Dag Eigil: Ski? Nei takk!

Vi muligens nevnt det før, men en god ting kan jo ikke nevnes for ofte: Vi simpelthen hater å gå på ski.  Vi avskyr snø, ski og vintersport i bortimot enhver avskygning.  Fra den tidligste barndom av har vi næret den største misbiliggelse til det meste som har med vinteren å gjøre, og tanker om barndommens påtvungne skoleskidager er fortsatt egnet til å gi oss hjertebank, kaldsvette og syreoverskudd.  Vintersport er etter vårt syn skadelig, ikke minst mentalt.  Vintersport framstår for oss som totalt ulystbetont, og frister omtrent like mye som å få utført en kombinert snorke- og hemorroideoperasjon, uten bedøvelse, utført utelukkende via rectum. Komplett med ringmuskeljustering.

Det må minst være 30 år siden siste gang vi gikk på ski.  Og selv da, i ung, voksen alder, var det ikke uten et element av tvang, som en del av vår pedagogutdanning.   Mange år siden sist, den gangen også.  Traumatisk.  Virkelig ille.  Blodsmak i munnen, fiskebensgang oppover uendelige bakker på bakglatte ski, knall og fall på rumpestumpen så vel som god, gammeldags tryning i hardpakket skaresnø.  Snøhuleovernatting etter ”grav deg ned i tide”-prinsippet.  Gangsperr, skrubbsår og blåveis.  Halsinfeksjon, forkjølelse og feber.  Latter fra ski- og vintersportsentusiastene.  Vi husker det godt den dag i dag.  Fy flate, så totalt motbydelig og nedverdigende.  Ski og skiutstyr ble senere kastet, og vi har aldri savnet det. Aldri mer!  Ikke så mye som en skistav, enn si en skitupp, vil noensinne bli akseptert innenfor vårt hjems vegger.  Visse fordeler er det da med å bli voksen og etterhånden velmodnet, og kunne bestemme selv! 

30 år siden, og det føles greit. Veldig greit.  Kanskje vi markerer jubileet med et godt glass XO til helgen.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , , ,

14 comments


  1. avatar Abi

    Jeg støtter deg. Bortover ski er noe skikkelig dritt. Skal det tas ski på beina i dette huset så er det nedoverski :) Ta deg en XO du :)

    Ja, og så har vi de forferdelige oppoverskiene, da! Bakglatte, selvfølgelig. Ingen XO riktig ennå, men freddan nærmer seg jo… :-)





  2. Du har min sterkeste medfølelse. I mitt hjem var det helt omvendt. Søndagens skitur var ukas høydepunkt. Pappa og undertegnede konkurrerte om å stå i de bratteste kneikene. Det var spesielt en kneik som var krevende. Rett ned og rett bortover. Hvis vi falt var det en ære å prøve en gang til….. He he… Dette likte du vel å høre, tenker jeg….
    I de siste årene har det blitt mindre og mindre skigåing, men for et par år siden kjøpte jeg meg nye sko og ski og i år har det blitt fire turer. Men jeg går kun når det er mellom minus 3 og 10 grader og silkeføre. Er litt kresen på det…

    Ja, etter som man blir eldre, blir man gjerne litt mer kresen. Stiller større krav, kanskje. Men i bunn og grunn: Hver sin smak! 😀





  3. Jeg har tatt den cognacen for deg, så du kan slippe både den og skiene :)
    Det er “bare” 20 år siden jeg gikk på ski og jeg husker det som det var igår. :(

    Skål! 😆

    20 år siden? Meget bra innsats, får man vel si. Vi kommer nok til å heve det der glasset selv, men først må det bli freddan! :-)





  4. Ikke en skitupp i hjemmet? Hva om jeg (hustruen) kjøper ski da?? Vel, sannsynligheten er nok liten.

    Husker en skoleskitur som den hissige historielæreren. Han hadde all makt i klasserommet, og jeg hatet historie pga ham. Men på skituiren hadde han null kondis, fikk snø i øyenene, klaget og peste og var rød i trynet og var på sammenbruddets rand. Så ski er farlig, ja.

    Vel, for sin bedre halvdel får man kanskje vurdere et aldri så lite unntak. :-)

    Ellers en rørende skitur-historie om historielæreren. Han hadde sikkert blitt presset til å være med.. 😀





  5. Får ikke logget meg på her i dag, men kan ikke annet enn bifalle dette innlegget til fulle 😀

    Vi takker og bukker på høfligste vis. Og nå funker visst systemet igjen…hmmm. Nesten urovekkende, det der. :-)





  6. Ingen smule tvang som barn bidrar til å friste med gjentagelse som voksen. Når skal de voksne som tvinger barna egentlig skjønne det????

