Dag Eigil: Tør vi ta på oss ringen igjen?

Juli og august, bortsett fra ferien på solrike Kypros, forsvant som et par våte gjesp, og det er blitt september.  Temperaturen er vel det kan kan kalle normalt for årstiden her på den sørvestlandske regnkysten, pølsefingrene våre har begynt å anta så noenlunde normale proporsjoner, og vi har så smått begynt å vurdere om det snart er på tide å ta på seg ringen igjen.  Vi er jo som kjent en godt voksen og bestemt herre, men vi skal ikke stikke under stol at vår hustru – velsigne henne – har kommet med et par forsiktige hint.  Selv tok hun på seg sin egen ring igjen straks varmen hadde gitt  seg, og hennes egne sosisser atter en gang var blitt til de smekreste asparges-fingre. 

Vi er fortsatt en smule skeptisk til ringer og i alle fall det meste av deres vesen etter forsommerens traumatiske episode, der vi i vår fingersvulmende fortvilelse måtte oppsøke profesjonell hjelp, og få ringen saget av hos nærmeste gullsmed.  Ja, ringen altså, ikke “fingen”.

Litt reservert henter vi den avsagde ringen fram fra nattbordskuffen, der den har ligget, rimelig uforstyrret, de siste par månedene.  Vi ser på den, og prøver den forsiktig på.  Hmmm…joda, det kan gå.  Vi får ta en tur til gullsmeden igjen i morgen.  Tror vi.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , ,

11 comments


  1. En gullsmed kan nok både fixe ringen og gjøre utvide den litt, slik at den passer også på varme dager. Du var vel ung da den ringen ble kjøpt, og kroppen forandrer seg gjennom årene, også fingrene. Er nok ingen fare ved å ta den på igjen etter at den har vært til rehabilitering:)

    Joda, det begynner å bli en del år siden vi kjøpte de der ringene. Du og du, hvor tiden flyr. Akkurat nå ser fingrene rimelig normale ut, etter en periode i varmen, der de framstod som de reneste sosissene. Eller kjøttpølsene. Vi får levere ringen inn, og få den utvidet. Så håper vi det beste, og at vi får den av oss på vanlig vis når vi kommer til neste hetebølge…! :-)





  2. Tilpassing til Leiv Vidar fingre……;-)

    Og Leiv Vidar-pølser er jo godt, da. Men ikke for ofte… 😀





  3. Enig med Tanteprinsesse. Litt utvidelse kan være greit å kjøpe seg 😉 Been there, done that :roll:

    Godt å høre at andre respektable og pene mennesker også har vært borti slike problemer. Joda, gullsmeden greier nok den der utvidelsesjobben, skulle man tro… :-)





  4. Gullsmeder fikser det meste :-) Hvilket minner meg på mine egne fingre i siste del av svangerskapet :roll: Det var solide sossiser, skal jeg si deg, og dumme meg tok ikke av meg ringen før den var umulig å få av. Den måtte klippes av på fødestua, etter at velmenende jordmødre hadde prøvd med både såpe og olje uten hell…

    Huff og huff..de der sosissfingrene kan oppstå i de utroligste situasjoner. Man kan av og til bare lure på om ringer egentlig er naturstridig. 😀





  5. Få gullsmeden til å utvide den litt så er du trygg.

    Det er nok ingen vei utenom utvidelse, nei… akk ja. Fingrene våre er ikke det de en gang var. Ikke resten av oss heller, forresten. Hmmm… :-)





  6. jeg stemmer også for utvidelse… kanskje med en mulighet for “å gli den større” ved neste varmebølge?

    En utvidelse er nok absolutt nødvendig, ja. Samt å huske å få av ringen, ved hjelp av diverse glidemidler, i rimelig god tid før neste gang man kan forvente varme…. :-)





  7. Jeg utvidet ringen min for 2,5 år siden. Måtte resignere og innse at fingrene (og kroppen) ikke lenger var like slank og smekker som da jeg var nygift og at jeg ikke klarte å gjøre noe med det… Nå har jeg imidlertid gått ned en del kilo og ringen er nokså vid. Begynner nesten å bli redd for å miste den i et ubetenksomt øyeblikk.

    Ble pluttselig opphengt i bakgrunnen din her. Var på Flor og fjære for tre år siden… og skulle så gjerne tatt turen dit igjen snart. Fantasisk hage!

    Hmmm…vi må vel innrømme, som de fleste andre, at kroppen og fingrene forandrer seg med årene. Nå prøver vi atter en gang å få av oss en del kilo, kanskje det også vil hjelpe på fingrene? Uansett, ringen må nok utvides en smule, ja… 😀





  8. *pluttselig* liksom… Sukk. Er ikke såååå lett å skrive rett når den ene hånda er kledt i gips…

    Hva, gips? Hatt et uhell…? Huff da!





  9. Jeg tror du er en fornuftig herremann og ikke trenger ring for å bevise at du er gift. I mange yrker er det ikke lov å bruke ringer og de tar dem sjelden på etter arbeidstid også. Eller er du plaget av stor pågang av intteresserte kvinner, nå når du er uten ring 😉

    Hmmm..det er vel kanskje så som så med den der heftige pågangen. Men så oppsøker vi den kanskje ikke, heller. Vi og vår hustru – velsigne henne – har det greit som det er. :-)

    Vi savner ikke ringens nærvær som sådan, men den er jo grei nok den ikke er for stram. Har levert den inn til utvidelse hos den lokale gullsmeden… :-)





  10. avatar Millenblogg

    Ikke gjør det! La ringen bli liggende i smykkeskrinet og konsentrer deg om doringen. Men pass deg så det ikke oppstår sprekker i den. Det kan få fatale følger. Vi vet hva vi snakker om! 😉

    Huff da, sprukken doring? Vi kan på en måte forestille oss at det kan få alvorlige følger. Ellers har vi nok måttet gi etter for presset, og levert inn gifteringen til den lokale gullsmeden for utvidelse. Det må nok settes inn en liten bit ekstra, ja… akk ja. Tiden går, og vi med den. Ting er ikke lenger som de var, ikke fingrene, heller! 😆





  11. OK, så det var den velsignede som ga et par hint? Ja, så det var ikke slik at du rett og slett savnet dens nærvær da? 😉

    Hehehe…kanskje en kombinasjon? Vi kan nok ikke nekte for at vår hustru – velsigne henne – har kommet med noen små hint, da. Og nå, når fingrene er i ferd med å normalisere seg igjen… så hvorfor ikke…? :-)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *