Dag Eigil: Er det bare pedagogene som er udugelige? Hva med de andre?

Fra tid til annen, endog ofte, får man i media grundig informasjon om hvor dårlig det står til i skolen, og hvor mange dårlige og direkte udugelige pedagoger det er i fri dressur der ute.  Elevene lærer lite og ingenting, og norsk skole oppnår stadig vekk dårlige resultater i forbindelse med internasjonale målinger av typen PISA-undersøkelsen.  Og i disse valgtider blir dette spesielt aktuelt, gjerne i forbindelse med skoledebatter.  Hver eneste gang det er noe galt med skolen, hevder både politikere og andre at det i bunn og grunn er pedagogene det er noe galt med.  Pedagogene blir som gruppe utsatt for et voldsomt negativt press, og opplever stadig å bli utrettmessig uthengt.  Til og med kunnskapsministeren mener at vi må få inn bedre pedagoger.  Med andre ord, vi er for dårlige.  I Frp mener man vederheftig at må få sparken, og hvem kjenner vel ikke til innledninger av typen ”Opp med hånden, alle dere som har hatt dårlige lærere!”.

 

Ja, selvfølgelig.  Vi er så enig, så enig.  Selvfølgelig finnes det både dårlige og uegnede pedagoger der ute, pedagoger som er utbrent, nekter å ta videreutdanning, eller som er uvillige til å ta i bruk nye og moderne undervisningsmetoder, i erkjennelsen av at verden har forandret seg i løpet av de siste tiårene.  Eller rett og slett folk som egentlig aldri burde satset på en pedagogisk løpebane. 

 

Men la oss fortsette denne tankerekken, eller kanskje endog snu litt på flisa.  Nye perspektiver kan som kjent være både stimulerende og forfriskende. Det snakkes stadig om køer og uholdbare forhold i helsevesenet.  Hva kan vel det komme av?  Kan det tenkes at problemene kommer av dårlige eller udugelige leger, sykepleiere og hjelpepleiere?  Løper helsepersonellet kanskje ikke fort nok i gangene, eller er de ikke flinke nok til å lytte til pasientene, og ta seg tid til hver enkelt?  Og hvordan er det med utnyttelsen av de tilgjengelige ressursene, er den god nok?  Får vi virkelig nok helse ut av hver krone, som politikerne ynder å si?  Nei, få opp farten, dere i helsevesenet, og slutt og syt!  Opp med tempoet!  Den menneskelige innsatsfaktor er vel ikke av mindre betydning i helsevesenet enn den er i skoleverket?  Jasså, tar jobben mer tid enn det som er avsatt?  Jobb gratis overtid, ta jobben med hjem. Og nytter ikke dette, så er det vel bare til å begynne å gi de udugelige latsabbene sparken, og få inn kompetente folk, som virkelig er villige til å gjøre en innsats? 

 

Og slik kan man jo fortsette.  Hva med politiet?  Er det kanskje noen der ute som har hatt negative erfaringer med de som gjør sin heltemodige arbeidsinnsats i Politiet?  Blitt behandlet ovenfra og ned?  Direkte uhøflighet?  Åpenbare saker som ikke blir prioritert?  Manglende hjelp?  Ulovlige aksjoner?   Jaha, ser vi noen hender i været?  Det finnes bare en løsning: Ut med de udugelige, gjerne på grunnlag av vurderinger fra menigmann.  De kan jo ikke gjøre jobben sin.  Nei, få dem ut, og få inn folk som kan oppføre seg, og er villige til å gjøre en skikkelig arbeidsinnsats, til nytte for det publikum de er satt til å beskytte. 

 

Samme system kan for øvrig benyttes i forbindelse med parkeringsvakter.  Ta fra dem makt og myndighet, og gi publikum medhold i alle klager, slik elevene i skoleverket får det. Hva, bærer dette galt av sted?  Gi dem sparken, få de udugelige ut!

 

Finnes det noen der ute, som har opplevd kommunalt sommel og byråkrati, for eksempel i forbindelse med byggesaker?  Det kan ikke bunne i noe som helst annet enn saksbehandlernes latskap og udugelighet.  Se til å få opp farten, og kom med positive svar, helst i går.  Eller finn dere noe annet å gjøre. 

 

Eller hva med NAV?  Vi sier ikke mer, annet enn annet enn at de ansatte der enten må få ut fingeren og gjøre noe nyttig, eller komme seg til h….. ut derfra!  Slikt sommel kan man rett og slett ikke ha noe av i et moderne samfunn, verken blant pedagoger eller andre viktige arbeidstakergrupper.  Vi pedagoger ønsker nemlig ikke å bli behandlet på annet vis enn andre.  For det er jo fullstendig utenkelig at problemene kan ha sin bakgrunn i organisatoriskiske forhold, at det er noe galt med systemet?  Eller udugelige, nen akk så reformkåte politikere, som som vedtar reformer etter innfallsmetoden?  Godt valg, forresten!

