Dag Eigil: Sommerminner fra Biehagen

 

”Ja, det er mange blomster her i Biehagen”, sa morfar”.  ”Noen av dem er hvite, men de fleste er blå”.  Intenst biesurr borte ved bikubene, løvtunge frukttrær bugnende av kart, deilige plommer til høsten!  Og intense farger! Grønt, gult, rødt og rosa, varme og intens sommerduft, av den typen som kun barndommens arketypiske somre kan varte opp med. Intenst, nesten voldsomt.  Og Biehagens mange blå blomster.  Flust av dem, med høye stilker som rakk langt over hodet til en liten pjokk. Morfar visste ikke hva de het, og da var de nok sjeldne, for tøffe, men snille morfar visste det meste.  Det var rett og slett ”Biehageblomstene”.  De ble visstnok i sin tid plantet der av gamle Sofie, ”Såffi”, som folk sa, som i sin tid var kårkjerring på gården, og eide stedet før morfar og familien flyttet dit.  Blomstene skulle visst være proppfulle av nektar, mente “Såffi”, og ha en duft som var bortimot uimotståelig for enhver bie.  Det der biesurret var nok litt foruroligende, men sammen med morfar var det jo ingen fare.  Vi hadde jo sett fryktløse morfar ordne opp med biene, iført birøkterdrakt og røykspreder!  Morfar hadde vært cowboy i Amerika, og skutt med revolver og hamlet opp med klapperslanger, og hva var vel noen bier i forhold til det?  Morfar turte alt, han.  Og fikk til alt.  Småbruk og drivhus og låve med høy, og kyr og griser og den snille hesten, Lissi, som ofte gikk og beitet der hvor huset står i dag.  Mye arbeid for ham og mormor, men et paradis for oss unger som kom på besøk.  Han likte svært godt å drive med bier, selv om han nok fikk atskillige stikk, og mormor stadig vekk klaget over utslett, astma og allergi når birøkteren kom hjem etter en økt med bikubene.  Familieryktene vil ha det til at mormor til slutt gav ham valget mellom henne og biene, og at det var et tungt valg. 

 

 

 

Vi er på øya og steller i hagen hos moderen. Klipper gress og stusser busker.  Slår med gressklipper, ljå og kantklipper, raker sammen og kjører vekk med trillebør.  Mange lass.  Det blir en del slike turer gjennom hagesesongen, men vi får ta det som trening.  Mengdetrening.  Vi gjør oss ferdig i den øvre delen av hagen, og rusler ned i Biehagen.  Mye plen der også.  Bikubene er forlengst vekke, og de fleste av frukttrærne har falt for tiden og vinden. Selv de tryggeste og stauteste trær faller til slutt.  Morfar og mormor døde for mange år siden, og i år er heller ikke faderen her lenger.  I fjor tuslet han rundt her, og likte å hjelpe litt til med å kvesse ljåen.  I år må vi kvesse den selv.  Vemodig, men slik er det.  Men bærbuskene er der fortsatt, og plenen.  Og sommeren, og blomstene.  Biehageblomstene.  Noen av dem er hvite.  Men de fleste er blå.

 

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , ,

15 comments


  1. Av og til er det litt sånn vondt-godt å tenke tilbake på så trygge dager, en magisk tid da besteforeldre kunne alt og satte sine spor i form av minner. Jeg går selv og ruger på et langt barndomsminne, ferieturen i bil fra Trondheim til Stavanger og tilbake, men enn så lenge er det andre ting som må skrives og det innlegget kommer nok til å ta litt tid siden det er vond-gode minner, du vet. Måtte smile da du nevnte hesten til bestefar din. Du har fortalt om den før. Og jeg husker også den angen av sommerblomster med bie/humlesurr som noe nesten manisk når man gikk forbi slike blomsterenger om sommeren. Travle tider for flittige, små.





  2. Minner fra en fin og trygg tid, da de voksne visste alt, og det meste ellers var nytt og spennende. Og den norske sommeren var intens inntil det fantastiske. De lager ikke slike somre lenger. Men av og til kan man ane litt av dem. Da gjelder det å gripe tak, og føle litt av varmen. :-)





  3. Nydelig, og samtidig sørgelig stemningsrapport.

    Den enslige avkappede stubben etter epletreet i midtre bilde blir et direkte og tydelig symbol på det som har vært, men som definitivt er forbi.

    Vi får håpe at barn som vokser opp i dag også opplever -like overveldende som da vi var små – intensiteten i sommergleden og nærværet av kloke besteforeldre.

    Intensiteten i opplevelsen av de nære ting hører nok barndommens rike til. La oss håpe det de opplever, er noe positivt. Ellers takk for fin kommentar. De der bildene kunne nok vært av bedre kvalitet, men de fungerer jo. :-)





  4. Nydelig,Dag Eigil! Gullkorn! :) Alle stjernene til deg!





  5. Takker og bukker for stjerner og oppmuntrende kommentar! :-)





  6. Når noe eller noen man har kjær forsvinner er det mye trøst å finne i det som enda består. Og i de gode minnene. :-)

    Ja, absolutt! Og ikke minst minnene. De kan ingen ta fra oss. :-)





  7. Det kom noen rare støt av glemt barndom gjennom dette innlegget….. Nydelig var det!

    Barndomsminnene sitter der hos oss alle. De kan være gode å hente fram, minnene fra en tid der ting var enkle og trygge, intense og nye. Et sted langt der inne finnes fortsatt barnet i oss. :-)





  8. Ahh, vakkert og nostalgisk og Intenst ja !

    Takk for fin kommentar, Zamoyski! Litt nostalgi kan gjøre godt, for noen og enhver. Litt hverdagsnostalgi, på en måte. :-)





  9. Herlig innlegg Dag Eigil. Fin stemning og gode minner du beskriver her.
    En slik biehage er det godt å vokse opp med. Det er et par av dem bak i min minnebok også. Det var nok ikke så mange av de blå blomstene, men plommetrær og bærbusker var det nok av.

    Kaster noen stjerner over disse fine ordene :-)

    Tusen takk for det! Jo, av og til kan de enkleste og vanligste aktiviteter frambringe litt blå nostalgi. :-)





  10. avatar kungfuz

    Kan ikke si annet enn at litt misunnelse sprer seg i det indre når jeg leser om en slik barndom.
    Men livet er jo så forskjellig.

    Vi unner alle en god oppvekst, med stort sett gode barndomsminner å ta med seg i bagasjen. Vi som er så privilegerte at vi har det slik, er heldige. Vi bør virkelig verdsette det. :-)





  11. Fin trim å holde på i hagen. jeg har lært at denne type insekter liker blåfarge

    Klart det er bra trim. Og vi bruker vanlig, manuell gressklipper, også. En del hageinnsats blir det jo, både der på øya og her hjemme ved residensen, men vi får, som nevnt i innlegget, ta det som mengdetrening! :-)





  12. Dette var godt skrevet om minner fra barndomme, og det gode forholdet mellom barn og besteforeldre. Livets stafettpinner møtes for en tid. Det kunne ikke vært mange kjedelige øyeblikk du hadde der sammen med din morfar som hadde et hav av historier å fortelle.

    En riktig fin uke til deg med honning på noen skiver :-)

    Han hadde mye å fortelle, ja. En fantastisk person, som hadde mye å komme med til både oss barnebarna og andre. Han døde dessverre altfor tidlig. Livets stafettpinner, ja. Et godt bilde. Ha en herlig dag! 😀





  13. Høres ut som det ligger mange gode minner fra tiden som liten pjokk hos morfar..
    Du får ta hagearbeidsturene som en treningsøkt for kroppen og mimreøkt for sjelen..

    Morfar var litt av en kar, ja. La oss håpe at det er riktig mange der ute som husker så vel besteforeldre som egne foreldre og familie for øvrig med glede og gode minner. Det er ikke alle som er det forunt.

    Ellers blir det jo en del arbeidsøkter både der og i egen hage i løpet av hagesesongen. Godt og sunt arbeid, i frisk luft. Og minnene kan ingen ta fra oss. 😀





  14. avatar Toril 54

    For en nydelig, vemods-munter skildring av gode sommerminner!

    Ja, det er jo litt vemodig å tenke på den tiden, og de flotte menneskene, som en gang var. Men minnene kan ingen ta fra oss. :-)





  15. Fint srykke Dag Eigil, tydelig at gode minner sitter der framennesker som ikke lengre er hos deg.

    Takk for fin kommentar! :-)

    De gode minnene kan ingen ta fra oss. De er der, dypt rotfestet. Til å ta fram av og til. Litt vemodig, men mest til glede.





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *