Dag Eigil: Musefangst i kjøkkenskuffen. Et barndomsminne.

Vi har vel egentlig alltid vært en usedvanlig snill, grei, dannet og veloppdragen herre, både som liten gentlegutt for, som yngre herre, og nå, som godt moden og grånende herremann.  Det var sjelden vi gikk over streken, og vi vandret stort sett på den smale sti.  Men av og til kan det glippe for selv den mest forsiktige, dog i det godes tjeneste, noe vi nå skal berette om.  Vi ville selvfølgelig aldri funnet på å gjøre noe slikt med ond hensikt, nei, langt derifra!  Intet kunne vel være oss fjernere.  Det var vel snarere tale om en smule uskyldig lek.  Og litt glemsomhet.  En dårlig kombinasjon for en liten gutt.

Vi kunne vel ha vært i 8-9 –årsalderen, og som barn flest, var vi opptatt av det de voksne i heimen foretok seg.  Det var nemlig slik at det var kommet mus i huset, eller endog deg som verre var, og disse dyrene tok seg sine gnageriske friheter på særdeles uønskede steder, herunder i diverse skap i nærheten av soveværelset og gutterommet.  Så faderen satte opp diverse tøffe muse- og rottefeller på det han antok var strategisk viktige steder, skikkelig kraftige saker, med solid springfjær.  Og ganske riktig, etter et par netter kunne faderen stolt vise fram ”fangsten”, i form av diverse feller med steindøde mus, hvorav enkelte ganske så store.  Syntes i alle fall vi.  Skikkelige beist!

Så vi ble inspirert.  Skikkelig inspirert.  For tenk om det var mus eller rotter også andre steder i huset? I gryteskapet i kjøkkenet, for eksempel?  Eller i spisebestikkskuffen? En forferdelig tanke.  På den annen side hadde vi lest om noe slikt i et Donald-blad.  Her måtte vi, som sønn i huset, trø til med nødvendige tiltak!  Så vi fant fram et par-tre av musefellene, som vi hadde fått lov til å leke med. En ble behørig plassert i gryteskapet, den andre i bestikkskuffen.  Det var en skuff av den hjemmesnekrede typen, med høye kanter.  Vi hadde en viss glede av dette, men så var det noe vi skulle se på tv, og dermed glemte vi både skuffer, skap og musefeller.  Og det ble leggetid, og vi la oss og sov de uskyldiges søvn.  Inntil neste morgen, før skoletid.  Moderen hadde stått opp for å lage til frokost, og plutselig bråvåknet vi av et forferdelig vræl fra kjøkkenet.  Og kom i hu musefellene.  Det hadde blitt fangst, ja.  Moderen hadde fått et skikkelig, uventet rapp over fingrene da hun skulle hente bestikk.  Hun var rasende, ja, rent ut lynende forbanna, og kjeftet og bar seg. 

Det var særdeles dårlig stemning ved frokostbordet den morgenen, og vi var i grunnen mer enn alminnelig glad for å gå på skolen.   

 

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , ,

8 comments


  1. Hehehe :-) Du var en liten Emil du, Dag Eigil 😀

    Får håpe det ikke tok så veldig lang tid før du ble tilgitt 😉

    Takk for en god latter.

    Noen små Emil-tendenser var det nok, ja. 😀

    Vi husker ennå godt hvor sint moderen ble, men heldigvis hadde sinnet fortatt seg da vi kom hjem fra skolen… :-)





  2. 😆 Og du måtte lage frokosten din selv, formoder jeg?

    Hehehehe…i den grad det ble noe frokostinntak, da. Men stemningen ved bordet var da i alle fall rimelig trykket, kan man si…! 😀





  3. Haha, DE !
    Noe slik har jeg erfart selv nemlig !
    Min Yngste – Light One –
    laget en gang en Felle
    for meg…og dette kommer både
    jeg og han huske for evig !
    Men, Min Veloppdragne Herre,
    hva setter Du ut noen feller
    idag i så tillfellet ?

    Hæhæhæh! Slike feller forekommer tydeligvis selv i de beste familier! 😆

    Ellers er vi som kjent både forsiktig og pyntelig på de aller fleste vis, og søker nok helst å oppnå våre små mål ved hjelp av vår mannlige sjarme! 😀





  4. Det hender dessverre at ens innsats for menneskeheten (eller familien for den saks skyld) ikke blir belønnet som forventet … 😉

    Det kan dessverre hende her i livet at man føler seg utsatt for det der med at “utakk er verdens lønn!”. 😀





  5. Huff da…! Selv de beste planer fra et godt hjerte kan få uvanlige følger! 😉

    Uventede følger, og uvanlig fangst! 😀





  6. Håhåh!! 😀 I ettertid må jo dette være noe av det kosteligste å se tilbake på, for en bra hendelse for alle unntatt din mors fingre…. 😉

    Ja, i ettertidens klare og til dels nostalgiske lys, så fortoner det seg jo morsomt og litt uskyldig. Men vi kan forsikre om at situasjonen der og da var alt annet enn lystelig for en glemsom og lekelysten gutt…akk ja. Men hun kjølnet jo ned igjen til vi kom hjem! :-)





  7. He-he, det er mange måter å sette ei felle på ja.

    Har du forresten lagt merke til at hvis du kaster en gjenstand mot en gutt så vil han ofte prøve å ta imot gjenstanden.

    Need I say more :-)

    Dette virker ikke på jenter, de har det med å stivne i en positur med bøyde armer og hendene tett inntil brystene med et stumt iiikkk som uttrykk.

    ……… og fella faller på gulvet.

    Hmmm…ja. Ikke umulig at jentene faktisk gjør det rette når de er passive i enkelte situasjoner… :-)





  8. Hehehe, nesten rene Emililønneberget-stemning der i huset, skjønner jeg.
    Tar du en titt innom her og hjelper små, uskyldige lam lite granne?
    http://burnieberit.vgb.no/2009/09/23/bb-merino-ull-og-boikotting/

    Ja, kanskje litt sånn tendenser til Emil-takter, i alle fall. Vi er i grunnen ikke så sikker på om ikke BB også kunne finne på atskilling som barn. 😀

    Ille med den der grove dyremishandlingen for å få fram god ull. Helt forferdelig. Har selvfølgelig signert oppropet! 👿





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *