Dag Eigil: Kommunal besiktigelse av elektriske anlegg. En forglemmelsesberetning.

Inspirert av Sjalles innlegg om Max Mekker, ihukommer vi en hendelse fra den gang da, på det glade 80-tallet, mens vi var student ved Rogaland distriktshøgskole. Dette erindrer vi som en fin tid, med mangslungne opplevelser og mye studentikost, sosialt samrøre. Badet i nostalgiens rosenrøde lys blir alle trivialiteter av typen eksamenspress og dårlig med penger redusert til rudimentære ubetydeligheter.

Men en dag dumpet et kommunalt utseende brev ned i postkassen om at det var tid for “besiktigelse av husets elektriske anlegg”. En masse blabla, som ble avsluttet med henvisning til ”Lov om besiktigelse av elektriske anlegg”, og et forslag til dato for besiktigelsen. Og skulle dette ikke passe, måtte vi sporenskrevs ta kontakt for avtale om ny dato. Dette var i det gamle huset, og faderen hadde i sin tid gjort mye spennende og kreativt med nettopp, vel, det elektriske anlegget. Dette var midt i eksamenskjøret, noe som passet utrolig dårlig. Stresset og distré som vi var, og godt assistert av vår allerede da praktfulle teflonhjerne, glemte vi dette gang etter gang. Det var eksamenslesing og kollokviemøter, for ikke å snakke om eksamener, og vi hadde så vel tankene som oss selv på helt andre steder enn i det lille, blå huset.

Den kommunale besiktigeren kom følgelig til tomt hus og låst dør den ene gangen etter den andre, og brevene han la fra seg i postkassen etter bomturene ble sintere og sintere. Vi var like sjokkert hver gang over vår egen glemsomhet, og gledet oss ikke direkte til neste telefonsamtale til besiktigeren. Siste gangen var han så irritert at vi et øyeblikk fryktet han skulle komme ut gjennom telefonrøret. Men ny dato ble da avtalt, og vi var fast besluttet på at denne gangen skulle den sabla besiktigelsen bli unnagjort. Vi skrev det til og med ned i så vel 7. sans som på kalenderen. Men teflonhjerners veier er, i likhet med Vårherres ditto, uransakelige. Så da dagen for den endelige besiktigelsen opprant, fantes det i vår verden ikke noe som het verken elektriske anlegg, lov om besiktigelse av nevnte, eller irritable besiktigere. Og da vi kom hjem igjen, utkjørt og tom etter en 10-timers eksamen udi norgeshistorien, skjønte vi at vi nok en gang hadde gått i baret. For i postkassen fant vi nok et brev, hvis innhold var alvorlig.

Den kommunale besiktigeren hadde nå tatt fram den verbale storslegga. Han hadde nok en gang kommet til tomt hus, og så ingen annen utvei enn å komme med et ultimatum. Vi hadde bare til å holde oss hjemme, klar til å åpne døren på en fastsatt dato. ”Og skulle han mot formodning nok en gang komme til tomt hus, ville han, med henvisning til ”Lov om besiktigelse av elektriske anlegg”, bane seg vei inn i huset med Politiets hjelp”. Og denne gangen husket vi det faktisk.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , , , , ,

10 comments


  1. hahaha, denne har jeg ventet på…. ja leste jo om Max Mekker,jeg også

    Ja, herlig historie. :-)
    Vi skrev en kommentar om vår lille forglemmelseshistorie, og ble inspirert.. :-)





  2. Tenk ved politiets hjelp…. Lurer litt på om det er slik fremdeles, at politiet er for opptatt med å bane vei for lysverkets medarbeidere til å ta tak i slike filleting som butikkinnbrudd og biltyverier….

    Hæhæhæhæ…ja, du skal se at det er slik det henger sammen. Eller er de kanskje opptatt med fartskontroller, for å sjekke om småbarnsforeldrene kjører i 30 når de skal hente og bringe ungene sine? 😀





  3. Pingback: sjalle: Auda, hva er nå dette ?! | sjalles galle

  4. Hekkan. Du vurderte altså ikke å ta han på ordet, og la ut sjølskot ? 😆

    Hehehe..var nok helst opptatt av å få unna det der sabla besiktigelsesopplegget…i alle fall til slutt. 😀





  5. Huffda, godt han fikk komme inn til slutt da.
    Jeg husker en kontrollør som var hos oss tidlig på 90-tallet. Da bodde vi et hus som var bygget i 1937, med elektrisk anlegg fra, nettopp 1937. Vi hadde jo på nitti-tallet mye mer elektrisk utstyr enn det som fantes på tretti-tallet -og derfor var vår hovedsikring ekstremt varm. Stakkars mannen, han brant seg noe voldsomt han. Upps. Vi fikk også beskjed o å ikke ha padda på padda på padde. Ja,ja. heldigvis så flytta vi ikke så lenge etter. Ikke godt å vit hva som da hadde skjedd…….

    Hehe…vi synes vi ser det for oss! Der var det nok ett og annet å utbedre, kan vi levende tenke oss. Vårt gamle hus var også, vel, gammelt. Nå bor vi i et hus som snart er 10 år gammelt. Bedre, ja. :-)





  6. Og du fikk godkjent på besiktigelsen?

    Vel, nei. Det var nok ett og annet som ikke var som det burde. Streng formaning om å utbedre saker og ting, så snart som råd var. Løsningen? Faderen kom reisende fra øya, ordnet opp selv igjen, og fikk “godkjent” på neste inspeksjon. Du verden. Alt far min kunne gjera.. :-)





  7. Fedre kan ofte forbausende mye – med tanke på hvor gamle og utrangerte de til en hver tid er 😉

    Rent ut imponerende! 😀





  8. upps 😯 Må man (huske) så må man.

    Ja, og når man MÅÅ huske noe, så glemmer man det likevel. Garantert! I alle fall vi som er litt sånn distre… :-)





  9. Jøss? Det var på den tiden politiet hadde litt mindre å henge fingrene i? 😀 Det var FØR kosovoalbanere og østeuropeiske røvere innvaderte oss det, eller?

    Dette var nok på det glade og tidlige 80-tall, så slike problemer var det nok kanskje mindre av. I det hele tatt, et snillere og mer troskyldig samfunn på mange vis. Men vi skulle ikke forundre oss om det fortsatt blir truet med politi i slike sammenhenger. Dersom de ikke bare kutter ut strømmen, da. :-)





  10. It was a truly remarkable post! Thanks for sharing it. Keep updating your post with valuable information… Regards





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *