Dag Eigil: En bedriten historie

Det er rart å tenke på, men man skal ikke gå så langt tilbake i historien før fenomenet utedo var ganske så vanlig, også her i landet.  Og siden det fortsatt er sommer og fluesurr, og det sikkert finnes folk der ute som har tilbrakt ferien under primitive forhold, skal vi nå berette en skikkelig bedriten historie. 

 

I den tiden den gang da, for lenge siden, da vi var tenåring og fortsatt bodde i barndomshjemmet der ute på øya, hadde vi en kompis som het Ståle.  Denne Ståle bodde om mulig enda litt lenger utenfor nærmeste tettsted enn vi, altså på landet, og dertil i et hus med utestående toalettfasiliteter.  Egentlig litt påfallende, siden huset ellers var utstyrt med så vel dusj som bad og rinnende vann, men slik var det nå.  Det var kanskje så som så med avløpsopplegget når det gjaldt dette badet, i og med at naboen til stadighet klaget over at det rett som det var luktet så merkelig og såpevannsaktig fra bekken som rant over eiendommen.  Akk ja. 

 

Men det var altså dette med utedoen.  Vetlehuset var i rimelig betryggende avstand fra inngangsdøren, men dog meget lett synlig.  Et skikkelig velbrukt, men godt vedlikeholdt byggverk, med hjerte i døren og alt som hører til.  Det rare var at vetlehuset var plassert på en liten høyde i terrenget, slik at de trengende måtte skride så vel opp som ned en liten, og tidvis glatt og sleip bakke når trykket ble for stort, sommer som vinter.  Og det må her bemerkes at det gjerne ble vinter om vinteren før i tiden.  Dette medførte i noen tilfeller helt ekstraordinære tiltak, som vi her skal forbigå i stillhet.  Men vi kan avsløre at det innebar kreativ bruk av snøfonn.

 

En ting var de fortredeligheter som kunne inntreffe ved de trengendes alminnelige bruk.  Noe annerledes forholdt det seg de gangene den fulle dokaggen skulle tømmes.  Dette var ingen spesielt populær oppgave i familien, men de hadde da blitt enige om en rullering som innebar at det en gang i blant også ble kamerat Ståles tur til å utføre det tunge oppdrag.  Han skred til verket med det største alvor, med overtegnede herremann som fjetret vitne.  Først var det å grave en passe dyp grop.  Deretter måtte Ståle gå opp dobakken, og hente ut den skvulpende, og ikke minst stinkende, dogkaggen.  Stanken fra de humane etterlatenskaper var massiv, egnet til å få den mest hardbarkede gris til å spy.  Men Ståle var vant med litt av hvert.  Han hadde jo tross alt gjort det før.  Med oppbydelse av stor fysisk og mental kraft løftet han vederstyggelighetene, og begynte på en mandig måte å bære den ned dobakken.  Dette var på høstparten, i løvfallstiden, og bakken var glatt og sleip. 

 

Og så skjer det uunngåelige.  Midt i prosedyren, foran våre uskyldsblå, mister Ståle fullstendig veigrepet.  Det var nesten som i langsom kino.  Ståles ene fot sklir framover.  Han detter bakover, så lang han er.  Armen som holder dokaggen, løftes på en finurlig måte oppover, og hele innholdet fosser ut…..rett i fleisen på kamerat Ståle.  Drit over hele fyren.  Ikke helt utenkelig at en god dæsj med bæsj også fant veien inn i Ståles forbausede, men akk, så åpne munn.  Helt forferdelig. 

 

Etter denne hendelsen gikk det overraskende kort tid før det ble installert moderne vannklosett og skikkelig avløp der i heimen hos Ståle.  Merkelig, det der.  En lang og stolt utedotradisjon var over.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , ,

13 comments


  1. Vet ikke om jeg skal le eller gråte… får trøste meg med, på Ståles vegne, at dette er lenge siden og at han antageligvis har kommet over det…

    Ja, det er en forferdelig historie. Fra den gang da, for lenge siden. Ståle overlevde, og lever så vidt vi vet, fortsatt i dag. Men opplevelsen var nok rimelig traumatisk… :-)





  2. ..og dette er sikkert en av grunnene til at utedassen her blir tømt med spade og trillebår:)

    Hehehe…kanskje likre greit. Eh, har du utedo? Really? 😀





  3. avatar kungfuz

    En tante av meg (for lenge siden) bodde i 3. etasje i et gammelt hus.
    Der var det et rør helt ned i kjelleren til en kagge.

    Der var det interresant å sitte på do.

    Man kunne liksom ta tiden…
    Ja, du forstår hva jeg mener..

    Tihi…var det ikke det man kalte “Ekkodass”? Ooohhh! 😀





  4. Jeg liker tekster som gir meg bilder for mitt indre øye, men en som gir både lukt og smak i tillegg?
    Som ikkelærer og tidligere skoleelev vil jeg gi deg 5. Grunnen til at du ikke fikk seksern er nok drittlukta, for ikke si smaken:)

    Utmerket vurdering..hmmm…kanskje litt strengt? 😀

    Ellers prøver vi her å komme med en tekst som appellerer til alle sanser! :-)





  5. Her snakker vi traume ja! Og total skam, idet du jo også sto å så på.

    Var det du som holdt hageslangen etterpå? 😀

    Ja, det var helt forferdelig. Ikke rart at fyren senere strøk på videregående….! :-)

    Spylingen var det nok faren som måtte ta seg av. Men en spesiell historie er det. :-)





  6. Hjelp!! Det holder med en gang..! Godt at det ble et ordentlig do innomhus etter dette.. Traume kunne jo ha kommet helt ut av kontroll..! 😉

    En tekst kan appellere til flere sanser! :-)
    Ellers gikk det i sannhet forbausende kort tid før også den Stålske husstand gikk inn i den moderne tid! 😀





  7. Å hutte tu! Man kan klage mye over den veien verden ser ut til å bære, men noen fremskritt setter jeg virkelig pris på!

    Nei, vi kan ikke akkurat si at vi savner den der delen av fortiden så overvettes mye, i alle fall. Selv om også vi husker en tid fra vår grønne barndom, der utedo var en realitet…! :-)





  8. En slik opplevelse setter seg gjerne i et sart sinn, og man oppdager at selv hukommelsen har luktesans. Gud hjelpe meg. Vi hadde utedass på hytta før den ble flytta (lafta tømmer) og vi kalte det parfymeriet. Tømminga var alltid – uten unntak – faders jobb. Er det da rart at vann med dusj og dass ble lagt inn da hytta ble flyttet og påbygget med ekstra soverom og bad? Nei. Men jeg kan ikke huske at fader noensinne opplevde slik en bedriten traume… Stakkars Ståle.

    Ja, det må ha vært noe aldeles forj…. ekkelt, det der. Ikke minst for en ung herre i tenårene. Vi erindrer også en del hytteturer under primitive forhold, og utedoer som måtte tømmes. Det endte alltid med at det var faderen og vår onkel som måtte ta i ferd med den lite attraktive oppgaven. Akk ja. Skikkelige hverdagshelter. :-)





  9. Fyttegrisen ! Og jeg som hadde tenkt å innta en bedre lunch nå. Hmm 😛

    Hihihihi…vi sier bare Bon appetit! 😆





  10. avatar Kitty Pia

    Stakkars, arme mannen.
    Heldigvis ble det orden på ting etter denne uheldige episoden.
    Håper han tok opp artium og sto med glans.. :)
    .. Det må ha vært litt av et syn, tross alt.
    K :)

    Et skjellsettende syn, et syn, og en stank, vi aldri kommer til å glemme.

    Han tok nok de der fagene han strøk i opp igjen, regner med at han bestod. Men do-episoden må ha vært rent ut forferdelig! Rart at han ikke ble syk. Men hvem vet, kanskje han ble det? 😀





  11. Husker godt utedoer jeg også. Nå vokste jo jeg opp i Oslo sentrum, så de få som hadde utedo der fikk den i det minste tømt av et firma. Hadde bare en venninne som hadde det, og der var det stas å være. For måtte vi tisse om vinteren så fikk vi tisse i utslagsvasken i stede for å måtte løpe alle trappene ned. Det var eksotisk!

    Men fatter’n bodde en del år i et sommerhus nede ved fjorden med utedo, og der var det litt så som så å våkne om morgenen. Med vannglasset frosset på gulvet og iskald vei til utedo. Heldigvis er fatter’n morgenfugl, og påtok seg jobben med både å fyre til plussgrader og måke vei til utedoen før jeg stakk snuten utenfor dyna. Bortskjemt jentunge er ikke alltid det verste man kan være 😉

    Ja, det er nok mange som føler at det er litt sånn eksotisk med utedo og tilliggende herligheter, i alle fall så lenge de ikke trenger å tømme doen selv. :-)
    Og selv om vi kan forstå dette, er vi likevel glad for at huset er utstyrt med moderne fasiliteter… :-)





  12. Utedoer er helt greit – på hytter! Men ikke pokker om jeg noen gang kommer til å tømme den. Så selvhjulpen har jeg ingen planer om å bli.

    Tihihi…et sted må jo grensen tross alt gå! :-)





  13. Hutte, hutte og huttetu!! Det er så ille at det nesten ikke kan være sant. Men det er som det ofte er med ting som er for gode til å være sanne, de er ofte akkurat det. Sanne, altså. Huffameg!!!

    Ja, dette er skikkelig, traumatisk ille! Av og til kan virkeligheten gå selv den beste film en høy gang. Ikke bra for stakkars Ståle, selvsagt. Men…et spesielt minne, uansett! :-)





Leave a Reply