Dag Eigil: Velmodnede mennesker på dannelsesreise til Indokina. Første bolk: Ho Chi Minh City.

 

Vi vil ikke på noen måte utelukke at enkelte der ute allerede har fått med med seg, men både vi og vår hustru – velsigne henne – liker å reise.  Nå er det nok ganske så mange som er langt mer bereist enn oss, men vi har da vært noen steder vi også.  For å si det som tyskerne når de snakker engelsk: “We’ve been around a bit”.  Når vi er ute og reiser, har vi sans for å besøke litt fjerne og eksotiske steder.  Det kan gjerne hende at vi støter på noen nordmenn der vi farer frem, men for å si det slik: Sjansen for å støte på naboer eller kolleger er relativt små. Ikke det at vi har spesielt store motforestillinger mot å reise i Europa eller ta en sydentur, men ikke hvert år.  I år hadde vi og vår hustru – velsigne henne  – og vår reisekamerat Mr. T., bestemt oss for nok en gang å beære det tidligere Fransk Indokina med vårt besøk.  For tre år siden var det Kambodsja som kunne sole seg i glansen av vårt nærvær, og dette var en så positiv opplevelse at vi i år besøkte oss for å besøke Vietnam og Laos, selvsagt med en uunngåelig svipptur innom Thailand. Vi forlot hjemlandet lørdag 26. juni, og kom hjem igjen torsdag 15. juli.  Det ble tatt en hel del bilder, både elektonisk og på film, og vi vil i det følgende gjøre et skjønnsomt utvalg blant de elektroniske sådanne.  Det er endatil mulig at vi kommer til å supplere med skannede film-bilder etterhånden.

Turen nedover til Det fjerne Østen gikk helt uproblematisk.  Det eneste negative måtte i så fall være at vi reiste på Economy Class med SAS tur – retur Stavanger – Bangkok.  Vi forstår at SAS har fått merke finanskrisen, og her har de virkelig skåret til benet hva gjelder service.  Det dreide seg riktignok om night flight begge veier, men på en interkontinental avgang venter man kanskje litt mer.  Vår venn Mr. T. sa det i grunnen på en treffende måte:  “Eg vil helst unngå å reisa med SAS neste gang!” 

Første reisemål var Ho Chi Minh City, en by mange kjenner som Saigon.  Byen var hovedstad i det tidligere Sør-Vietnam, og framstår som en moderne millionby (ca. 8 millioner)  i vekst, med stor byggeaktivitet, relativt vestlig av karakter. Trafikken er heftig og kaotisk, og rimelig farlig for besøkende som ikke er vant med slikt. Mange biler, og  svermer av motorsykler.  Skilt, fotgjengeroverganger og fortauer tas det særdeles lite hensyn til, det er tut og kjør.  Det eneste som respekteres så noenlunde, er trafikklysene.  Men det er rart hva man venner seg til, selv i 40 graders varme.  Så det er bare til å legge i vei, utstyrt med medbrakte vannflasker og utsikt til vannhull innen rekkevidde.

Pir ved Mekongfloden, Saigon (Small)

Pir ved Mekongfloden, Saigon

En av de første turene vi tok, var til det såkalte Ho Chi Minh-museet.  For å komme dit, må man foreta en hasardiøs gatekryssing med hjelp fra sykkeldrosjekjørere og folk med håndkjerrer.  Deretter en svett spasertur langs Mekongflodens havneområde, og over en bro.  

Hustruen og Mr. T. studerer bykartet ved Mekongfloden, Saigon (Small)

Vår hustru – velsigne henne – og Mr. T. studerer bykartet på vei til Ho Chi Museet.

Det var nødvendig med diverse kartstudier før vi fant ut hvor vi skulle gå.

Kolonistil og glass og betong i Saigon (Small)

Selv om Ho Chi Minh-byen nok kanskje ikke er fullt så glatt og moderne som for eksempel Bangkok, blir det tydeligvis stadig flere moderne høybygg av glass og betong også her.  I Ho Chi Minh-byen er det flotte bygg i kolonistil og moderne glass og betong i mer eller mindre skjønn forening. Byggeaktiviteten er stor, noe som vitner om at dette dreier seg om et land i økonomisk vekst.  Etter det vi har lest, har Vietnam en økonomisk vekstrate som er på høyde med Kina.  Selv om landet er en folkerepublikk, har det vært markedsøkonomi i landet siden 1986.  For en besøkende virker kommunismen i så måte ikke direkte påtrengende. Det eneste vi la merke til, var at vi ikke kom inn på Facebook.

Byggetomt ved Mekongfloden, på vei til Ho Chi Minh-museet (Small)

På veien mot Ho Chi Minh-museet passerte vi en byggetomt i forbindelse med havneområdet. Den lyserøde bygningen i bakgrunnen er selve museet, spaserturens mål.

Bro og havneområdet ved Mekongfloden, Saigon (Small)

I Ho Chi Minh-byen er Mekonfloden et viktig havneområde, med store dimensjoner.

Ho Chi Minh-museet i det fjerne (Small)

Ho Chi Minh-museet er en flott bygning, omgitt av en rimelig velholdt park.  Ho Chi Minh, “Onkel Ho”, er fortsatt gjenstand for sterk persondyrking i Vietnam.

Vietnamesiske flagg (Small)

Og for at ingen skal være i tvil: Vietnam er fortsatt en folkerepublikk!

Blomster og moderne skyline i Saigon (Small)

Fra Ho Chi Minh-museet kan man nyte synet av tropiske blomster og en etterhånden moderne skyline.  Inne i museet var det dessverre fotoforbud, uvisst av hvilken grunn.  Men utstillingen dreide seg for det meste om plakater og fotomontasjer om “Onkel Ho” og hans heltemodige innsats og mangslungne gode gjerninger. 

Sandaler

Vi dristet oss imidlertid til å ta et kjapt mobilfoto av Ho Chi Minhs sandaler, utstillingsgjenstander av den mer kuriøse sorten.

Ho Chi Minhs tropehjelm, skjorte og jakke

Eller som her, Den store leders velbrukte tropehjelm, skjorte og jakke. “Onkel Ho” var en mann av folket, og nøysomhet var en dyd.

Gjenforeningspalasset

En annen interessant bygning vi besøkte under vårt besøk i Ho Chi Minh-byen, var det såkalte Gjenforeningspalasset. Dette berømte bygget tjente fungerte som presidentpalass for den sørvietnamesiske presidenten, og til dels også som amerikansk ambassade. En stor bygning med stor hage, omgitt av et gjerde. De observante av dere kjenner den muligens igjen.  Det var fra denne bygningen at den berømte helikopter-evakueringen fant sted i 1975, da amerikanerne og noen tusen nervøse sørvietnamesere ble evakuert før tanks fra den nordvietnamesiske frigjøringshæren braste inn gjennom porten.  Helikopterne landet på plattingen på toppen.

Utsikt over hagen fra Gjenforeningspalasset, Saigon

Flott utsikt over velstelt hage fra Gjenforeningspalassets tredje etasje.

Porten, Gjenforeningspalasset

Den kjente porten foran Gjenforeningspalasset, der…

Tanks gjennom porten 1975

…dette skjedde amerikanernes begredelige evakuering i 1975.

Gatestemning Saigon

Vanlig gatestemning i Ho Chi Minh City.

Heftig trafikk i Saigon

Heftig trafikk! Vi kan vel ikke si annet enn at trafikken i Vietnams byer er rimelig hektisk, og vi nøler ikke med å karakterisere den som livsfarlig.  En vanvittig blanding av biler og motorsykler, tut og kjør. Overalt, også på fortauene.  Det er tydeligvis helt greit, en del av kulturen.

Motorsykkelsverm

Det eneste man respekterer så noenlunde i trafikken, er lyskryss. Der bygger det seg raskt opp en hissig sverm av motorsykler ved rødt lys, og det er ikke tilrådelig å befinne seg midtveis i gaten når det skifter til grønt.

Kirke og postkontor

En annen berømt bygning i Ho Chi Minh City er postkontoret.  En flott bygning i fransk kolonistil, som fortsatt er i bruk som postkontor.  Det ligger like i nærheten av den katolske kirken Notre Dame de Saigon, som vi ser et utsnitt av til venstre i bildet.

Postkontor inne

Inne i Postkontoret kan man forrette sine postale ærender under det beroligende blikket fra Ho Chi Minh oppe på veggen. Betryggende.

Notre Dame de Saigon ekst.

Etter en slik postopplevelse følte vi selvsagt behov for åndelig styrke, så vi satte kursen mot Notre Dame de Saigon.  Kanskje ikke like imponerende som Notre Dame de Paris, men som gjerne sier, alligavel.

Notre Dame de Saigon int.

En riktig så pen og pyntelig kirke.  Muligens litt enkelt interiør, all den tid dette er en katolsk kirke, men stemningsfullt likevel, og forhåpentligvis egnet til å gi de troende ro til bønn og åndelig påfyll.

Vietnamesisk kaffetrakter

Etter all denne byvandring var det på tide med en kopp skikkelig kaffe, i tillegg til kjøligere drikke. Og kaffe ble det.  Den merkelig utseende innretningen oppå kaffekoppen er en spesiell kaffetrakter, og når vannet har runnet igjennom og ned i koppen, resulterer dette i et vanvittig sterkt kaffebrygg, nærmest som tjære.  Espresso er ingenting i forhold.  Helt utrolig, må bare oppleves. Vi har ellers lest at Vietnam er verdens nest største produsent og eksportør av kaffe.  Merkelig, det der.  Men ellers er Ho  Chi Minh-byen vel verdt et besøk.  Det er moderne og spennende by, endatil med Hard Rock Cafe.  Og med dette avslutter vi vår lille fotoreportasje fra Ho Chi Minh City, selv om vi nok kan finne på å supplere med et par bilder etter hvert.  Neste reisemål: Det idylliske badestedet Phan Thiet.  Følg med, følg med!

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , ,

8 comments


  1. Har slitt med vg de to siste dagene her ja………..

    Ikke noen bombe, akkurat. Men ellers kan det se ut til at bildene våre faktisk er litt for store her…akk ja. Krymping er nok påkrevd.





  2. avatar Anne Marie Dranger Bachen

    Hvordan krymper en bilder? Må en ha et spesielt program?
    Ellers glær æ mæ te resten av fortellinga og bildan. Mangestjernes dette.

    Et irriterende problem, dette med bildestørrelsen. Men vi får det vel til. Har fått mange gode råd fra medbloggere nå. Ellers takk for hyggelig kommentar. :-)





  3. Får håpe du får det til, for jeg vil veldig gjerne se bilder :)

    Håper også at vi får det til for oss med de der bildene. Burde ha tenkt på det i forkant, og justert kameraet deretter. Trodde dette i grunnen var gjort. Men så feil kan man ta. Skal forsøke med noen bilder snarest.. :-)





  4. Ser fram til fortsettelsen Dag Eigil.

    Har svart deg på neste innlegg angående nedjustering av filer.

    550px i bredden med 72 dps (litt usikker på betegnelsen her)
    Bildefilene er helt ok i størrelse rundt 100kb, men det kommer jo litt an på utgangsstørrelse.

    Flotte greier, og takk for svar. Har nå mottatt diverse sikkert helt probate råd, og skal prøve å legge ut et par-tre bilder. Vi snakkes! :-)





  5. Der var du, med bilder :) Kjempeflott! Også så flink du har vært, som har fått det til :)

    Ja, takket være gode råd fra flinke medbloggere har vi nå på en måte knekket koden hva gjelder bildekrymping. Men det er kanskje like lurt å stille inn kameraet på webkvalitet allerede i utgangspunktet. Får prøve å huske det til en annen gang. Har ellers brukt en del mobilbilder. De fungerer helt greit. :-)





  6. Masse arbeid med å gjøre om str på bildene, men er glad du gjør det for oss:)

    Det kan lett bli en del arbeid, ja. Men Bambi kom med et meget godt og velfungerende råd om bildekrymping, som fungerer fint. Ellers er det hyggelig med bildeinnlegg. Arbeidet går litt tregt, men det skyldes like gjerne VGB-problemer og problemer med Telenors elendige mobile bredbånd. Deres siste oppgradering av driverprogramvaren stinker, for å si det slik… :-)





  7. avatar Hustruen

    Kult med bilder! :-)
    Istedet for å oppdatere dette allerede lange innlegget når du legger inn nye bilder, er det vel like greit med ny bolk når du legger ut nye bilder, sånn at man ikke må scrolle seg til kjedsomhet. Størrelsen her er helt grei for formålet.

    Joda, bildene fungerer nok kanskje greit til formålet likevel. Kunne kanskje vært en smule større, men det får stå sin prøve. Er nå ferdig med første bolk, og vil begynne å lage bildeinnlegg fra Phan Thiet om ikke så lenge. Har supplert med en del mobilbilder. Det er jo mulig at man kan bruke bilder direkte fra FotoKnudsen, skal sjekke dette. Men de mobilbildene vi har funnet og brukt, fungerer fint. :-)





  8. avatar Starlett (ufrivillig fralogget )

    Veldig spennende og interessant å lese.
    Men bildene er ikke for store.

    Jeg synes de kunne ha vært større. 😉

    100 – 150 kb kanskje?

    (Kanskje de var større tidligere?)

    Det er sikkert på grunn av det mobile bredbåndet at det tar så lang tid å laste opp bilder, for ut fra min erfaring er mobilt bredbånd og bilder en nesten håpløs kombinasjon.

    Men med vanlig bredbånd har jeg aldri problemer med billedopplasting, så fremt VGB fungerer, vel å merke.

    Nå ble jeg ufrivillig avlogget, har ikke logget meg selv ut, skjønner ikke hvorfor, men håper at kommentaren går gjennom.

    Ser frem til flere innlegg fra turen. :-)

    Hei og hopp, hyggelig at du stikker innom! :-)

    Joda, bildene var nok ganske så store i utgangspunktet, og lot seg derfor ikke laste opp. Vi burde sjekket kamerainnstillingene på forhånd, men vi antok nok dessverre at dette med bildekvaliteten var ordnet allerede. Så feil kan man ta. Her burde nok bildene vært større, men uopplyst som vi er om slikt, måtte vi bare gjøre noe for å komme i gang. Vi skal forske videre i bildesaken. Ellers kommer vi nok til å legge ut flere bildereportasjer om ikke så svært lenge. Og i aften later det til at det mobile bredbåndet virker en smule mer stabilt. Endatil på en lørdag. Du verden… :-)





Leave a Reply