Dag Eigil: Gøy hos dyrlegen

”Egentligt så e det heilt innlysannes at ein minst bør ha to honnar.  Ja, kanskje tri, og!  Då blir det verkeligt liv å røra i huset.  Det einaste probleme e kim så ska gå tur med di.  Du vett, eg går jo på jobb.” 

 

Vi har kommet hjem fra et særdeles svett ferieopphold på til dels meget hett sted, navnlig Kypros.  Knapt noe er som Middelhavets presumptivt vakre øyer i juli, det måtte i så fall samme steder i august.  Nå stod vi utenfor et dyrlegekontor her ute på øya, atter en gang hjemme i Norge, og ventet på at dyrlegen i egen høye person skulle innfinne seg.  Moderen hadde nemlig sagt seg villig til nok en gang å passe vår kjære pus, Red Fox, i ferien, men så gikk det nå slik at pus ble alvorlig syk under oppholdet.  Til vår fortvilelse kunne hun ad mobiltelefonisk vei rapportere om at pus knapt ville spise, og at det i det hele tatt stod rimelig dårlig til med dyret.  Og nå, dagen etter hjemkomsten, stod vi altså og ventet utenfor dyreklinikken. 

 

Vi har faktisk vært hos dyrlegen opptil mange ganger tidligere, og vet en del om de generelle omstendighetene rundt slike besøk, men dette var liksom noe annet.  Dyrlegen var altså forsinket, og det var rikelig anledning til å studere pasientene og deres ledsagere.  Med oss som eneste unntak, kun bikkjer. Ja, bikkjer.  For maken til ansamling av totalt usjarmerende representanter for hundeslekten har vi knapt sett maken til.  Et ungt par med en liten pinschervalp.  En kraftig dame med en langhåret grevlinghund.  En herre med et godt voksent gatekryss, med grånende snute, ganske sikkert helt uten stamtavle.  En bred og storvokst dame med en feit, hvit bulldog, prustende og pesende på bulloggers vis. 

 

Dyrlegen innfant seg, og alle stimet inn i venteværelset, også undertegnede og moderen, med en syk og stresset Red Fox i bur.  Inne på venteværelset var det knurring og bjeffing. Heftige utfall mellom pinscheren og grevlinghunden.  Begge var særdeles verbale, og fra tid til annen måtte grevlinghund-damen tviholde beistet sitt på fanget.  Grevlinghunden var særdeles grov i målet, og hadde et stemmenivå som var langt over det man kunne forvente av et såpass lite dyr.  Rent ut forbløffende.  Hadde man stått med ryggen til, kunne man tro det var en fullvoksen schäfer.  Pinscheren svinset og hoppet opp og ned på sofaen.  Grevlinghunden drev på med sitt, og lot til å forsvare sitt revir der oppe på fanget.  Gatekrysset forsvant inn til dyrlegen.  Bulldoggen, hvit og lyserød og feit som en liten gris, prustet og surklet og var motbydelig. 

 

Vår tur.  Overtegnede herremann inn til dyrlegen med kattedyret, moderen nektet å bli med inn.  Pus ble undersøkt på alle bauger og kanter, fikk undersøkt svelg og tenker, klemt og kjent på både her og der, og fikk tatt tempen per anem.  Sannsynligvis infeksjon.  To sprøyter, pillekur.  Sjokkert pus inn i buret igjen, ut for å betale.   Inn i bilen.  På bilturen hjemover kunne moderen fortelle merkelige historier.  Hun hadde nærmest hatt en kulturell undergrunnsopplevelse der ute på venteværelset.  En uforglemmelig opplevelse.

 

”Ka e det så feila bulldogggen?”  Grevlinghund-damen var oppriktig interessert.  ”Huff, den firbeinta solstrålå vår har fått lus igjen.  For fjerde gang.  Me har prøvt tri forsjelligge lusamidler, men nå e det på an igjen.  Det e gale, for hu pleie jo å ligga samen med oss i sengå om nettene.”

 

 ”Ka e det du seie?  Har hu lus, åsså får hu ligga i sengå?”  ”Ja, me har ikkje hjerta te nåke aent, hu e jo vande med å ha det sånt.” 

 

”Ja, men ka jørr dokke med sengatøye, då?” 

”Nei, det e greit nok.  Me bruke jo lyst sengatøy, å då kan me se lusene om morningen når me står opp.  Å då kan me jo plokka di vekk.  Men nå ska me prøva ein nye lusakur, for solstrålå vår e jo det skjønnaste vesenet så går på fira bein!  Egentligt sko me hatt ein te, men  det har me ikkje kapasitet te.  Men ka e det så feile hoen din, då?

 

Grevlinghund-damen var kvikk med å svare.  ”Åh, hu har lopper!  Loppene e røe, forresten, så de e lette å se.  Så me ska inn å få et middel mot utøy, me og,” sa damen og gav loppebeistet en god klem. 

 

Historien gjorde inntrykk.  Senere fortalte moderen historien til sin søster, en dame med et nøkternt syn på det meste.  ”Kaffor i holaste ska folk dra med seg krøtter i sengå?”, var hennes tørre kommentar. 

 

Hvordan det gikk med Red Fox?  Den kom rimelig sjokkskadet hjem, og kunne i starten knapt nok gå.  Kollapset på kjøkkengulvet og tok en skikkelig timeout.  Men allerede senere samme kveld var det merkbar forskjell.  Nå spiser den, maler og koser, og er nesten sitt gamle jeg igjen.  Men pillene liker den ikke.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , ,

14 comments


  1. Kypros? Hmmmm har Daggis vært på “sprit cruise” ? hehe

    Her har vi vært på en pen og framfor alt pyntelig ferie, selvsagt med høyverdige, kulturelle opplevelser….! :-)





  2. Åååhh… Takal pusekatten, så syk at han måtte til dr-mannen. Uff.. og alle de hundene, også da.. Håper det går bedre med Skjønningen nå.

    .. Ferien har gitt påfyll av historie, høykultur og kulinariske opplevelser av de sjeldne, antar jeg.
    Bra å ha deg tilbake på bloggen, Dag Eigil!
    K :)

    Ja, pus var nokså nedkjørt da vi kom til dyrlegen, men nå ser det bedre ut. En skikkelig forvandling. Ferien var rik på kulturelle inntrykk og historie, ikke minst samtidshistorie. Blant annet kan man nå ta turen over til den tyrkiske delen, og vi tok noen vandreturer i Nord-Nicosia. Ellers var det særdeles varmt og godt. Nesten i meste laget. Det kulinariske? Vel, så som så. Men salat er jo sunt, da.

    Ha en herlig dag fortsatt… :-)





  3. Særdeles festlig beskrivelse av et ellers traumatisk veterinærbesøk! :-) Lopper og lus, og likevel i sengen? Nei der går grensen…

    For ikke å snakke om flått….! :-)





  4. Urk ! Det er ganske lugubert hvilken toleranse slike hundeeiere opparbeider seg etterhvert, for ikke å snakke om alt de tror er akseptabelt. Hund har jeg aldri hatt, men endel katter. Glemmer aldri da vi måtte ta med Voyseck for å få sydd igjen buken hans som naboens hund hadde satt tennene i… men det får bli en annen gang. Han overevde i det minste, verre var det med undetegnede, operasjonsassistent for anledingen…

    Det får være måte på toleranse, selv for hundeeiere. Skikkelig ulekkert, for å si det mildt.

    Det der med Voyseck må ha vært ille. Husker ellers selv en gang fra barndommens rike, da gamlekatta kom hjem med revet skinn, et svært sår langs bakbeinet, og holdt på å sette livet til. Man gikk ikke til dyrlegen den gangen, rart at den overlevde. :-)





  5. Venteværelser er underholdning, uansett hvilken type det er.. Med untak av oprasjons-venteværelset på sykehuset da.. :) Rett meg om min kunskap er helt feil, men burde de ikke ha fryst stortsett alt som var av stoff hunden har vært bortpå?

    Ja, dette var faktisk litt morsomt, forholdene tatt i betraktning. Og så var det jo gledelig at pus ble bra igjen. Ikke helt utenkelig at frysebehandling av sengetøyet kunne hjelpe. Da dreper man jo både lus, lopper og egg. Hunden, derimot… 😉





  6. huff da.. ikke noe gøy når husets dyr blir syke..

    Jeg har jo Una, men i sengen ligger hun ikke når jeg ligger der.. Her jeg bor nå har jeg ikke dør til soverommet så hun kan gå og legge seg i senga på dagen når jeg ikke ligger der, men for å slippe å få sand, hundehår (har røyta ganske mye de siste ukene) og evt lopper og lus så rer jeg opp senga med sengteppe hver dag..

    Ja, vi var til tider nedstemt mens vi var bortreist, over å høre at pus ikke var bra. Den var rimelig slapp da vi ankom øya, men antibiotika og vitamincocktail hjalp. Samt pillekuren. Pillene er ganske store, og må deles. Ikke lett å få pus til å svelge dem, fire til dagen.

    Ellers pleier faktisk pus å få ligge i sengen sammen med oss. Den blir desperat ellers. Akk ja. :-)





  7. avatar kungfuz

    Har hørt at der skal være noen tusen små kravledyr i en vanlig seng, så pytt, noen lopper og lus fra eller til….

    Hmmm…det skal visstnok være en del slike uhumskheter i bortimot enhver seng, etter det vi har lest. Midd. Ikke akkurat spesielt lekkert, men det kan være en tanke å skifte ut både dyne og pute litt oftere. Lus og lopper er liksom noen hakk verre. Kanskje fordi de er større… 😀





  8. Hund med lus og lopper hadde ALDRI kommet opp i sengen min. De hadde nok ikke engang kommet inn på soverommet!!

    Nei, takke meg til mine to søte katter, som IKKE sover i sengen. (Vel, det hender den ene lurer seg til å sove nede i fotenden, helt på hjørnet. Han sniker seg inn vinduet når vi har sovnet)

    Det høres ikke så spesielt lekkert ut, nei. Og hunder pleier kanskje normalt ikke å få ligge i sengen? Men det må innrømmes at søte, lille Red Fox pleier å ligge i sengen sammen med oss. Får den ikke det, krafser den desperat på soveromsdøren og mjauer anklagende… :-)





  9. Øh… jeg TROR ikke at lus på dyr går på mennesker… ikke lopper heller uten å være for sikker… men dyr har ingenting i senga til mennesker å gjøre uansett. Nå er det jo engang sånn at uansett hvor sjøstøgg bikkja (eller dyret) er, så blir man glad i det man har. Men jeg kommer nok aldri til å bli SÅ glad i noen av dyrene mine at de får komme lus- eller loppebefengte opp i senga. Aldri. UÆH. Gubben er dessuten allergisk mot katta, så han får pent holde seg på den stua vi ikke er (der pianoet og småfuglene og marsvin/kaninburet står) og slettes ikke i SENGA!
    Og grevlinghunder bjeffer ikke etter størrelsen sin, vi har hatt en og vet 😀

    Vel, la oss for hundeeiernes skyld håpe at lus og lopper som går på dyr, ikke liker menneskeblod så godt. Men vi har våre små tvil, for å si dt slik.

    Ellers er det klart at man blir glad i det dyret man har skaffet seg, selv om det for utenforstående kan nærmest kan virke uforståelig at det går an. Vår pus får for øvrig ligge i sengen sammen med oss, i alle fall til vanlig. Det går greit. Og dersom pus kommer til stengt soveromsdør, blir den jo bortimot desperat… :-)





  10. avatar Halvard Olessønn Grønning

    Penger å tjene på kjøledyret sitt veit du. Men veterinæren i Norge har vel mest lyst til å begynne å avlive litt av disse dyrene p.g.a av dårlig husdyrhold. Skal man ha husdyr, så må man være sitt ansvar bevist. Greier meg med midd i senga inntil videre jeg.

    Ja, det er skremmende mange som skaffer seg et dyr, uten å ta skikkelig ansvar for det. Ikke bra. Men heldigvis er det mange som er glade i dyrene sine, også. :-)





  11. Det er sånn koselig-snodig; uansett hvilket dyr det er snakk om så blir en jo så veldig glad i Skjønningen.. :)

    Stakkars pusegullet Red Fox.. ikke nok med at formen var på minussiden,men å vente på dyrlegen i tillegg?! Det må da være grenser for hva en Gudbenådet Skjønning skal finne seg i!!

    Godt at matlysten og “hjelpemotoren” (prrr-prrr) virker igjen!:) Koseklapp følger med :)

    Ja, det er merkelige greier. I damens øyne var bulldoggen hennes noe av det skjønneste som fantes. Akk ja.

    Red Fox har nå fått skikkelig matlyst igjen, og maler og gjør seg til. Ikke lenge før den er helt i form igjen nå. Ha en herlig helg… :-)





  12. Huff da…lopper og lus i senga, nei ellers takk!
    Heldigvis trives min Jack helst på gulvet. Men for sikkerhetsskyld (og siden jeg har to katter som elsker å ligge på senga på dagtid) så har jeg tre ulike sengtepper som vaskes på skift. Som du skjønner så er vaskemaskinen min en evighetsmaskin 😉

    Høres ut som Red Fox har hatt et ganske tøft dyrlegebesøk, og ikke minst, en slem infeksjon.
    Heldigvis høres det ut som din firbeinte venn alt er i bedre form og det er jo gode nyheter :)

    Ingenting er verre enn å se å se sin firbeinte venn syk. Men ingenting er bedre enn å se dem bli “seg selv igjen” heller :)

    Ikke helt lekkert med lus og lopper i sengen, nei. Red Fox ligger også i sengen, men lus har den heldigvis ikke.

    Ellers er det rart med det, opptil flere dager av ferien på Kypros ble liksom litt avdempet ved tanken på at pus var syk. Man begynte å lure på om den ville stå det over, for å si det slik. Og slapp var den da vi kom anstigende til øya. Men den fikk god og riktig behandling, og er nå stort sett sitt gamle jeg igjen. Herlig!

    Ha en fortsatt herlig helg… :-)





  13. Som slem og tidvis ond mann er jeg jo bent fram fristet til å spørre hva folk vil med dyr i det hele tatt, hvis man ikke på et eller annet tidspunkt skal spise dem eller bruke dem til klær. Men hey, jeg skal ikke spørre om det, bare konstantere at jeg nå ser linken til hvordan svineinfluensaen gikk fra å være en sykdom hos dyr, til en sykdom også fra mennesker. Ugh! :-/

    Huff, den var faktisk litt slem. Vi mener at de som ikke har hatt gleden av å ha et dyr, går glipp av en viktig dimensjon i livet. Og slike dyr kan man ikke spise. Det blir jo rene kannibalismen, man spiser jo ikke sine venner…! :-)

    Men vi kan være enig i at det får være grenser for dyrisk nærhet…! 😀





  14. avatar toril54

    Dette var en kostelig historie, nesten for god til å være sann – men det var den nok!

    Hehehe…ingen grunn til å tvile på sannhetsgehalten i det der, nei. Men vi mennesker, og for den del, også dyr, er jo som kjent noen forunderlige skapninger. :-)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *