Dag Eigil: Knoll og Tott

Siden vi er i gang med å mimre, trør vi like godt til med en historie til, denne gangen fra vår grønne barndom.  Vi var ute på øya som vi gjerne pleide å være i sommerferiene, og var på besøk hos tante K. med familie.  Vi og vår jevngamle fetter var ute og lekte og klatret i trær på gutters vis i den store hagen.  Ved garasjen stod vår onkel E. og vasket bilen på det mest omsorgsfulle vis.  Neste dag skulle hele storfamilien av gårde på stølsferie i eksotiske Hardanger, så det var jo klart at bilen måtte være skinnende ren.  Men så ble han da avbrutt midt i “akten” av at tante ropte at han måtte komme inn og ta telefonen.  Han skrudde av vannet, la fra seg slangen og gikk inn, og der inne ble han både lenge og vel.

Vi to Knoll og Tott-guttene klatret straks ned fra treet vi satt i, og gikk bort til bilen.  På med radioen, tut-tut-tut med bilhornet, på og av med lysene, heftig justering av setene og intense rattbevegelser.   Heldigvis løsnet vi ikke håndbrekket.  Men vi rullet ned vinduene, hvilket i denne historien er et sentralt poeng.  Etter en stund ble vi lei av å sitte i bilen, og forlot åstedet.  Bildørene ble lukket.  Så kom onkel E. ut igjen, plystrende og trallende, og skred atter en gang til verket.  Opp med slangen, og fullt trøkk med vannet.  Rett inn i bilen.  Reaksjonen var imponerende, og kjapp.  Mannen ble postkasserød i ansiktet, og utstøtte en kombinasjon av uartikulerte lyder og uhøvisk tale.  Far til Emil i Lønneberget kunne ikke gjort det bedre.  Vi to guttene stod ikke høyt i kurs.

Vi følte med ett abrupt behov for sceneskifte, og gikk til noen kamerater.  Det varte en stund før vi våget å komme hjem.  Bilsetene var fortsatt meget fuktige da vi kjørte av gårde neste morgen.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , , ,

7 comments


  1. 😆 Kan tenke meg at dere fant det forgodt å tilbringe noen timer et annet sted, ja!

    Ja, du har et poeng der. Tror i grunnen fortsatt at det var et godt valg. :-)





  2. Hei Dag Egil, jeg begynner å komme til hektene igjen, men må bare holde meg i regionen, så de veit hvor jeg er hen.
    Får være i fred, men må ta medisinen min inntil videre.
    Det er nå slik en gang at de lærde strides.
    Prøver å komme til mitt rette element, og er i bygda der jeg er oppvokst.
    Har noen politiske dilemmaer i hodet mitt, men prøver å ikke tenke så hardt på det.
    Artig at det er flere av de gamle igjen enda på bloggen, jeg føler meg ganske tom, men minnene strømmer på.

    Hei og hopp! Flott at du føler deg bedre, håper at det betyr at du ser lyst på saker og ting. Joda, vi er da fortsatt her, i alle fall noen av oss gamle bloggtravere. Håper du finner ut av sakene. Uansett, ha en herlig kveld, og en flott 17. mai. :-)





  3. Hehe :) Dette minner ad omveger meg om en historie som er blitt fortalt om meg da jeg i min barndom syntes det var stor stas å spyle pappas Vauxhall. Retorikken min var ikke helt på plass og jeg var visstnok ganske påståelig når jeg krevde å “få pule bilen” … og ikke skjønte bæret når de voksne lo så de skreik 😛

    Kan tenke oss at de lo, ja… 😆





  4. Grøss! Det er best å komme seg laaaaangt vekk når sånt skjer. Og tross alt var det han som vætte ut bilen, dere hadde jo ikke rørt selve avannslangen… 😈

    Nei, og det var jo egenlig litt av unnskyldningen. Dessuten skal jo voksne se slikt før de setter i gang.. :-)





  5. ..Men dere var jo søte, da.
    Barnlig lek er jo helt i orden.. At voksne heller vann inngjennom bilvinduer er jo en uting!!

    Knoll og Tott?
    Neida, Tipp og Topp! 😉
    K:)

    Helt klart, vet du! 😆





  6. Slike barnestreker må en regne med, og hvis han ikke hørte dere tuta med bilhornet så er det ikke noe rart han ikke så at vinduet var oppe :) Var han svært gammel?
    Jeg vil tro du ikke klaget på å sitte på et sete som var en smule rått dagen etter?
    :)

    Onkel E. var nok ikke spesielt gammel, men han var nok vant til at ungene fant på småstreker som biltuting. Dessuten var han nok opptatt med en viktig telefonsamtale i kraft av sin ledende stilling yrkesmessig. Men sint ble han. Og det er nok ikke helt utenkelig at vi guttene fikk finne oss i å sitte med våte rumpestumper i flere timer…. :-)





  7. Bilen ble med andre ord ren innvendig. 😉

    Ønsker dere en fin grunnlovsdag!

    På sett og vis så ble den jo det! Kos deg på den syttendes! :-)





Leave a Reply