    Ja, når skal de endelig SKJØNNE DET?? Det er nok tale om en tungnem materie, for å si det slik… 😀





  7. Vi er, som man på godt norsk sier “rightly fucked” ser det ut til. I snart ett døgn nå har VGB vist ræven sin til alle oss slitne bloggere.

    Det som skjer ser for meg ut til å være resultatet av en glipp, og det kreves bare at en utvikler (ikke en innvikler) ofrer noen minutt for å fikse dette. Men det skjer ikke.

    Ja, man kan til tider begynne å undre seg litt. Men nå funker det visst igjen, etter et døgns tid med snøffelgnøkking. :-)





  8. avatar zamoyski@from@Hell

    ***

    Mmm, ja, jeg kan heller ikke
    logge meg inn for å refigere
    teksten minb, hverken hjemmefra
    eller fra andre steder, hihi
    Men jeg er jo I Hades uansett
    og her trives jeg så Godt,
    hot, hot, hihi !
    Hugs Profesore
    HUgs Maestro

    *

    Men nå kommer vi plutselig inn igjen, vet du! Hades? Du verden! :-)





  9. Det er drøyt 25 år siden jeg gikk så mye som en meter på ski..! En god ting :) Når “Du skal være med”-talen kom så var det tide med en klar melding ut: “Da skal du altså få bære meg,-hele veien!” Etter det hørte jeg ikke mer snakk om tvangsskigåing.. 😉

    Et gullegodt innlegg,Dag Eigil! ¤endelig kom jeg forbi all gnøkkinga,sirup og feilmeldinger..¤ :)

    25 år siden siste skitur? Du verden, vi er imponert! Du viser meget gode takter her! :-)

    Ellers har visst den der hersens majoren gnøkka ferdig snøffelen sin for denne gangen…





  10. Da jeg var liten hadde jeg en tendens til å “glemme” å fjerne skia fra et sted hvor de garantert ville bli overlesset med takras.

    Hehehe..høres ut som et fornuftig tiltak, og det alt i ung alder! :-)





  11. Jeg gjorde ett forsøk for ca 20 år siden på Stavkjønn og gikk så ettertrykkelig på trynet at jeg labbet ned hele bakken og gikk derfra, for aldri igjen å returnere.

    Det må ha vært virkelig traumatiske greier! Og 20 år uten skigåing er jo egentlig meget respektabelt, da… :-)

    Hehe..StavKJØNN! 😆





  12. Ski er et hat!!! Det er så fært!!! Praktisk da de ble oppfunnet, nå er de fullstendig overflødige som fremkomstmiddel, og bør egentlig forbys, spør du meg. Nå skal man visstnok skrive på CV’n hvis man har gått Birkebeieneren også, har du hørt på maken til sprøyt! Som om man blir en bedre økonom av å gå fem mil på ski på en gang. Jeg blir helt matt, jeg tror jeg trenger en drink… 😉

    Kloke ord fra Amavel! Meget bra å høre at det finnes tenkende mennesker der ute, med en sunn porsjon skepsis til det der skihysteriet. Du snakker, Birkebeineren på CV’en! Oh la, la! Vi får nok vente til i morgen med den der drinken.. :-)





  13. Jeg er av den sjeldne sorten som setter pris på en skitur om vinteren, og ofte oppsøker høyden for å forlenge skisesongen når skiføret ikke lenger fungerer i lavlandet hvor jeg bor.. Snøhuleovernattinger er og noe jeg virkelig setter pris på, og neste påske er vi noen venninner som skal dra på fjellet og ligge i snøhule hele påska :)
    men jeg må ærlig innrømme at det var ikke så veldig gøy nå siste skituren jeg hadde, 3t m dårlig klisterføre og regn..





  14. avatar torillus54

    Hehe, du kan få sagt det! Har vært tilbøyelig til å være enig, om ikke fullt så heftig. Nå i moden alder har det endret seg, i vinter har jeg hatt stor glede av å gå på ski og nærmest abstinens de søndagene det ikke var mulig. Jeg følte en underlig indre drivkraft. Det skyldes nok erkjennelsen at om få år er det kanskje ikke fysisk mulig for meg å gå på ski mer. Men det er altså et hovedpoeng at driven og trangen må komme innenfra en selv for at det skal oppleves morsomt, givende og meningsfullt å gå på ski. Og for all del, blir det for bratt opp eller ned tar jeg simpelthen av skiene og rusler utenfor løypekanten. Bedagelig tepo med noen småspurter og mange drikkepauser må til, og to mil pr. tur er absolutt maksimum. Alt må skje på mine egne premisser! Derfor er det like hyggelig å gå alene som med et sprekere følge som må vente på meg – eller hyggelig på en annen måte, da. Mange ser storøyd på meg når jeg går alene, “det hadde ikke jeg hatt lyst til”. Rart så forskjellige “antier” vi har!





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *