Dag Eigil: Svømmeopplæring i gamle dager

Vi som har levd en stund, vet selvsagt at det kunne være tøffe tak før i tiden.  På det glade 60-tallet, for eksempel. Da var det mye rart som kunne skje. Ta nå dette med svømmeopplæring. Det var slett ingen spøk, men snarere en dans på nevroser.  Som den legemliggjøringen av selve vannskrekkens ide som vi var, måtte det temmelig harde tiltak til før vi lærte å svømme.  Slik sett lærte vi vel ikke å svømme skikkelig før i 12-årsalderen, da faderen tvang oss, under høylydte protester, ut i det etterhånden kjølige vannet i Badedammen eller på selveste Sørnes friluftsbad i september.  Han hadde funnet ut at nok var nok, og at det var tid for tøffe metoder.

Men først ble det forsøkt med mer lempelige midler.  Vi ble nemlig sendt på svømmekurs i regi av Frisinn, noe som gikk for seg i det store og flotte badebassenget ved St. Svithun skole.  Dette var den gang da, for skikkelig lenge siden, da det var orden på sakene.  Svømmekurs for gutter en dag, og for jenter en helt annen dag. Ikke noe slinger i valsen der i gården.  Dette hadde imidlertid sine fordeler.  I renslighetens og hygienens navn kunne man da nemlig kreve at disiplene skulle stille nøgne i bassenget.  De ulekre og helt sikkert fæces- og urinbefengte badebuksene kunne vi bare la ligge hjemme.  Her var det av med fillene, en grundig dusj, og deretter oppstilling langs bassengkanten i bare nelliken.  Nakne og renvaskende skulle man stille til møtet med det våte element. Disiplenes bluferdighet ga man blanke blaffen i.  På den annen side var det likt for alle, og etter en stund ble vi jo vant med at det skulle være slik. 

Svømmeundervisningen var rimelig lemfeldig.  Vi følte at vi fikk lite hjelp, men på den annen side var det jo kjekt å plaske rundt i bassenget, trygt og godt, med diverse flyteremedier på kroppen.  Og etter hvert lærte vi jo selvfølgelig å svømme noen tak, også. Men altså ikke godt nok, mente faderen.  Og i ettertid kan vi ikke annet enn å gi ham rett i det.

Men en dag ble svømmetimen abrupt avsluttet, lenge før tiden.  Det kom nemlig utilbørlige utslipp i bassenget, og det av den løselige, anale sorten.  Vi hadde tatt en pause i våre bestrebelser udi svømmekunsten, og satt på bassengkanten.  I vannet nedenfor oss kunne vi beskue en av våre meddisipler, som antok et stadig mer påfallende ansiktsuttrykk.  Anstrengt, på en måte.  Her var det tydeligvis saker og ting som presset på, og som ikke kunne holdes tilbake. Og plutselig ser vi en brun sky spre seg i vannet. Badevaktene hoiet og kommanderte ”alle på land”, noe de fleste ikke hadde problemer med.  Spesielt de som befant seg nær skittsprederen.  Den stakkaren det gjaldt, var ikke spesielt høy verken i hatten eller andre steder etter dette.  Og etter det vi senere lot oss fortelle, var det påbudt med badebukse ved neste års svømmekurs.

Hvordan det gikk med oss og svømmingen? Jo takk, bare bra.  Faderens tøffe metoder i det høstlige vannet gjorde susen, og vi tok til og med svømmeknappen. Vi fikk endatil svømmediplom, underskrevet av selveste Hasiv, ”til minne om det året du lærte å svømme”.  Vi har diplomet ennå.  Og hver gang vi ser det, kommer sterke minner om Frisinn, faderen, vann og svømming.  Og litt til.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , , , , , , ,

7 comments


  1. Nå forventa jeg heller en snickers, jeg… det der var jo virkelig hakket verre… og vi ble også oppmerksomme på at skolen het St. Svithun… Si meg, når ble Sjalle opphøyet til St???? 😯 Eller tar jeg helt feil????

    Vet nå ikke helt det med Sjalle og helgenstatus, men hvem vet hva som kan skje en gang? :-)

    St. Svithun er Stavangers skytshelgen. Og skolen finnes fortsatt. Den er stor og imponerende, og relativt nyoppusset! Episoden var ekkel, ja… :-)





  2. Vi antar at De siden har greid å holde hodet over vannet? 😆

    Ja, det har vi. Selv om det har holdt hardt mange ganger…. :-)





  3. Uæh! Det er bra det har gått fremover med svømmeundervisningen. Men dessverre kan jeg opplyse om at det enda skjer uhell av den typen der, til tross for at det er påbudt med både badebukser for alle og “bleiesvømmebukser” for de aller minste.

    Og da er det jo ikke annet å gjøre enn å tømme bassenget for folk og sette i gang en gedigen renselsesprosess da. Det tar forøvrig tre timer å gjemmomrense et normalt badebasseng, og nesten like lenge for svømmeinstruktøren å komme ut av dusjen etter slike episoder…

    Skulle nok tro at denne typen uhell fortsatt var aktuelle, ja. :-)
    De måtte nok rense bassenget den gangen, også. Grundig og lenge! :-)





  4. Hihi, kan fort lære å svømme i sånne situasjoner :)

    Ja, må man, så må man! Man lærer seg i det minste å ha respekt for vannet! :-)





  5. Som vi säger på svenska: Simma lugnt! Men visst var det hårdare tag förr.

    Det var mye som gikk an før i tiden, vet du. Du husker kanskje noen anekdoter selv også? :-)





  6. avatar Abi

    Å steike, var det lov??? Nakne?? Herregud stakkars. IKke rart gutten dreit seg ut, forstår han godt jeg :)

    Det var ikke bare lov, men krav om nakenhet! Yess Sir! Ikke helt bra, men vi overlevde. Akk ja. :-)





  7. Uff da, stakkar den uheldige. Av og til spiller naturen oss vonde puss…..

    Godt å kunne å svømme. Måtte tvang til for å få meg til å svømme også. En veldig bestemt dame, som kommanderte meg, husker jeg. Men det hjalp 😉 Men noen livredder i vannet/sjøen er jeg ikke.

    Vi kan vel heller ikke si at vi er som en fisk i vannet, akkurat. Vi har glede av å svømme og bade i skikkelig temperert vann, under rolige forhold. Men noen dykking og snorkling er ikke for oss! :-)





Leave a Reply