Dag Eigil: Svidd skinkestek

Faderen var en snill fyr, som stort sett ikke visste det beste han skulle gjøre for kone og avkom, og helst trodde godt om alle.  Eller i alle fall de fleste.  Han bar på en måte en del av barnet i seg gjennom hele livet, på en fin, men tidvis påfallende troskyldig måte. 

 

Faderen var industrimekaniker.  Altså ikke motor- eller bilmekaniker, men den sorten mekaniker som drev og reparerte på støvete og til dels skitne industrimaskiner.  En skikkelig, arbeidets adelsmann, som nok måtte ta sin del av tunge tak som røynet bak.  Og selvfølgelig, den typen arbeidstaker som definitivt hadde behov for å dusje på jobben etter endt arbeidsdag.  I skikkelig, halvnedsarvet fellesdusj, sammen med mannfolk av allehånde størrelser og fasonger.  Hvilket gav utgangspunkt for omstendigheter som han stadig vekk hadde glede av å kommentere, gjerne ved middagsbordet. 

 

En gjenganger i så måte var alle de hvite, og for en del kollegers vedkommende, også kvisete og hårete, rompene han der nødvendigvis måtte observere.  Og over kjøttkakene eller seibiffen der hjemme kunne han komme med betraktninger om dette temaet, mer eller mindre detaljerte, helst mer.  Til moderens irritasjon, og avkommets latter.  Ikke minst det der med den intense hvitheten.  Solbrune mannfolk, sydenbrune over det meste av kroppen, men så var det den der lettmelkshvite rompa med tilliggende herligheter, da.  Tenke seg til, der kom de rett fra Sydens sol og varme, eller fra en solrik, norsk sommerferie, om rompene var fortsatt hvite som et nyvasket laken.  Påfallende, rart, ja, nesten skammelig.  Var det ikke så at det var nakenstrender der i Syden-land?  Men når sant skulle sies, så kunne faderen ikke skryte av å ha noen spesielt brun rompe selv.  Han skilte seg ikke påfallende ut i forhold til sine dusjende arbeidskamerater.  

 

Dette aktet han imidlertid ved en anledning å gjøre noe med.  Faderen kunne være en handlingens mann.   Han og moderen likte å dra til Syden, men de fant seg liksom aldri helt til rette på nakenstrendene.  Så han gikk og fant fram den gamle ”høyfjellssolen” fra den gang da, og tenkte vel som så at noen daglige minutter med steking av skinkene foran denne nok ville gjøre susen.  Så han kommanderte samtlige andre ut av stuen, låret ”storseilet”, plugget inn høyfjellssolen, og la seg godt til rette på teppegulvet på noen puter….og sovnet.  Og siden det var fint vær og mye annet å gjøre, glemte vi både høyfjellssolen, faderen og skinkene hans for en stund.  Men etter en stund kom vi på ham.  Dvs. at moderen kom på ham.  Hun var urolig, siden faderen fortsatt ikke hadde vist seg ute, og gikk inn.  Og der, på stuegulvet, lå faderen og snorket, mens høyfjellssolen på full guffe fortsatt stekte hans etterhånden lilla akterspeil.

 

 ”Halloooo!  Ligger du her ennå?”  Faderen kom seg beskjemmet opp, og oppfattet etter hvert på en smertelig måte hva som hadde skjedd.  Skikkelig solforbrenning på et sted der solen normalt aldri fikk skinne, og etter hvert, blærer, avflassing og brannsår.  Skikkelig svidd skinkestek.  Han kunne knapt sitte eller ligge med velbehag på dagevis, sågar uker.  Den dag i dag lurer vi på hva han sa når ha skulle i dusjen. 

 

Faderen fortalte fortsatt mye rart etter dette.  Men å sole rompa gjorde han aldri mer.  

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , ,

15 comments


  1. Hihihih 😛
    den var genial 😛

    Hei, Esarmika! Hyggelig at du stakk innom vår smule bloggside…! Takk for fin kommentar. :-)





  2. Prektig. Det var da inderlig godt han lå på magen…

    Hmmm…hadde nok ikke vært så bra dersom “pølsa” også fikk seg en runde med høyfjellssolen…! 😆





  3. Auda, det gjelder å passe seg.

    Ja, og de der gammeldagse høyfjellssolene var særdeles effektive. Og skumle. I dag er det heldigvis sjelden man ser noe til dem… 😀





  4. hahaha, ser der for meg i en film her:-) stakkars fader’n. god historie, her blinker stjernene:-)

    Hehehe…det kunne nok kanskje gått inn som del i et filmmanus, det der. I en komedie. Men av og til overgår virkeligheten det meste! Et sikkert sviende, men likevel godt minne fra den gang da. 😀





  5. Ler høyt og lenge!! :)Stjerner!

    ..Men det må ha vært vondt..veldig vondt..Stakkars mann!

    Det må nok ha svidd godt i skinkene, ja! Men morsomt var det. Takker for stjernedryss og fin kommentar…! :-)





  6. Han hadde humor han der gitt .koselig med minner ;))

    Humoren og latteren var nok helst på vår side der og da. Men etter hvert så han jo det humoristiske i det, etter at den verste svien hadde gitt seg! :-)





  7. Hepp!

    Nydelig historie dette. Humret godt nå.

    Er vel godt for en sliten lektor at det går mot sommerferie nå? Ingen beleilig streik i vår heller, men dere kommer sikkert sterkt tilbake neste vår!?

    God sommer!

    Takker for hyggelig kommentar og sommerhilsen. Flott at du stakk innom vår smule bloggside, en stund siden vi har hørt noe til deg.

    Det stunder mot sommerferie, denne gangen heldigvis uten streik. Men det er fullt kjør ut uken, og til og med litt inn i første ferieuke. Slik er der når man jobber i petroleumsfagskolen. Ha en herlig uke, på samtlige vis. Håper at alt er i orden med deg! 😀





  8. Tror neppe han ville fått jobb hos Jan Thomas Studio i Parkveien kanskje?……

    haha! herlig!

    Tror nok neppe at gubben hadde slike tanker, nei! Han var en forsiktig mann, som ikke viste fram rompa si til hvem som helst! 😆





  9. Næmmen stakkars!! Men om ikke annet så kunne han vel en god stund skilte med en rumpe som ikke var melkehvit?

    For en stund må han nok ha skilt seg kraftig ut i dusjen, ja. Sikkert ganske lattervekkende for de andre, ikke minst når han måtte forklare fadesen…! 😀





  10. auuuuuuuuuuuuuuuuuuu. Stakkar!

    Hehehe…det var nesten så vi kjente baconduften, ja….! 😆





  11. 😆 Det er så herlig å lese slike historier fra virkeligheten 😀 Og du forteller dem utrolig godt :)

    Nei, men det var virkeligen oppmuntrende kommentar! Joda, vi gjør våre små forsøk på fortellinger, vi også… 😀





  12. Faderen hadde en sånn, men han brukte den aldri – og det kan jeg kanskje være glad for nå… Jeg forsøkte meg men syntes det tok så inni gamperæva lang tid å se no’ farge så jeg kasserte den ideen og slang meg noen runder med på solariumsbølgen. Nå er jeg gift, 41 og gir faen 😎

    Av og til kan livet som gift ha sine fordeler! 😀

    Ellers mener vi å erindre at det var opptil mange som greide å bli rimelig solsvidd etter en del tid foran høyfjellsolen. Ja, i ansiktet, også. Midt på vinteren. 😆





  13. Du har tydeligvis hatt en morsom oppvekst. Jeg ser for meg både middagskonversasjonen og faderens ettermiddagshvile på teppegulvet. Så levende er beskrivelsen din, at jeg også kan se for meg resultatet av faderens forsøk på å forgylle akterstevnen. Som dårlig innpakket kjøttdeig!

    Det ble nok en del festlige beretninger og diskusjoner rundt middagsbordet, ja. Gylne minner, de fleste av dem. Vi takker eller for hyggelig kommentar, slikt er oppmuntrende. Og snart er det heldigvis ferie! 😀





  14. Åååå, stakkar mann. Blir litt sånn tragikomisk, man kan liksom ikke la vær å le, samtidig som man synes inderlig synd på han 😕

    Litt sånn tragikomisk, ja. Men det var jo egentlig ikke så morsomt der og da. I ettertid, derimot….! 😆





  15. avatar Liv Myhre

    Hei Dag

    Lenge siden jeg har ledd så godt. Virkelig god historie!God sommer til dere i de idylliske omgivelsene. Hilsen Liv (kona til Nenad)

    Det var en veldig hyggelig og inspirerende kommentar! Hyggelig at dere stakk innom vår smule bloggside, her er dere alltid velkomne! Ha en fornydelig sommerdag! :-)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *