Dag Eigil: Matlagingens mysterier

Det kan kanskje høres merkelig ut, men selv vi fete og usexy mennesker trenger litt mat.  Man må tross alt spise, ellers dør man.  Kanskje ikke med en gang, men alligavel. Maten må selvfølgelig være sunn og fettfattig, men allikevel smakfull, og preget av nennsom ivaretakelse av råvarenes naturlige aroma så vel som vitaminer og mineraler.  Vi tilbereder hyppig slike måltider, og siden vår hustrus – velsigne henne – forfinede smaksløker og sensible gane ikke tillater overdrevne mengder med krydderier, må også denne siden av saken tas hensyn til.  Matretter tilberedt i Schlemmertopf, en slags keramikkform, pleier således å fungere greit. 

Fig. 1: Schlemmertopf.  Illustrasjonsfoto.

Men her forleden opplevde vi noe rart.  Noe mystisk og eiendommelig inntil det urovekkende.  Etter å ha gjennomført dagens ubrutte serie av pedagogiske høytidsstunder foran entusiastiske disipler, bukket pent, tatt imot applausen og kommet oss hjem til residensen, satte vi i gang med å tilberede dagens presumptivt utsøkte og velsmakende matrett.  Vår vane tro skar vi opp løk, squash, gulrøtter, sukkererter, pepperrot og stangselleri, i nette og delikate biter som kan finne nåde for vår hustrus – velsigne henne – dannede smak, danderte vi grønnsakblandingen i Schlemmertopfen.  Ett lag i bunnen, en smule buljongpulver og et bittelite dryss med peppermix, deretter noen fettfattige og ultrasunne kyllingfileter, og et nytt lag med grønnsakblanding.  Litt mer buljong og særdeles lett krydderdryss, litt vann helles over, forsiktig på med lokket, og voila!  Maten er klar for å settes inn i den på forhånd til 225 gradere oppvarmede stekeovnen.  Vi har gjort dette en del ganger før, og vet at en god time der inne pleier å gjøre susen.

Fig. 2: Stekeovn.  Illustrasjonsfoto.

Det bemerkes her at vi som vanlig i forkant var svært så observant med å stille inn riktig temperatur, slik at stekeovnen skulle være konfigurert for optimal ytelse, tilpasset oppgaven og de foreliggende behov.

Fig. 3: Utsnitt av komfyr med relevante brytere.  Illustrasjonsfoto.

Vi må vedgå  at vi var en smule sulten, så tiden falt lang.  Slikt skjer gjerne i slanketider.  Men den som venter på noe godt, venter som kjent ikke forgjeves, så vi stålsatte oss, og smurte oss med all den tålmodighet som huset kunne formå.  For om litt skulle jo vår hustru – velsigne henne – komme hjem etter nok en hard og utfordrende arbeidsdag i Det store, fine oljeselskapet, lett opprømt, og ikke minst sulten. 

Tiden var inne.  Vi åpnet stekeovnsdøren, og en gufs av glohet luft, damp og duft strømmet ut.  Vi iførte oss de store, tykke hentevarmetingutavstekeoven-vantene, og tok ut en brennhet Schlemmertopf.  Plasserte den på en skjærefjøl.  Løftet av lokket, og la det til side.  Mens vår hustru – velsigne henne – var i ferd med å iføre seg hverdagsklærne, øste vi opp en porsjon til oss selv.  For en duft!  I vår sultne tilstand var nok dette noe av det mest opphissende og nytelsespregede som kunne tenkes, med buksene på.  En kulinarisk hyrdestund! Vi bar tallerkenen bort til bordet, grep gaffel og kniv fra IKEA, og tok første munnfull…..men hva i huleste var dette?  Grønnsakene var for det meste like knusprende og harde som da de var rå.  Og kyllingfiletene bar også preg av å være noe rå, à la blodig biff.  Etter over en time i stekeovnen.  Noe vi som før pleide å være mer enn nok.  Skikkelig skuffende.  Vår hustru – velsigne henne – prøvde seg med å si at det var “al dente”, men vi ble ikke overbevist.  Skikkelig ulekkert! En runde med tallerkenen i mikrobølgeovnen hjalp en smule, men langt fra nok.  Pokker heller, og de der gulrøttene, var det egentlig kamuflerte tømmerstokker? 

Fig. 4: Mikrobølgeovn. Illustrasjonsfoto.

Men pytt pytt.  Vi ble da mett, selv om vi ikke følte oss tilfredsstilt.  I alle fall ikke sånn middagsmessig sett.

Hva i all verden gjorde vi feil her?  Hva  kan vi gjøre for å unngå slike fadeser i framtiden? Innspill mottas med takk!

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , , , ,

14 comments


  1. Hurra, den gamle komfyren har konka ut! Vi må kjøpe ny! :-) Da kan vi få en med keramikktopp, sånn som Neugierig anbefalte, og så slipper vi å brenne stekeplatedeksler.
    Skal vi se, hva er webatressen til Elektrosenteret tro? :-)

    Tanken er jo besnærende. Men man har ingen tro på at komfyren er konket ut. Får forsøke en gang til… :-)





  2. Tja, håper jo dere hadde vridd bryterne litt mer enn bildet viser. Så vidt jeg kan se, blir det ikke mye varme med den innstillingen :)

    Hehehe…vi hadde nok litt mer varme på enn da vi tok illustrasjonsbildet… 😀





  3. Ha’kke sånt, vi. Vi gjør det på rettelig vis, vi 😀

    Aahh. Helt klart. Hos BB er det orden i sakene! :-)





  4. Meeget Mystistisk Dag Eigil.
    Har ikke no’ bedre forslag enn at termostaten i ovnen har takket for seg.
    Og så gå og glede seg til et slikt fristende måltid da og ende opp med microerstatning. Litt av en nedtur en sulten jobbettermiddag.
    Håper helgas måltider har vørt mer vellyket.

    Ja, det er absolutt litt mystisk. Det later til at flere her tror det kan være en feil med termostaten, og vi vil selvsagt ikke utelukke det. Men termostatvarslerlyset gikk av og på, og det lot til at temperaturen ble regulert. Hmmm….merkelig. Må prøve å lage noe igjen før vi avgjør… :-)





  5. Er tilbøylig å være enig med fruen, den har nok konka ut, så da får fruen en med keramisk topp – kanskje til og med induksjon. Kan abefales!!
    Forøvrig brukes chlemmertopf flittig her i huset, både til kjøtt og fisk (har to).

    Ja, og vi kan jo forstå det synet. Dessuten har vår hustru – velsigne henne – også lyst på ny, moderne komfyr. Men vi må sjekke en gang til først. Ikke vits i å kaste noe dersom det virker. :-)





  6. tror du skal høre på din bedre halvdel : D

    Ja, det kan ofte være lurt.. 😀





  7. Ja, den har nok konka ut. Det har desverre skjedd her i huset også (mest sannsynlig), men jeg har ikke lyst på ny. Er så utrolig fornøyd med den jeg har, men den tipper over 20 år nå og da er det vel ikke mer å vente….

    Huff, ja. Tiden går, og ting ryker. Selv trofast husgeråd som man har hatt i laaang tid. Vet ikke om vår komfyr er så gammel som 20 år, men helt ny er den jo ikke, da. Men vi får prøve en gang til…just in case… 😀





  8. Heia Dag Eigil :)

    Det var da besnaerende! Jeg har ogsaa brukt en slik shlemmmmtopff mange ganger og aldri hatt noen problem, det hele har kommet ut baade gjennomkokt og tiltalende baade paa smak og utseende. Det kan nok vaere som din hustru, velsigne henne sier..Venter i spenning til neste rapport! 😀

    Ha en forlystelig og god uke blant disipler saa vel som laeremestere :)

    Hei og hopp, hyggelig med besøk fra den kanten. :-)

    Vi kan ikke tro at det er noe galt med Schlemmertopfen. Den har vi brukt med rimelig suksess mange ganger før. Nei, det må nok være noe med temperaturen. Kan det være at vi skulle skrudd opp tempen til 250 grader? Eller er noe røket? Et nytt forsøk vil nok avklare dette..

    Ha en herlig uke! 😀





  9. Håper du har bedre lykke neste gang ;))

    Det håper vi også. Forhåpentligvis dreier det seg bare om for lav temperatur. Eller for kort steketid, tross tidligere gode erfaringer med denne steketiden. Vi prøver igjen… :-)





  10. Bilde #1: Ser mer ut som terrakotta (?) …

    Vel, hmmm….nå er vi ikke så flink til å se forskjellene her, så det er godt mulig at du har rett. Det ekspertblikket har vi jo sans for, da. 😀





  11. Ny komfyr!

    Ellers er det nærliggende å tro at du brukte for lite vann. Jeg har også et slikt kokeredskap, bare at jeg kaller den Römertopf i stede. Og bruker jeg ikke litt godt med vann der så trekker leira til seg alt vannet fra maten og det hele blir heller mislykket. Har ikke opplevd at det blir rått riktignok, men normal logikk skulle jo tilsi at maten går fortere å tilbrede ved hjelp av litt damp..

    Riktig mislykket blir forresten ikke maten i en slik før man tar feil av de to eksemplarene man har, og prøver seg på kjøtt eller grønnsaker i den man før har brukt til fisk. Fysj av meg!

    Ikke utenkelig at det der med ny komfyr må utredes. Etter en ny runde med gammelkomfyren, selvfølgelig. Man kaster den jo ikke dersom dem egentlig fortsatt virker, og det kanskje dreide seg om bruk av for lite vann. Ellers enda godt at vi kun har brukt vår Schlemmertopf til kjøttretter så langt… :-)





  12. avatar margrethe

    Rå mat= for lav temperatur.
    Hadde det vært for lite vann hadde kyllingen vært knusktørr.
    Hvis din frue har et steiketermometer så hadde jeg lagt det i stekeomnen og testet ut termostaten. ( og det regner jeg med hun har)Da slipper du å teste med mat :)

    PS ny komfyr er jo flott, men en termostat er utskiftbar. Det spørs bare hva de skal ha for jobben.

    Ja, det er nok mulig at vi burde ha brukt noe høyere steketemperatur. Steketermometermetoden høres jo også plausibel ut. 😀

    En ny komfyr hadde jo sikkert vært kjekt å få i hus, men vi får da gjøre et par forsøk til med den gamle først. Vi er jo en økonomisk fornuftig herre, må vite!

    Ha en ellers fornydelig dag… 😀





  13. Hehe synd å si at jeg er glad for at maten ble mislykket! Ja for ellers hadde jeg jo ikke kunnet sittet her å le så tårene triller 😆
    Noe råd derimot har jeg ikke. Jeg er ikke videre kjent for mine kokekunster 😳 Har (hadde?) en slik keramikk-greie selv, fikk den til 18 – årsdagen (for et par år siden)men syntes den var mer enn fin nok til å ha på pynt 😀
    Til den velsignede: Stå på frue! Ny komfyr må da la seg ordne? 😀

    Hadde middagen blitt vellykket, så hadde det kanskje ikke virket fullt så ansporende for skrivekløen, kanskje. Men vi får da se hva vi finner på å skrive etter en skikkelig vellykket matseanse, også. 😆

    Keramikk-formen funker helt greit. Bare til å legge den i vann i noen minutter først. Bedre enn å ha den til hyllepynt.

    Og så får vi se om komfyren har tatt kvelden, da…etter hvert.. 😀





  14. Selv har vi egentlig ikke peiling. Men vår hustru sier at grønnsaker, og da spesielt gulrøtter, må kokes i vann, ikke i mikroen, for å bli myke.

    Som sagt har vi ikke peilig på dette, og overlater slike sysler til hustruen. Men baking, det blir noe annet. Der hiver vi oss glatt ut på dypt vann. Både gjærbakst med heving og sågar wienerbrød har vi prøvd. Men wienerbrød var et pes, med kjevling og korrekt temperatur på kjøkkenet. så nå går det mest på sitronformkake, rundstykker og boller. Intet er så godt og usunt som en nystekt bolle med masse “godtsmør” på! Prøv selv, Dag Eigil.

    Du verden, ser man det! Du er tydeligvis dreven udi bakerkunsten. Vi iler til og vedgår at verken vi eller vår hustru – velsigne henne – er spesielt bevandret på det området. Men det er kanskje like greit. De der bollene høres jo gode ut, men med vårt regime bør vi nok heller holde oss til grønnsakene. :-)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *