Dag Eigil:Damen med nådegavene

”Nei, jenter, nå må vi dra.  Husk at vi er invitert til nådegavedamene”.  Hva?  Nådegaveda…hva slags damer er det de snakker om?  Som gammel gospelkortraver har vi hørt litt av hvert av merkverdigheter, uttalt av presumptivt oppegående mennesker, men i denne settingen lød det en smule uvant.

 

Vi har pedagogferie, og har tatt noen dager her på øya moderen.  Våre utenøysboende kusiner er på besøk, med ektemenn, unger og kjærester, og vi satt og pratet hyggelig sammen ute i hagen.  Godt og varmt, og praten gikk lett om løst og fast siden sist, med hovedvekt på løst.  Men så var det altså slik at de måtte av gårde på besøk til disse merkelige damene, og nå kom deres mor for å hente dem til aftenens nådegave-evenement.   

 

Vi er som kjent en beskjeden og diskret herremann, men nå ble vår nysgjerrighet vakt.  Vi visste jo at de der i familien fra tid til annen ble invitert til noen gjestebud eller etegilder hos noen damer, for der å meske sine respektiver buker med de lekreste retter og ikke minst kaker, men dette med nådegavene representerte på en måte noe nytt.  ”Eh, hva slags nådegaver er det dere snakker om?  Visste ikke at dere kjente noen damer med spesielle nådegaver.”.  Og så kom det fram at damene, altså en ugift dame i 50-årsalderen og hennes særdeles godt voksne mor, troende mennesker, i alle år hadde lurt på hvorvidt de fra Gud Faders side var velsignet med såkalte nådegaver, så som profetisk tale, tungetale, eller andre spesielle evner. Eller om de var henvist til å henslepe sine jordiske liv uten slike velsignelser.  Og så, muligens etter lange overveielser, hadde den ugifte datteren funnet ut at hennes nådegave her i livet var å åpne sitt hjem både titt og trått, og stadig vekk invitere folk til rimelig overdådige og etter måten imponerende oppdekninger.  Ikke snakket hun i tunger, og slett ikke spesielt profetisk.  Ei heller hadde hun helbredende evner, så dette måtte altså være hennes og morens nådegave.  Eller egentlig bare hennes.  Hun inviterer og konverserer, mens det egentlig er hennes gamle mor som står for å trylle fram den spiselige delen av nådegavene.  Vi har aldri vært der, men ryktene vil ha det til at vertskapet etter hvert bærer tydelig preg av alle disse kulinariske nådegavekveldene. Man kan altså legge på seg av nådegaver.

 

Akk ja, uskyldige enfold.  Men på den annen side er sikkert denne typen nådegaver langt mer velgjørende, for ikke å si velsmakende, enn en smule tungetale.  Stort sett, i alle fall.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 ,

12 comments


  1. Her ute i de rurale provinsene kjenner vi etpar av den arten der, særlig når det gjelder overdådige oppdekninger. Og når kakebordet blir dekket og kaffen satt på…igjen for tredje gang samme kvelden kan noen og enhver se seg nødt til å måtte be om nåde:)))

    Ha en ellers fortrefelig søndag:)

    Det kan vel med en viss rett hevdes at vi også her befinner oss i en relativt rural setting.

    Det kan faktisk være situasjoner der det kan bli litt for mye av det søte og gode… :-)

    Søndag er det blitt, ja. Faktisk er det rimelig mørkt ute, også. Mørketiden er sin spede begynnelse, men allerede i anmarsj… :-)





  2. “Mørketiden er i sin spede begynnelse…”

    Det er vel å se en smule svart på det, er det ikke?? 😉

    Hmmm…vel, kanskje litt vel svart, ja. Og i grunnen er vi en ukuelig optimist. Men i august, kanskje…? 😀





  3. En fortsatt fin kveld;))

    Takker så mye for det. Og det er faktisk en herlig sommerkveld her i aften, også! 😀





  4. Er visst i besittelse av denne (eller lignende type) nådegave, jeg også… desverre;) men jobber stadig med saken…. Altså å ikke utøve så mye/ofte

    En spesiell og velsmakende nådegave, med andre ord? Joda, vi liker også å smake på denne typen nådegaver, men det må definitivt ikke forekomme for ofte. Da heller en smule tungetale… 😆





  5. Hæhæhæh! To trillrunde hyggelige damer som er glad i mat 😀

    Ja, og dertil er de troende! 😀





  6. Hei, godt fortalt! Hahaha!

    *ler usøndagsk støyende her på morgenkvisten*

    Vi takker så mye for hyggelig kommentar! Ha en herlig søndagskveld, i gledens og sommerens tegn! 😀





  7. Ikke den dummeste nådegaven å ha, de gjør jo andre glad :)

    Ja, og der har du sannelig et godt poeng. Så kanskje de er velsignet med en skikkelig nådegave, alllikevel! :-)





  8. Hehe! Joda, det er sikkert betryggende for dem å plassere seg i nådegavegruppen, slik at de har velsignelse fra oven i sine gode gjerninger. Dog må dete være slitsomt å ha denne nådegaven, det bringer jo matmonser til deres hjem stadig vekk. Heldigvis har ikke jeg denne nådegaven. :-)

    Vel, nådegavene kan som kjent framtre i så mange ulike former. Men det er i alle fall gode gjerninger, og de gjør andre mennesker glade. Og det er jo positivt. :-)





  9. avatar kungfuz

    Nådegaver kommer fra himmelen.
    En 90 årig dame hadde bursdag og bodde ovenpå.
    Hun fikk besøk av mennesker som kom og gikk. Alle medbrakt kaker i alle fasonger.
    Jeg ble innbedt og måtte spise kaker. Det fløt av kaker over alt som måtte smakes på.
    Til slutt måtte jeg gi tapt og be om nåde.

    Dagen etter hadde hun funnet frem en snor, og ned fra altanen kom en en diger blautis.

    Nå har jeg flyttet.
    Og nå spiser jeg ikke så mye blautisser lenger.
    I hvertfall ikke de som kommer ovenfra.

    Hehehe…fornøyelig kakehistorie. Men det er vel gjerne slik at alt det gode kommer ovenifra! 😀





  10. Sånne nådegaver er da vel bedre enn tungetale, vel 😀 Bare man er litt forsiktig med å ta imot nåden, så den ikke legger seg som synlig bevis på all nåden man har tatt imot!

    Hmmm…ja. Men fordelen med tungetale må vel være at man i alle fall ikke legger på seg av den! 😀





  11. Slike nådegaver setter vi pris på! :) Man skal ikke kimse av det å skape gode, sosiale rom for folk der de kan møtes og kose seg! :)

    Nei, absolutt ikke. Og her har man jo en situasjon der både nådegavedamene og gjestene blir glade! 😀





  12. avatar MT

    Du skriv leikande lett :)

    Godt at vi har kvar våre nådegaver :)

    Det var jo en veldig fin og inspirerende kommentar å få, på en regnfull og grå mandag! :-) Ha en uansett velgjørende, og rent ut vederkvegende sommerdag. 😀





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *