Dag Eigil: Vår hustru – velsigne henne – så muligens Perleporten

“Den som sover, synder ikke”. lyder et kjent ordtak.  Mulig at det kan være riktig, men vi har nå alltid næret en viss skepsis til det der.  For når man sover, kan man jo drømme om så mye rart.  I drømmenes verden kan alt skje, og da mener vi ALT!  Man er totalt frikoblet fra hverdagsvirkeligheten, og kan ta den helt ut.  Både på den ene og den andre måten, direkte eller indirekte.  Dette får oss til å tenke på en natt for en del år siden, da vår hustru – velsigne henne – i drømme må ha skuet elementer av bortimot overjordisk skjønnhet, hinsides enhver verbal beskrivelse.  Ikke vet vi, kanskje det var en slags åpenbaring?  Vår hustru – velsigne henne – er en person med en rimelig nøktern tilnærming til virkeligheten og omverdenen, og som ikke i utide lar seg rive med eller imponere.  Men i søvnen, dypt i Morpeus’s armer, må selv hun av og til melde pass. 

Vi hadde altså lagt oss for aftenen, og var i ferd med å ta vår døgnhvile.  Vi vil til og med si det så sterkt at vi faktisk forlengst hadde sovnet, og nøt vår forsiktig drømmende og restituerende skjønnhetssøvn.  Men brått blir vi revet tilbake til soverommets virkelighet.  Eller skal vi heller si ristet.  Det var vår hustru – velsigne henne – som intenst og kraftfullt ristet oss i skulderen.  “Dag Eigil, du må våkne.  Dette må du bare se!!  Vi kan ikke akkurat skryte av å ha verdens beste sovehjertre, men snill og tålmodig som vi er, snudde vi oss.  “Ja, kjære, hva er det?”, sa vi med tilkjempet ro. 

Vår hustru – velsigne henne – var på ingen måte våken.  Hun var så langt inne i drømmeland som det var mulig å komme.  Men halvveis oppreist i sengen pekte hun ut i luften i det nestenmørke soverommet, mot noe som tydeligvis var utrolig vakkert, men som var totalt skjult for våre øyne.  Vi hadde nok ikke innstilt øynene på samme frekvensen.  Men vår hustru – velsigne henne – var innstendig.  “Ja, men se der, da.  SE DER!”  Hånden og fingeren dirret, det var noe utrolig sterkt hun ønsket å formidle.  Uten at kommunikasjonen helt fungerte, tross anstrengelsene.  “Ja, men hva er et du ser da, kjære?”, kurret vi videre.  Og så kom avsløringen.  “Ja, men kan du ikke se det?  Det er jo helt fantastisk.  FOR ER IKKE DET DER EI VAKKER DØR?”  Vi ble så forbauset at vi ble slått med taushet.  “Hmmm…bare legg deg og sov videre du, vennen min.  Så kan vi heller snakke om det senere.”

Vi må medgi at vi ikke så noen dør.  Ikke noen annen dør enn soveromsdøren, og det var neppe den hun siktet til.   Det var nok en dør, eller et inngangsparti, av en helt annen kvalitet og skjønnhet. Hvem vet, kanskje det var Perleporten hun så?  Eller var det kan hende Perleporten som var delvis åpen, slik at hun fikk et glimt av herligheten innenfor?  Ikke godt å si.  Og neste dag husket hun absolutt ingenting av nattens åpenbaring.  Men hun sov jo.  Og den som sover, synder ikke.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , ,

21 comments


  1. Det er mye rart en kan drømme ;))

    Hehehe..ja, der er det ingen grenser for noe som helst! 😀





  2. avatar skjæra

    Jeg har ellers inntrykk av at de fleste som skuer perleporten ikke er i stand til å fortelle historien videre. på den annen side: det kunne jo ikke din velsignede hustru heller.

    Hun kunne nok ikke det. Selv om hun fortsatt er blant de levende. Og det er kanskje like greit, siden ingen har anledning til å beskue Herligheten, og fortelle videre om det. Alternativet kunne vært langt verre.. :-)





  3. avatar 124-1

    Hva med meg som har gått og Drømt i våken tilstand leeenge.

    Huff da! Men på den annen side er det jo ingenting i veien med litt uskyldig dagdrømming. Bare det ikke går over alle grenser. Forhåpentligvis har du ennå til gode å beskue Perleporten… :-)





  4. avatar 124-1

    I Psykiatri og Nyere forskning, så er det ingenting som heter schizofreni lengre. det som skjer er at alt går inn, men ingenting ut. Nå kommer det ut.

    Ja, ting kommer ut igjen i form av dag- og nattdrømmer, kanskje? I store mengder…? 😀





  5. avatar 124-1

    Bestemte meg for at min mentale ubalase ikke skulle hindre opplevelser og tørsten etter kunnskap.

    Høres i grunnen fornuftig ut! Stå på. :-)





  6. He he he, det er så gjennkjennende, Det å prate i halvsøvne heter det vel. Sier mye rart jeg også i søvne. Hi hi.
    En gang ba jeg mannen min ta ned ungen fra taket, og hente rugekassa. :)))) Mannen min fortalte meg hva jeg hadde sagt, men Drømmen,? Nei den husker jeg ikke.
    ha en riktig fin kveld.
    og hilse fruen velsigne henne.

    Hehehe….det må ha vært litt av en drøm! Merkelig så intense de drømmene må være, og så husker vi dem sjelden, allikevel. Kanskje drømme-opplevelsene rett og slett er for sterke til å tåle dagens lys…?





  7. avatar Mad

    Dag Eigil :-)

    Et herlig stykke tekst å lese – og litt sånn morsomtskummelt, egentlig :-)

    Drømmer ja, liker drømmer som ender godt :-)

    En fin kveld til deg og din velsignede hustru :-)

    Vi takker for kjempehyggelig kommentar! 😀

    Ellers pleier jo de fleste drømmer å ende godt. Om ikke annet, så i form av at man våkner fra marerittet… :-)





  8. Hehe nice Dag Eigil 😀 Din velsignede har åpenbart sansen for det vakre. Hun har iallefall hatt en nydelig drøm :) Synd hun ikke kunne fortelle stort om det som muligens har vært Perleporten, skulle likt å visst hvordan det var :) Sweet dreams :)

    Hun må nok absolutt ha sansen for det estetiske, ja. Selv i søvne….eller kanskje akkurat da. Men vi har ennå ikke fått høre hvordan den døren, eller Perleporten, så ut. Kanskje like greit. Ikke bra å strø perler for svin, spesielt i disse svinfluensatider. :-)





  9. avatar kungfuz

    Dag Egil:
    Å møte seg selv i døren blir vel da ikke helt riktig å si.
    Men den perleporten er ikke den stengt nå?
    Kun for kameler?

    Hmmm..det er kanskje like greit at Perleporten ble stengt, slik at vår hustru – velsigne henne – ikke forvillet seg innenfor i ren nysgjerrighet. Kunne blitt litt vanskelig å komme ut, kanskje? :-)





  10. 😆 Så hun løp ikke rundt til alle byggefirmaene i omegn for å finne igjen den vakre døra da?

    Merkelig nok, nei. Men kanskje det kunne vært en ide. Vi mener dette var noe som skjedde kort tid før vi skulle til å bygge nytt hus. Og tenk på nytt hus med DEN døren, da! Naboene ville blitt grønne av misunnelse. 😀





  11. Så du den ikke? om dette skjer igjen, synes jeg du skulle anstrenge deg litt mere og ta del i din frues nattlige eventyr;) Noen menn tenker bare på skjønnhetsøvnene sin;))

    Vi burde nok engasjere oss mer i det der, ja. Men på den annen side er vår hustru – velsigne henne – en person med rimelig godt sovehjerte, da… 😀





  12. Hehehe :-)
    Vi sier og gjør ganske mye rart i søvne. Snille Gubben ble syk en natt, og neste morgen når jeg endelig våkner så sier han tørt. Hadde jeg ikke vært så dårlig, så hadde det vært litt av en opplevelse å ligge våken hele natten. Jeg hadde visst både snakket, smattet, skjært tenner og sluppet ut vinder 😆

    Og Snille Gubben, en av de første gangene han overnattet på hybelen min. Vekker meg med utsagnet. Tarzan flyver rundt naken i den gamle låven…. Han fikk Tarzan-bilde til jul av meg det året. Jeg greide nesten ikke stoppe å le…..

