Dag Eigil: Betryggende kjedelig novemberfredag

Eksempel på kjedelig mat.  (Illustrasjonsfoto)

 

Bare så dere er advart:  Dette er et kjedelig innlegg om trivielle ting.  Dertil er det skrevet hjemmefra.  Vi må være en kjedelig person.  Vår tilværelse består av undervisning, og vi føler at vi arbeider oss gjennom en skog av rettebunker.  Vi må være selve arketypen på kjedelighet.  Det er vel like før folk peker på oss på gaten, eller på bussen, og sier at “Han der ser skikkelig kjedelig ut.  Han er sikkert pedagog”.  Ja, vi føler oss som en skikkelig støvdrysser, tatt rett ut av Kiellands “Gift”.  

 

Vi godt modne pedagogherremenn har jo ikke alltid så spennende dager som mange av dere der ute, og opplever faktisk at dagene og ukene kan fortone seg noe…vel,  trivielle.  Men hva kan man vel gjøre for å øke den rå action-faktoren?  Vi vurderte en stund å kaste alle hemninger på båten, gjøre noe skikkelig opprørsk, og skrive et innlegg på jobben.  Men det ble så mye annet som måtte gjøres og diskuteres i vår egentlig sårt tiltrengte lunsjpause, at noe skoleskrevet innlegg ikke ble aktuelt.  Men nå er det fredagskveld, utrolig nok, og vi sitter her i residensen og taster.  Vi har som vanlig tilberedt og inntatt et kjedelig middagsmåltid, til vår hustrus – velsigne henne – og vår egen tilfredshet.  Vi er enkle mennesker, som liker enkle og kjedelige matretter.  Lunsjkakene smakte utmerket, potetene var passe faste og passe kokt, og surkålen satte en ekstra spiss på måltidet.  I tillegg til sennepen, da.  Sennep er viktig.  God sennep, helst den grove typen, hører til i ethvert dannet hjem.  På kjøkkenet surrer oppvaskmaskinen, det er blitt satt ny nedbørsrekord på Sola, og utenfor er det mørkt og vått, som det vanligvis er i november her på den sørvestlandske regnkysten.   

 

Men det var dette med spenningen.  Vi kunne altså valgt å skrive et innlegg på skolen, i arbeidstiden.    Vi er jo en moden herremann, som i tråd med den positivistiske tankegangen fra Realismen, kan fatte våre egne valg.  Vi kunne valgt så mange ulike alternativer.  Vi kunne sittet bøyd over rettebunker på skolen til klokken halv fire også, for deretter bevisst å begi oss ut i trafikken i verste rushtiden, på pure hekkan.  Vi kunne sågar ha sittet på skolen til den sene aften.  Eller kastet bunkene veggimellom, kalt samtlige kolleger for duster og rauhål, gitt blanke f… og tatt en tur til Vistehola i stedet. Eller til eksotiske Kvitsøy.  Men vi valgte annerledes.  Vi besinnet oss. Vi valgte å kjøre hjem, i vår rødvinsfargede bil av fransk fabrikat med gule frontlys, sånn ca. i halvtotiden eller der omkring.  Før køen.  Litt opprør i det, også. 

 

Sittende i våre egne tanker, som vi ofte gjør i slike situasjoner, passerte vi en skikkelse vi et par sekunder i etterkant av passeringen antok måtte være kompis og yrkesbroder, i Løkkeveien, på høyde med Frimurerlosjen og Utdanningsforbundets lokaler.  Vi kom ut av autopilotmodus, og vinket, men for sent.  Slik er det.  Vi mennesker passerer hverandre rett som det er, noen ganger diskret og nesten umerkelig.  Men vi går altså ut fra at det var han. 

