Dag Eigil: Streikevaktens gleder

Streik

Ja, så kan vi atter en gang glede oss oss over at streiken er over for denne gang.  I morgen kan vi atter en gang tre inn til vårt arbeidssted ved Lærdommens høyborg ute ved fjorden.  Der kan vi hilse hyggelig og vennlig på hver i sær av våre kolleger som ikke har vært i streik, vel vitende om at vi atter en gang har vært med og kjempet for Den gode sak også på deres vegne.  Ja, er nærmest så vi stråler av stolthet.  Men der er vel gjerne slik at noen må holde hjulene gående mens andre er ute i striden.

Streik er stort sett kjedelig, men noen gleder er det tross alt å finne også i en slik situasjon.  La oss nå for eksempel ta dette med streikevakt.  Man ikler seg gul refleksvest oppå Unio-skjorten, og så gjelder det så se mest mulig miserabel, underbetalt og streikende ut.  Hvilket ikke trenger å være så vanskelig, i alle fall ikke dersom man har morgenvakten.  For riktig å understreke det miserable elementet, ankommer vi pr. scooter.   Og så sitter vi der og småprater, da.   Inniblant må vi besvare spørsmål fra mer eller mindre bekymrede disipler, som har fått avlyst eksamen eller lurer på når standpunktkarakterene kommer.  Og vi smiler og  sier at streik er streik, og at det helst vil gå bra. 

Her en dag skulle vi avløse en streikende lektorkollega, en for alle formål dyktig, dannet og sjarmerende dame fra øverste hylle.  Praten gikk lett og uanstrengt, og i befippelsen glemte hun rett og slett å ta av seg den gule refleksvesten før hun iførte seg ytterjakken, eller skal vi heller si kappen.  Og hvem vet, hadde vi ikke sagt fra, hadde kanskje damen spradet ned til byen, steget inn på lokaltoget og streikevaktet seg hele veien hjem. 

I dag morges var det atter en gang vår tur til å stå streikevakt, sammen med en hyggelig og normalt meget korrekt kollega.  Pratingen og diskusjonen nådde etterhånden slike høyder at selveste rektor fant det nødvendig å manifestere seg på trappen og hysje på oss.  Vi forstyrret nemlig en klasse som hadde eksamen. 

Men egentlig tilhører jo vi pedagoger en særdeles pliktoppfyllende rase.  Vi vet jo stort sett ikke det beste vi skal gjøre for våre kjekke disipler.  Vi kan kanske se skumle ut der vi sitter, og streik er jo egentlig ikke hyggelig.   Men egentlig har vi jo litt dårlig samvittighet.  Det er ikke utenkelig at de streikende pedagoger har gått omkring med kritt i lommene, og liksom koser med det.  Dessuten liker jo pedagoger å prate, og etter en periode med streik føler vi oss nesten som Askeladdens gode hjelper, han som kunne blåse ut atskillige somre og vintre.  Og dersom streiken hadde blitt ablåst tidlig på dagen, er det ikke utenkelig at pedag0gene hadde vært klare til å løpe tilbake til  klasserommene umiddelbart, mens snakketøyet gikk uavlatelig. 

Og i tastende stund er altså streiken over.  Overgangen blir nok tøff, enda godt det snart er tid for en velfortjent ferie.  Kanskje det hadde vært greit med litt nedtrapping, for eksempel med å ta med streikeskjorte og streikevest med hjem, finne fram fluktstol og kaffe og annet hva hjertet måtte begjære, sette seg til i hagen eller på terrassen og fortsette streiken på hjemmebane?  Nei, kjære, i dag gjør vi ingenting, null, nada?  Noe å tenke på, kanskje.  Men vi vet ikke om det hadde vært så lurt…. :-)

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , ,

4 comments


  1. Og da er jo selvfølgelig spørsmålet: var det verdt det? Hvor mye mer fikk dere enn om dere ikke hadde streiket? For noe hadde dere jo unektelig fått da også…

    Det er nok snakk om prinsipper og fordelingsordninger. Noe ble nok oppnådd, og vi får studere dokumentene og tabellene. Streik er vel ellers et kampmiddel som virker best når det ikke brukes, er det noen som mener. :-)





  2. Vel overstått! Det ble vel en ganske bra øvelse i samhold og solidaritet dette.
    Personlig mener jeg streiken burde vart lengere, for et bedre resultat. Jeg er ikke i samme tariffoppgjør, men resultatet kunne kanskje blitt bedre.
    Vi må derimot ta i betraktning at i andre land i Europa streiker de for å beholde nåværende lønn der, i stedet for nedgang i lønn.

    Vel, la oss uansett håpe at streiken var verdt innsatsen, i alle fall for de fleste. Men noen grupper, heriblant de langtidsutdannede, føler nok at resultatet ikke er godt nok. Så spørs det om det hadde hjulpet å holde streiken gående lenger. Ellers er det vel så at vi her i landet enn så lenge lever i en beskyttet boble i forhold til andre europeiske land.





  3. *ler* koser med krittet i lommen? 😆 Den var god! Når sant skal sies, så må jeg si jeg har kost meg storveies i streikeperioden. Vi har hatt mye kjekt og hyggelig samvær 😀 Litt trist at det er slutt :( Men men, det er på tide å gakke seg i seng, skal jo tidlig opp i morgen til en forandring! Godt det snart er helg 😀

    Joda, vi spøkte litt med det der med krittet. Skal ikke se vekk fra at enkelte ihuga pedagoger virkelig gjorde det, også. :-)
    Men ellers gikk jo streiken rimelig greit. La oss håpe at i alle fall de fleste blir fornøyd med resultatet, da. :-)





  4. avatar Abi

    Man kan jo lure litt ang dette streikegreine. Fordi jeg leste her om dagen at når man tar for seg tapte inntekter i streikeperioden og hvor lite man faktisk har fått så tar det FIRE år før man har tjent inn det det kostet å streike. Hva er da vitsen?

    Og det som er artig er jo at alle som streiker tjener mye mer enn meg, men jeg har ikke streika i det hele tatt jeg :)

    Det koster penger en hel del penger å drive en streik. Men heldigvis har man rett på streikebidrag dersom man som fagorganisert blir tatt ut i en lovlig streik. Og her går det jo også på prinsipper.

    Det var også langt fra alle ved vår arbeidsplass som streiket, heller. :-)





Leave a Reply