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , ,

15 comments


  1. Jovisst, det finnes udugelige OG dyktige utøvere i ethvert yrke. Grunnen til at skolen og helsevesenet får gjennomgå oftere og mer høylytt enn parkeringsvakter og byggesaksfolk, er at det er barn eller syke mennesker det handler om. Feilgrep i skole og helsevesen får verre konsekvenser enn når det er “døde” ting som hus og biler det er snakk om.





  2. #Solveig47

    Joda, det kan jo være noe der. Men lærerne skal liksom hele tiden være under lupen, og blir uthengt og kritisert for alt fra udugelighet og manglende fagkunnskaper til sine altfor lange ferier. Mens andre grupper slipper glatt unna bortimot enhver kritikk, ofte også helsevesenet. Riktignok har denne sektoren også i det siste fått tåle en del kritikk, men det går sjelden på påstander om udugelighet. Selv om det har vært en del snakk om feilbehandling og feilmedisinering i det siste.





  3. Andre? Mener du stortingspolitikere?

    Weeeeeeeeeeeeeeh!

    Ikke umulig at det er noen udugelige der, også, som gjerne kan ha godt av å prøve seg utenfor stortingsboblen, i det virkelige liv, i en periode. Igjen: Godt valg! :-)





  4. Jeg kan ikke huske å ha hatt noen dårlige lærere, men så er jeg vel glemsk:)

    Ja, du har selvsagt vært heldig med det der. Selv kan vi nok huske et par særdeles dårlige og tyranniske lærere fra den gang da, måtte de brenne lenge i skjærsilden, men vi har inntrykk av at de fleste pedagoger er samvittighetsfulle og hardtarbeidende mennesker. :-)





  5. Man har jo gått på skolen i noen år og dermed hatt både eksepsjonelt gode og skremmende dårlige lærere. Og en hel haug et sted mitdt i mellom.

    Ellers så kan jeg ikke si at jeg har lagt merke til at det klages så mye på lærerne. Skolen derimot, men det er jo noe annet. Lærerne er enkeltpersoner, skolen er undervisningen satt i system med all verdens reformer som kanskje ikke har vært så vellykkede.

    Det later til at det der med lærerkritikk gjerne kommer i bølger. Og ja, den er der. Og vi har alle gjort våre erfaringer med skolen, herunder lærere av varierende kvalitet. Men vinklingen med kritikk mot skolen som system, heller enn kritikk mot lærerne, er interessant og viktig. Likeledes poenget med at det har vært en del reformer, som også har vært av varierende kvalitet. Det er for eksempel ikke uten grunn at dagens Kunnskapsløftet gjerne kalles Kunnskapsbløffen.!





  6. Joda, man kan tydelig huske å ha hatt dårlige lærere, og en av dem husker antagelig oss som dårlige elever også. Vi gikk ikke så godt i sammen heller, så etter et år sa vi ifra at vi helst ville slippe denne læreren året etter. Denne læreren så også ifra at han gjerne ville unngå oss. Sikkert derfor vi hadde den samme læreren i to år til…..I ettertid har jeg forstått at det kanskje ikke er så lett for pedagoger å holde motet oppe under sånne forhold….

    …..og jeg har truffet dårlige mennesker andre steder også, for all del 😉

    Takker for fin kommentar. Joda, vi kjenner til det, vi også, fra egen skoletid. De der lærerne kan i grunnen ikke ha hatt det lett. Og det skal kanskje heller ikke så mye til for å komme på kant med en klasse, heller. Kan ødelegge mye, det der. Ha en fin mandag…! 😆





  7. avatar MT

    Dag Eigil,-God arbeidsdag til deg,stå på i eit viktig arbeid og godt valg.

    Vi menneskeborn er så sårbare frå vogge til grav.Medmennesker vi møter på vår veg får betydning.I nokre perioder av livet stor betydning.
    Det er kanskje det som er det fine,-og skremmande,-med å ha eit arbeid som involverar ein part som treng oss.
    Nokre likar makta ein er i besittelse av,andre greier å setje “den andre” i lyset og gi gode vekstforhold.
    Innlegget ditt er takevekkande og godt skrive.