Og vi begynner å lure.  Har han kommet ut fra Frimurerlosjen?  Er han blitt anbefalt som medlem, og ble observert i etterkant av innvielsen?  Tanken virker besnærende, men han er, for å si det slik, ikke akkurat typen til slikt.  Definitivt ikke typen. Eller hadde han kanskje, hvor prosaisk det enn måtte lyde, avlagt noen i Utdanningsforbundet et besøk?  Var han kanskje i området av rene tilfeldighetsgrunner, vandrende mot Olavskleiva, en route til viktige innkjøp av diverse nødtørftigheter på Straen Terasse?  Kan det tenkes at han var på vei til Telehuset, for der å kjøpe en ny og mer sofistikert mobiltelefon?  Skulle han på Polet?  Kanskje på vei til et spisested?  Mulighetene er legio.  Dersom det var han vi observerte, da.  Men det kan jo ha vært hans astrallegeme. 

 

En kjedelig dag på tampen av en kjedelig uke, med andre ord.  For riktig å understreke kjedelighetselementet, kjøpte vi noe så kjedelig som lunsjkaker og grillkylling.  Akk ja, det er ikke alle fredager som er like spennende. Men nå er vi hjemme i residensen.  Vår hustru – velsigne henne – er smørblid.  Livet er ikke så aller verst likevel, selv i november. Ikke utenkelig at det blir et glass eller to med noe godt i, heller.  Om en stund. Kjedelig, kanskje, men alligavel.

 

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , , , ,

18 comments


  1. Uff, ja jeg skjønner du kjeder deg…….her er det ihvertfall kjedelig, jeg er jo blitt så syk atte :( neida, ikke noe svineri, bare generelt dårlig. Hilsen Lady E, men som nå har steget i gradene til Comtesse :)

    Ikke bra med den der generelle dårligheten, heller. Kjedelig, faktisk. Gratulerer med forfremmelsen…kommer på besøk snart.. :-)





  2. Jeg synes det er helt allright jeg, med noen heller uspennende og lite action-fylte dager innimellom. Tenk så hektisk det hadde blitt om vi ikke hadde disse pustepausene 😉

    Du har et poeng der. Kanskje spesielt når vi tar i betraktning at det fra neste uke av blir fullt trøkk med ting som skjer og skal gjøres, også i helgene, helt fram til jul… 😀





  3. Ha en flott helg…om enn noe regnvåt hehe :)

    Ja, skikkelig regnvåt helg. Men vi har da fortsatt hule hus, som moderen pleier å si. Og Nisserevyen i morgen.. :-)





  4. For et befriende kjedelig innlegg!! Grattis!!

    Tusen takk for herlig kommentar til kjedelighetens pris…. 😀





  5. Kylling og surkål??? Det hørtes ikke det spor kjedelig ut, spør du meg! God fredagskveld! :-)

    Av og til må man bare forsøke å få litt spenning inn i en kjedelig hverdag…bittelitt… :-)





  6. 😆 Livet blir ikke mer kjedelig enn man gjør det til selv

    Hehehe…nei, og av og til har man vel godt av å slappe av med en liten smule kjedelighet.. :-)





  7. Du har så liten liten skrift at en trett gammal kåne inntil videre ikke orker å lese hele Men husker du menyen fra da vi var små og det skulle være skikkelg fint?
    Da gikk det i bakte terteskjell med fiskepudding, grønne erter og en og annen reke. Vi syntes til og med at det smakte himmelsk. Det var tider det:)

    Merkelig at det blir slik skrift, når vi bare har brukt “gamlemåten” med skriving Word først. Men du sier noe der, med de terteskjellene. Det var flotte greier. Og hva med den der geleaktige rekecabareten? Nyydelig… og sikkert sunt. :-)





  8. Ny dag i morra Daggis……en spenstig lørdag kanskje?

    Vel, tiden vil vise…men vi har mye rettearbeid i helgene…akk ja.. 😀





  9. Var redd du skulle variere med “Vår hustru – kjedelige henne” men ser at jeg ikke er blitt tiltulert som fullt så grå som kjøttkakene du beskriver.

    Men kjedelighetsinnlegget ble da riktig så morsomt i seg selv! :-)

    Åh, nei, vi pene herrer ville da ikke et øyeblikk finne på å tenke en slik kjettersk tanke en gang….! 😀





  10. Livet består av lest hverdager pleide min mor å proklamere :O)

    Klok kvinne – og selv om jeg ikke ofte bryter vgb’s reklameregler tillater jeg meg å gi deg et bittelite hint om en utenforvgblogg jeg tror du og hustruen vil finne av interesse.

    Sjekk ut denne – folk som vet hvordan hverdager skal håndteres – og knakende hyggelig er de også

    http://livetleker.wordpress.com/

    Setter igjen et glass rødvin – og kjenner det presset jeg vanligvis føler når en jeg bryr meg om åpner en mail med ” nå har jeg lest gjennom hele bloggen din fra oktober 2006″.
    Jøje meg – er det nødvendig for å skrive en kommentar montro ?

    Hils hustruen og ha en fortreffelig helg – med mye eller lite..

    phenixmumklem av det bedre slaget

    Joda, det er absolutt flest av de der hverdagene. Det er jo disse som er selve livet. Kanskje viktig å tenke på det av og til, når dagene bare forsvinner mellom alt hverdagsstresset.

    Bra utenforblogg, forresten. Kos deg i helgen… med vin og det hele. :-)





  11. Du får ha en fin helg ,og du får rette med måte ;))

    Jo, takk for oppmuntringen. Vi skal nok gjøre vårt beste… :-)





  12. Fornøyelig!!!!





  13. Fiiin og luftig utsikt ut over kjedsomhetens uendelige ødeland. Rene trendsetteren dette innlegget. Kjedsomhetens opprør ? 😀

    Ja, slik er det nå her i livet, selv for oss modne og etablerte herrer. Og sikkert også for en del damer. Det er flest hverdager. Like greit å innse det. Takker ellers for hyggelig tilbakemelding… :-)





  14. .. og et dekadent bidrag til temaet… Iggy Pop “I’m Bored” live -79

    http://www.youtube.com/watch?v=rGDb8X8limY

    😀





  15. Ja dette var fornøyelig kjedelig 😉

    Han hadde nok vært oppe i Utdanningsforbundets lokaler, ikke mye som foregår bak den andre inngangen på en fredags efta.
    Men det er absolutt en del av dine pedagogkollegaer innenfor “murene” også, så man vet aldri :-)

    Takker og bukker for hyggelig tilbakemelding om hverdagens trivialiteter. Ja, det er flest hverdager for de fleste av oss. :-)

    Vår kamerat hadde nok vært en tur oppom Utdanningsforbundets kontorer, ja. Tror nok neppe at han noen gang kommer til å bli Frimurer, for å si det slik… :-)





  16. Dette var et ordentlig koselig hverdagsinnlegg. -og forøvrig så har du beskrevet verden slik den er for de fleste av oss.
    K :)

    Ja, vi tenkte at vi like godt kunne gripe fatt i den der hverdagsfølelsen, siden det tross alt er flest hverdager, og kanskje også flest hverdagsmennesker… :-)





  17. Det er i hvert fall ikke kjedelig å lese innleggene dine. De medfører som regel at jeg får tatt min regelmessige trim. Av smilemusklene! Men også av de små grå, når jeg i ettertid tenker litt over det du har skrevet… 😉

    Det var en veldig hyggelig kommentar, fra en blogger og pedagog som har ordet i sin makt, og vet hva det vil si å jobbe i skoleverket! Hyggelig at vi kan bidra med litt glede her på bloggen… 😀





  18. avatar toril54

    Jeg kan trøste deg med at de fleste av oss har det slik du skriver. Jeg er forsker, det er fullt opp av trivielle dager likevel. En dag i en fremtid som nærmer seg styggfort, vil vi savne de trivielle arbeidsdager da vi gikk til vår dont, hvor noen trengte oss, og hjem til en triviell aften hos velsignede hustru/husbond.

    Ja, det er nok flest hverdager her i livet, hvorav mange trivielle. Og det skremmende er at de fyker av gårde i nifst tempo, drysser mellom fingrene våre, og blir til uker, måneder og år. Som vi lurer på hvor egentlig ble av. De bare passerte der, og vi la knapt merke til dem, langt mindre verdsatte dem, i alt stresset. Og om alt det andre trivielle og hverdagslige: “You don’ know what you’ve got till its gone…” Kanskje en ide å stoppe opp litt av og til, og gripe dagen? :-)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *