Dag Eigil: Vinterstemning fra Oljebyen

Som enkelte av de mer observante der ute muligens har fått med seg, så har vi nå i opptil flere uker faktisk hatt god, gammeldags vinter.  Med opptil mangfoldige varmegrader.  Nesten som i gamle dager, selv her i Oljebyen.  Selv vann som Store Stokkavann og Hålandsvannet er klarert for ferdsel, med eller uten skøyter, og selv modne herrer som overtegnede kan bli preget av nostalgi.  På tross av at vi ikke går på skøyter.  Men sist helg tok vår hustru – velsigne henne – og overtegnede i alle fall en tur på isen.  Vår hustru – velsigne henne – var optimist, og hadde brakt med sine pent brukte kunstløpskøyter for anledningen.

Her er “Bambi” i ferd med å gjøre seg klar for glattisen.  Hvordan det gikk?  Vel, som den diskrete gentleman man er, vil vi henvise til hennes egen blogg for avklaring av dette spørsmålet. 

På tross av at det ser fredelig ut her, kan vi forsikre dere om at det var mange mennesker som ville benytte sjansen til å oppleve vinterstemningen.

Her er det andre som gjør seg klar for en smule skøyteinnsats på glattisen. Eller kanskje bare en spasertur.

Så vi legger i vei på vår tur i Oljebyens vintereventyr.  Et sted ute på isen har man laget i stand en skøytebane, med tidtaker, skøyteløpere iført kondomdrakter, og knallende startpistol.

Faktisk litt imponerende.  Dette skjer ikke akkurat hvert år, og i alle fall ikke her i byen, hvor vi er vant med 5 varmegrader, regn og sommerdekk.

Joda, skikkelig, gammeldags stemning, ingen tvil om det.

Men vi vandrer videre.  Et stykke unna befinner det seg en holme, som man ikke så ofte har anledning til å besøke.  Så vi går i den retningen.  Vår hustru – velsigne henne – har tatt ledelsen.

Framme ved holmen er det stor stemning.  Noen griller, andre spiser medbrakt niste, eller drikker kaffe.  Noen har tent opp små bål.  Andre igjen tar en pause, eller gjør seg klar til ny innsats på skøytene.

Det begynner allerede å bli litt kveldssolstemning, når vi knipser et mobilbilde fra holmen og inn mot land.  Akk ja, dagene har ikke blitt plagsomt mye lysere.  Men det er fint og klart og vinterlig, og vi liker det.

Vi går litt videre.  Vår hustru – velsigne henne – har igjen tatt ledelsen.

Det er relativt folksomt ute på den store isflaten.  Dette er sjelden kost for oss Siddiser, en opplevelse mange vil få med seg.  Det kan bli lenge til neste gang.

Som nevnt, mye folk og god stemning.

Vi bdegynner på returen.  Skyggene begynner å bli lange, og det blir en riktig så blåkald vinterstemning på dette bildet.

Det har vært skikkelig kaldt lenge, og det er dårlig stelt med åpne råker for ender, svaner og andre fugler.  I en av de få åpne råkene som finnes, er det virkelig trangt om saligheten, for å si det slik.  Men omtenksomme turgåere kaster da ut noe brød til dem, og de takker ikke nei.  Vår hustru – velsigne henne – synes nesten litt synd på dem, og vi kan forstå det.

Ved enden av vannet der vi gikk i land, er det en liten “skog” av vissent siv.  Vi skulle hatt med et bedre kamera, men vi bruker hva vi har, og prøver med mobilen.  Det er jo tross alt bedre enn ingenting.

Etter å ha gått opp til veien, tok vi en buss hjem.  Vi lar et lokalt isras ved fortauet i nærheten av busstoppet avslutte vår lille fotoreportasje.  Takk for følget! :-)

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , , , ,

6 comments


  1. dette var jo en flott tur .Takk for at du deler ,og takk for turen ;))

    Hyggelig at du ble med på vår lille mobilfototur i vinterlandet! :-)





  2. Hei, pssst, velsigna med mangfoldige varmegrader???? Har kulda gått deg til hodet nå? 😆
    Ellers må vi nikke anerkjennende til denne billedreportasjen og medgi at det var trivelig å se så mange siddiser på isen.

    Heldigvis har ikke de der varmegradene innfunnet seg riktig ennå. Men de kommer nok. Det er jo likevel hyggelig så lenge det varer. Lyst og fint, og bra for humøret. Hyggelig at du kjenner deg igjen på “gamle tomter”. 😀





  3. Ohh nostalgia !! Det er lenge siden jeg besøkte Storholmen på skøyter. På 60-tallet rulet vi vannet med kajakk om sommeren og spiste selvskutt gås tlberedt over åpen ild, men det er sikkert foreldet 😛

    Jeg ser at du ankom til fots. Lurt. Da jeg prøvde meg på skøyter for noen år siden, for å imponere de små med lengdeløpere og greier gikk det dårlig for å si det mildt. Ankelfestene hadde blitt endel løsere med årene og jeg så ut som Shakin’ Stevens med delirium tremens. Etterpå var ræv og hofter ikke stort mer enn følelsesløse hevelser 😀

    Du verden, jakt på Stokkavannsholmen? Det får en si. Men det var jo mye som gikk an før i tiden, da verden var enklere, og folk ikke heftet seg så mye opp i den minste ting. :-)

    Vi gjennomførte heldigvis hele turen uten skøyter. Heller ikke vår hustru – velsigne henne – våget seg frampå med de der. Farlige greier. Vi gjorde noen forsøk på å tilegne oss skøyteferdighet i barndommen, konsekvent uten hell. Etter de to siste knallharde fallene, og sannsynligvis hjernerystelse, på Mosvannet, tok vi skøytene av oss for siste gang. En lettelse! 😆





  4. Ja, is er kult så lenge den ikke ramler i hodet på oss, ref. siste bilde.
    Vi iler til med å reklamere for eget blogginnlegg om saken, i et håp om selv også å få noen flere lesere og kommentarer…
    http://32387.vgb.no/2010/01/09/istid-2-2/

    Ja, heldigvis datt ikke isen ned da vi gikk forbi.

    Ellers anbefales også hustruens blogginnlegg om stavangersk is og kulde på dete varmeste. :-)





  5. avatar Petter

    Unnskyld for dumt spørsmål, men jeg må bare få vite hvordan det har seg at du skriver – velsigne henne – hver gang du skriver om konene din? Og er det din hustrue, eller er dere flere om henne? Siden det står “Vår Hustrue” mener jeg… Kan det ha seg slik at De er prest?? :-)

    Hilsen Nysgjerrige-Petter

    Hei, Petter. Hyggelig du stikker innom. :-)

    Vi er nok kun en person som skriver på denne bloggen. Men som den forsiktige og bekjedne herren vi er, kan vi ikke framheve vår egen eminens i utrengsmål. Vi har følgelig funnet det passende å omtale oss som som “vi”, i den formen som kalles for “pluralis modestie”, bekjedenhetens flertallsform. :-)

    Ellers har vi nok kun en hustru, og er vel i grunnen fornøyd med det. Men vår skjønne kvinne, vårt livs lys og vår sengs varmekolbe, er oss jo særdeles kjær, og modne og dannede herrer mener jo at de nusselige og vakre quindene skal tales vel om, verdsettes og stelles godt med. Så derfor omtaler vi vår hustru – velsigne henne – nettopp som det.,,,! 😀

    Ha en fortsatt vederkvegende aften! :-)





  6. Både snø, kulde og islagte vann virker nok noe ukjent for dere, og får dermed en større betydning enn for oss som har dette mesteparten av vinteren. Hyggelig å se at dere setter pris på det, selv om jeg liker de andre årstidene best 😉

    Klimamøtet i København virket bra, nå er det god gammeldags vinter for de fleste som bor sør for Norland.

    Ønsker dere fine dager fremover :)

    Ja, det er en besynderlig situasjon som har oppstått. Omvendt av det vi er vant til. Og ja, det er en hel del år siden siste gang vi kunne glede oss over en såpass kald og lang vinter. Til glede for en del. Og selvsagt også, til irritasjon for noen. Men slik er det. Og nå venter vi på våren… :-)





Leave a Reply