Dag Eigil: En fyldig og moden herre lar seg frustrere av jaktskryt

Hjortejakt

Selv om vi liker å ta oss en tur ut i skog og mark fra tid til annen, og nye så vel skogens ro som ko-ko, så kan vi nok ikke si at vi er direkte begeistret for den formen for friluftsliv som kalles jakt.  Joda, vi vet det der om å høste av naturen også når det gjelder vilt, og vi er bestemt  ingen vegetarianer.  Vi har også latt oss belære om at det er fornuftig å høste av naturen og på den måte redusere bestanden, som ellers vil bli for stor.  Med det til følge at mange dyr ville dødd uansett.  Men vi liker ikke tanken på jakt, urban som vi er.  Vi er også fullt ut klar over hvor kjøttet kommer fra, også det som er å få kjøpt i butikken.  Egentlig ikke helt bra, det der.  Vi antar at dersom vi og vår hustru – velsigne henne – hadde fått oss en skikkelig omvisning på Agro eller Fatland, så ville vi muligens vurdert et vegetarisk kosthold.  I alle fall for en stund.  For det er jo gjerne med kjøtt som det er med kald melk etter hjemkomst fra utenlandstur: “Må ha det, bare må ha det!”. 

Men like fullt lar vi oss frustrere noen smuler av et oppslag i dagens utgave av Haugesunds Avis, der en ung jegerkjekkas fra Sveio poserer med lyddempet jaktrifle sammen med tre nyskutte hjorter!  Det er nemlig så at jaktsesongen på hjort begynte i går, og for den unge jegermand startet den på beste vis, med tre felte hjorter på fem minutter!   Han kan fortelle at han stilte seg alene opp på post rundt kl. 04.30 i går morges, i et område hvor det ikke pleier å være så mye hjort.  “Etter et par timer kom likevel tre hjorter mot meg.  De var nok blitt skremt av en hund”, forklarer den unge jegeren.  Det var en spissbukk og to koller som stilte seg opp rett ved jegerens post. “Jeg skjøt bukken først, og ofte fører slike skudd til at de andre dyrene rømmer. Men disse kollene sprang derimot forfjamset rundt på stedet uten å stikke av gårde, derfor kunne jeg felle dem også”.

Helt sikkert greit nok, og en stor jaktopplevelse for den unge herremannen.  Men selv klarer vi liksom ikke helt å glede oss over slikt, urban og teit som vi sikkert er.  Nei, vi liker ikke jakt.  Det er simpelthen ikke vår greie.  Og for å si det slik: Vår sympati er på hjortenes side!

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , , ,

12 comments


  1. Vi er ikke så altfor overbegeistret for jakt selv, selv om vi faktisk tok jegerprøven for noen år siden. Og det har nok mere med hvordan mange jegere oppfører seg enn akkurat jakten i seg selv…

    Ja, du har nok et poeng der også. Akk ja. Nei, vi har ikke jegerprøven selv… 😀





  2. Det finnes jakt og så finnes det jakt.. på samme måte som det finnes jegere.. og jegere!! hmmm.. jeg har vel sympatien på samme sted som deg,Dag Eigil!

    Ja, selvsagt er det forskjell på folk, og så også med jegere. Men alligavel…vi holder med hjorten!

    Hyggelig at du er tilbake, og gratulerer med vel overstått! :-)





  3. Jakt har aldri facinert her heller….men det må vel jaktes litt for å holde riktig bestand 😉

    Det er noe der som vi ikke helt liker, nei. Men vi forstår argumentet med å regulere bestandene. Uansett, dreping ligger liksom ikke helt for oss. :-)





  4. Liker bedre å jakte med kamera jeg også.

    Det må jo skytes litt, jeg skjønner det. Men jeg har ikke det minste i mot at kjøttet kommer i firkantede pakker. Dobbeltmoral er også moral! 😉

    Vi foretrekker også kamerajakt framfor geværjakt og døde dyr. Men kjøtt liker vi jo…hmm. Vanskelig, det der. :-)





  5. avatar Gårdskaren

    Hver sin smak. Har mange utrolige naturopplevelser på jakt. Ikke nødvendig og skyte hver gang. Det er også spennende med sammarbeide mellom hund og fører. Og mat som ikke har vært vacumpakket smaker desidert best.

    Hmmmm. Fine tanker, det der. Og vi har på en måte sans for det, også. Nå har vi vel ikke spist så veldig mye vilt i vårt liv, men vi kan tenke oss at det smaker bedre enn ferdigpakket sau, for eksempel. :-)





  6. Heia hjorten!
    Tenk om han kunne tatt bilde av dyrene istedet, da kunne han”skutt” nye bilder av dem gang på gang i nye vinkler. Nå er de finito med en gang de tre der.
    For en ond hobby.

    Man kan riktignok spise dem når de er skutt, i motsetning til når de er fotografert. Men vi er skeptisk til jakt uansett. Lev og la leve! :-)





  7. Vel vel, de døde nå fort iallefall og i sitt rette element! 😀

    Et viktig poeng, Red. Det er noe fortrøstningsfullt i det. :-)





  8. Heller viltkjøtt som har levd fritt og lykkelig enn triste okser og griser… men vi har særs lite sans for slik jakt som helst bør gå under “slakt” med de tidsinterevallene… Nei, det har vi ikke sansen for, nei.

    Joda, det kan være greit å tenke på at de dyrene har levd et fritt liv naturen hele livet, før de opplever en dårlig dag. Noe annet enn slaktedyr. Men alligavel… akk ja. :-)





  9. Det er et nydelig kjøtt i alle fall :)

    Det er det nok, vet du. Men skikkelig viltsmak. Akk ja. Kanskje det hadde vært best dersom de hadde smakt vondt? :-)





  10. Det hadde nok vært best for hjorten ja 😀

    Men på den annen side er det jo godt med en god viltstek, også:-)





  11. Det er jo som (ut)(h)gjort at de og deres velsignede hustru t.o.m. vurderer vegetarisk kosthold! Må ikke ete opp foret for søre små harer og kaniner må vite, da disse så klart da vil sulte ihjel.. og kjøtt fra nevnte dyr er jo SÅÅ godt, syns vi u-urbane barbarer som vi er :-)





  12. Argh, ikke provoser meg nå som jeg ikke har tid til å skrive da mann…
    Et lykkelig liv i frihet må da virkelig være å foretrekke fremfor et trist liv på bås vel?





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *