Dag Eigil: Svidd skinkestek (repost)

Sommeren er over, og mens vi har den friskt i minne passer det kanskje med en aldri så liten reposting av følgende sommerlige tekst med minner fra den gang da:

Faderen var en snill fyr, som stort sett ikke visste det beste han skulle gjøre for kone og avkom, og helst trodde godt om alle. Eller i alle fall de fleste. Han bar på en måte en del av barnet i seg gjennom hele livet, på en fin, men tidvis påfallende troskyldig måte.

Faderen var industrimekaniker. Altså ikke motor- eller bilmekaniker, men den sorten mekaniker som drev og reparerte på støvete og til dels skitne industrimaskiner. En skikkelig, arbeidets adelsmann, som nok måtte ta sin del av tunge tak som røynet bak. Og selvfølgelig, den typen arbeidstaker som definitivt hadde behov for å dusje på jobben etter endt arbeidsdag. I skikkelig, halvnedsarvet fellesdusj, sammen med mannfolk av allehånde størrelser og fasonger. Hvilket gav utgangspunkt for omstendigheter som han stadig vekk hadde glede av å kommentere, gjerne ved middagsbordet.

En gjenganger i så måte var alle de hvite, og for en del kollegers vedkommende, også kvisete og hårete, rompene han der nødvendigvis måtte observere. Og over kjøttkakene eller seibiffen der hjemme kunne han komme med betraktninger om dette temaet, mer eller mindre detaljerte, helst mer. Til moderens irritasjon, og avkommets latter. Ikke minst det der med den intense hvitheten. Solbrune mannfolk, sydenbrune over det meste av kroppen, men så var det den der lettmelkshvite rompa med tilliggende herligheter, da. Tenke seg til, der kom de rett fra Sydens sol og varme, eller fra en solrik, norsk sommerferie, om rompene var fortsatt hvite som et nyvasket laken. Påfallende, rart, ja, nesten skammelig. Var det ikke så at det var nakenstrender der i Syden-land? Men når sant skulle sies, så kunne faderen ikke skryte av å ha noen spesielt brun rompe selv. Han skilte seg ikke påfallende ut i forhold til sine dusjende arbeidskamerater.

Dette aktet han imidlertid ved en anledning å gjøre noe med. Faderen kunne være en handlingens mann. Han og moderen likte å dra til Syden, men de fant seg liksom aldri helt til rette på nakenstrendene. Så han gikk og fant fram den gamle ”høyfjellssolen” fra den gang da, og tenkte vel som så at noen daglige minutter med steking av skinkene foran denne nok ville gjøre susen. Så han kommanderte samtlige andre ut av stuen, låret ”storseilet”, plugget inn høyfjellssolen, og la seg godt til rette på teppegulvet på noen puter….og sovnet. Og siden det var fint vær og mye annet å gjøre, glemte vi både høyfjellssolen, faderen og skinkene hans for en stund. Men etter en stund kom vi på ham. Dvs. at moderen kom på ham. Hun var urolig, siden faderen fortsatt ikke hadde vist seg ute, og gikk inn. Og der, på stuegulvet, lå faderen og snorket, mens høyfjellssolen på full guffe fortsatt stekte hans etterhånden lilla akterspeil.

”Halloooo! Ligger du her ennå?” Faderen kom seg beskjemmet opp, og oppfattet etter hvert på en smertelig måte hva som hadde skjedd. Skikkelig solforbrenning på et sted der solen normalt aldri fikk skinne, og etter hvert blærer, avflassing og brannsår. Skikkelig svidd skinkestek. Han kunne knapt sitte eller ligge med velbehag på dagevis, sågar uker. Den dag i dag lurer vi på hva han sa når ha skulle i dusjen. Faderen fortalte fortsatt mye rart etter dette. Men å sole rompa gjorde han aldri mer.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , ,

4 comments


  1. avatar writella

    HAHAHAHAHAHAH!!!!!! jommen godt han ikke fikk rompekreft av det der!!! De gamle”sol”-lampene var jo nærmest en slags “mini-Tsjernobyl”, skikkelig farlige!! hahahahah

    Ja, de der greiene var helt fryktelige. Men det var ingen som tenkte på verken hudkreft eller annet slikt på den tiden. :-)





  2. Hehe…. og jeg som tenkte jeg skulle få noen middagstips siden jeg skal ha skinkestek i morgen. Men den gang ei. Må slutte å la meg lure av overskriften…. :-)

    Vel, slik kan deg gå. Ikke akkurat egnet til å gi matlyst, den der teksten. Dog er det en sann historie fra virkeligheten. Som en morsom sjel en gang sa: Skinkene fins der man mist venter det :-)





  3. Åhhhhh au, au, au….
    Men jeg greide ikke å le likevel da 😉

    Men vi jo skikkelig av det der. I alle fall i ettertid. På den annen side varte det en stund før faderen begynte å se det humoristiske i det… hva det nå kan kommer av! :-)





  4. Åhekkan, hele rompen må ha vært et eneste illrødt, verkende sår. Jeg viser medynk og sier AU 😛

    Ja, det var nok et skikkelig tilfelle, det der. Egentlig burde han dratt sporenskrevs til legevakten, men så var det den stoltheten, da. :-)





Leave a Reply