    Herlige nattetale-opplevelser. Det er slikt en husker til en blir gammel og grå. Hmmmm…uheldig utsagn, kanskje. Vi begynner å bli temmelig grå selv, når vi skal innrømme de faktiske forhold. Akk ja. Kanskje det hjelper med en skikkelig manne-hårfarging.. :-)





  13. He-he, herlig formidlet dette Dag Eigil.

    Du kunne jo prøvd deg med en liten fremføring av:
    Øppna din dørr,
    och sej at du vil ha meg her
    ……

    og videre…….

    Øppna din dørr,
    gje av deg det du vil ha av meg

    Neste gang Dag Eigil, neste gang :-)

    Det får bli neste gang…kanskje. Vår hustru – velsigne henne – har som oftest sterke motforestillinger mot å bli utilbørlig vekket fra sin skjønnhetssøvn…! 😀





  14. Ha, ha for en morsom historie:-D
    Ja, mye rart skjer i drømme. Min mann fikk nesten hjerteattakk da jeg skrikende satt meg opp i sengen mens jeg sov og brølte noe sånt som “jeg har en rev på ryggen”
    Joda, godt å vite man ikke synder når man sover.
    Ha en fortreffelig dag – og eh, natt:)

    Hehehe…ja, men tenk på hvor reelt du må ha følt den der reven på ryggen! Der og da, i drømmeland, veeeldig reelt! :-)





  15. Hehehe! 😀 Det er lite som er så morsomt som når våre partnere snakker i søvne, og vi er i stand til å huske det dagen etter! 😀 Jeg har selv en kjæreste som har tendenser, selv om det mest går i fnising. :-) Best husker jeg den gangen da hun satte seg opp i sengen og sa:”250 gram og så lang” mens hun viste med hendene hvor lang den skulle være….

    Særdeles bra søvn-bemerkning! Lurer på hva det var hun snakket om, sånn egentlig….! 😀





  16. avatar Kitty Pia

    SÅ bra skrevet!
    Håper Den velsignede Hustruen drømmer søtt også i fremtiden..
    Men lar deg sove i fred, kanskje? :)
    K.

    Tusen takk for meget hyggelig kommentar! Inspirerende. :-)
    Vår hustru – velsigne henne – har ikke hatt så mange slike nattlige happeninger. Det går vel helst i snorking…akk ja. Tiden går. :-)





  17. Hmmmm, man skal være forsiktig med sånne portaler til det hinsidige… bra at hun ikke gikk igjennom og virkelig ble den velsignede hustru 😀

    Ja, vi har lurt litt på det der. Det kan, som nevnt, være at portalen stod litt på gløtt akkurat da hun så den. Men har man først kommet innenfor, så er løpet som oftest kjørt, på en måten…! 😀





  18. avatar toril54

    Morsomt og nesten skremmende! Synd hun ikke husket noe. Men det var nok Perleporten.

    Ja, vi har tenkt litt på det der. Kanskje like greit at hun bare så porten, og kanskje litt til, uten å gå inn….! :-)





  19. Gubben her i huset våknet av at jeg satt på kne i sengen og klappet han opp og nedover bena. Da han lurte på hva jeg holdt på med, fikk han til svar at “Jeg leter etter en edderkopp. Den var her nå nettopp, men forsvant i grusen her.

    Jeg husket heller ikke noe neste dag, da han fortalte meg dette 😀

    Det erl nok heller sjelden at man husker så mye av de der drømmene. Eller kanskje marerittene. Og det er kanskje like godt. Må ha virket veldig reell, den der edderkoppen. For ikke å snakke om grusen! 😆





  20. Det vet bare jeg og hun. 😉 😆

    Enda bra at hun husket det, da. Og kunne fortelle det. Høhøhøh! 😀





  21. Herlig historie. Hvem har öppnat perlepooooorten…..
    Her gikk junior i søvne i yngre dager og tisset konsekvent i tøybaljen i en periode… :-)

    Huff, da. Men man kan som kjent finne på mye rart i søvne. Går ut fra at tøybaljen i juniors søvnøyne så akkurat ut som doen! :-)





Leave a Reply