    …….Eirik Bye syng vakkert på radioen nett no “Så spiller vi harmonika…..livet spiller latter,livet spiller gråt,-og vi er i samme båt”…

    MTklem

    Tusen takk for veldig flott kommentar, som virker inspirerende. Ja, det er vel gjerne slik du beskriver, spesielt når det gjelder de som jobber med mennesker. Sårbare mennesker, små mennesker, mennesker i krise. Det er noe annet enn å jobbe med maskiner, med økonomi, med “døde ting”. Kritikken kan sitte løst, og av og til kan det lett føles som om det blir litt for mye.
    Ha en fin dag og uke, på samtlige vis. 😀





  8. Du skal få noen stjerner for denne Dag Eigil. Jeg satt i helgen og snakket med ei god venninne som er frustrert lærer. Så frustrert at hun sluttet og fant noe annet å gjøre. Hun sa mye av det samme.

    Jeg håper mange stikker innom og leser. Kanskje ikke for valgets del som så, men også for hverdagen etterpå.

    Tusen takk for stjernedryss og fin kommentar.
    Joda, vi har også opplevd folk, gode og dyktige kolleger, som i frustrasjon bare har gitt opp, og funnet seg anrdre yrker. Og blitt lykkelige med det. Atter andre har kommet tilbake til skolen igjen, etter en formodentlig velgjørende tid der ute i “det skikkelige arbeidslivet”. La oss håpe på et godt valg, og en god tid etterpå. :-)





  9. Akkurat det der med skolen, lærere og slikt så må jeg si meg enig i at det ikke nødvendigvis er lærerens feil. Her hender det titt og ofte at foreldre er kjappe til å dømme før de egentlig vet halve sannheten selv.

    Det er lettere å kjefte på læreren for at ungen din ikke kan brøk, enn å se at det kan være noe galt i den frie oppdragelsen man har prøvd seg på, eller at foreldre er karrieresøkende, hurtigmatspisere som har kvalitetstid sammen hver morgen i tre minutter før alle skyter ut av døren i hver sin retning.. Unger på skoler, SFO, fritidsaktiviteter og i seng. Jada, her snakker vi drømmeoppvekst, for det er slik det skal være. Dette er soleklart et prakteksemplar på at læreren har skylden.

    Ja, det er lærerne som lett blir skyteskiver i den der debatten. De er liksom frontsoldatane, førstelinjen. De som virkelig fronter elevene. Hver dag. Uke etter uke. År etter år. Og siden skolen, gjerne av grunner du nevner, får pålagt flere og flere oppgaver som oppdragere, bli det gjerne også mer kritikk. Dessuten vet jo “alle” at lærerne går hjem kl. 14, har lange feriier, etc. etc., og alt det der. Og hvem andre enn de nærmeste ser læreren med sine rettebunker i helgene, eller for den del på første juledag? :-(





  10. Læreryrket har frynsegoder som jevnes ut med kritikk og risikoen det er å stå for en klasse og vise vei.

    Det er på langt nær det mest utsatte yrket, men ett av de verre ja. Jeg tviler på at det finnes et yrke i verden som ikke er utsatt på sin egen måte. Det eneste man kan ønske seg er uvitenhet, dumskap for å slippe å se konsekvens og pressestreik! 😉

    Det er nok kanskje andre yrker, som også er laglig til for hogg hva gjelder kritikk. Politikeryrket er nok absolutt blant disse. Og de stakkars ansatte i NAV har sannelig fått mye pepper i den senere tid, selv om de aller fleste der også er ærlige og hardtarbeidende mennesker. Men læreryrket ar utsatt, så absolutt. Frynsegoder? Det minker nok på dem, men myndighetene skal være forsiktige med å fjerne alt det positive, og normalisere yrket helt. Ikke bra for rekrutteringen, det der. :-)





  11. Det er nok ikke verdens mest takknemlige yrke, nei. Jeg har selv vært borti både gode og dårlige lærere, men heldigvis flest av de bedre. Gode lærere er etter min mening ikke nødvendigvis dem som greier å få alle til å kunne gangetabellen på rams, men dem som greier å se den enkelte og gi denne en opplevelse av verdi. En lærer sa til meg engang (på barneskolen) “du er en artig skrue du, Mokkaen” . Jeg valgte å ta det som et kompliment… 😀

    Gode lærere husker man gjerne for resten av livet, da i positiv betydning. Man husker gjerne noen av de dårlige, også. Slikt gjør et uutslettelig inntrykk i sårbare barne- og ungdomssinn. Fin kompliment fra den læreren, forresten! 😀





  12. For elevene blir aldri skolen bedre enn den som har ansvaret for undervisningen, tror jeg. PISA prøvene tar jeg ikke for god fisk.

    Forøvrig mener jeg at skolevesenet fortjener en lang reformpause så stingene fra tidligere inngrep får tid til å gro.

    Vi er nok også for den der reformpausen i skoleverket, ja. Men vi har nå ikke så store forventninger i så måte. Tiden vil vise.

    Læreren er viktig, helt klart. Og ellers er det jo også andre yrker, der folk må fronte mennesker i nød og krise. NAV-ansatte har jo i så måte fått ganske mye pepper i den senere tid, på tross av at de fleste der gjør så godt de bare kan, og enda litt til.

    Ellers hyggelig å konstatere at du er tilbake. Flyttingen gikk formodentlig greit, og husværet er akseptabelt? :-)





  13. AMEN!

    Etter en skikkelig frustrerende dag på jobb…. så var det godt å komme hjem til nettopp et slikt innlegg! Hadde det ikke vært for at jeg har en avtale om 20 min, så skulle du fått en lang utgreiing her nå.

    Og som Sjalle er innom her – gi oss en reformpause!

    Hilsen en stressa lærer som skal ha en liten pause med en god kollega på noen stier i skogen før resten av kvelden skal brukes til planlegging…..

    Av og til trør en forsiktig humorblogger til med en aldri så liten kraftsalve! Du er tydeligvis også lærer, og forstår poenget! Ha en fortsatt fin aften og valgnatt! 😀





  14. Hmmm… Deler av kommentaren min ser plutselig ut som den er skrevet av deg 😉

    Jeg har hatt “fri” i dag. Går delvis sykemeldt på grunn av armbrudd… og hva har jeg brukt dagen til? Siden klokka 8 i morges har det gått i årsplaner, ukeplaner, linker og diverse til elevportalen, vanlig planlegging…. Jeg føler jeg jobber vettet av meg til tider. Likevel kommer jeg til kort… og føler meg mislykket og overarbeidet. Spesielt når det det pøses på med reformer fra udugelige politikere som bare MÅ snu opp ned på skolen. Gi oss fred til å undervise! La oss få fred til å faktisk gjøre jobben vår! Men… når det kommer til stykket… å undervise er visst noe vi gjør sånn innimellom alt annet.

    Hvor mange ganger jeg har vurdert å skifte yrke aner jeg ikke. Og det har ingen ting med trivselen i klasserommet å gjøre. Det har med alt som skal gjøres utenfor klasserommet. Det som gjøres på kveldstid. Og når jeg våkner midt på natta og kommer på at noe mangler på ukeplanen. Og når jeg bruker timevis på å rydde opp i saker der elever har vært slemme med hverandre på fritida….Kort sagt – jeg drømmer om en jobb der jeg lukker døra etter endt arbeidsdag og går hjem og har FRI…..

    Måtte bare ha dette ut et sted 😉 Sånn før jeg brenner meg helt ut 😉

    En klem sendes over fjorden!

    Hmmm…merkelig feil som hadde oppstått, en inkurie, nærmest. Nå er det fikset, ser bedre ut med en gang…!:-)

    Vi støtter det du skriver fullt ut! Ja, det er bare andre pedagoger som skjønner det der med arbeidssituasjonen. De andre der ute mener vel fortsatt at vi går hjem tidlig, og ikke gjør noe før neste dag. Og slettes ikke i helgene. Og attpåtil har vi lange ferier. Stereotypiene sitter virkelig lenge i. Vi har følt det du skriver mangfoldige ganger. Til slutt, etter en del år, må man bare gi litt blaffen, og bestemme når nok er nok i et ellers grenseløst yrke. Joda, vi har også mange ganger vært inne på tanken om en annen jobb, der man er ferdig når man går ut døren, med mindre man skal ha overtidsbetaling. Det hadde sannelig vært noe, det. Selv om det nok er mye rart i andre yrker, også. Og vi trenger absolutt en reformpause! Ha en fin aften. Nå skal vi først på en amputert kor-øvelse, før vi må stille på foreldremøte. :-)





  15. Ovenstående innlegg ligner på en god forklaring til hvorfor jeg sluttet på dagen da jeg ble 62. Og ikke har angret ett sekund i ettertid. Spesielt Krokolines utdypning av temaet beskriver en situasjon jeg kjenner meg godt igjen i. Det er egentlig litt trist samtidig, for jeg følte at jeg hadde mye å gi som lærer den dagen jeg sluttet. Men jeg orket simpelthen ikke mer av all konsentrasjonen omkring innpakningen og den totale mangel av oppmerksomhet omkring innholdet i undervisningen. Fra skoleledelsens side. Slik var det!

    Ja, vi har full forståelse for det synet. Og når alt rundt selve kjernen, undervisningen, blir viktigere og viktigere, herunder allehånde byråkrati, krav om dokumentasjon for den aller minste ting, uforståelige forskrifter og fanden og hans oldemor, så kan jo noen og enhver lure på om det egentlig er vits i å fortsette i yrket lenger enn man absolutt må. Men for mange er det jo selvsagt også et økonomisk spørsmål. :-(





Leave a Reply