Dag Eigil: Joda, tordenvær kan være farlig!

I likhet med mange andre, ser også vi avgjort det spennende og spesielle i heftige værfenomener.  Vi er jo ikke vestlending for ingenting.  Skikkelig vind som uler i kastene, en grånende himmel som ser ut til å skulle falle ned, svære brenninger som slår inn mot land.  Inn mot en høstlig strand, eller kanskje over noen skikkelige bølgebrytere, for eksempel ute på en molo. Et slikt sted vi mange ganger drog ut til, sammen med vår dæværende tilkommende – velsigne henne – yrende forelsket.  Kjenne havgausen i ansiktet. Kjenne vinden, høre ulingen. Det er noe ekte ved det, no basalt.

Tordenvær kan også ha sin sjarm, selv om vi alltid har hatt en viss respekt for det der. Vi erindrer mange turer i barndommen, sammen med familien, til primitive hytter og en og annen seter,  uten strøm, langt av lei, den tidens ferie.  Det kunne regne og tordne avsindig, mens regnet klasket mot de enkle vindusrutene.  Faderen hevdet lenge at tordenvær ikke var farlig, og vi trodde faktisk litt på det.

Helt til den dagen vi satt om formiddagen, hjemme i barndomshjemmet en sommerdag, i egenskap av sommerjobbende student, og ventet på at vi skulle på ettermiddagsskift på aluminiumsverket. Det var et sabla vær, og det lynte og tordnet, uten at vi brydde oss så mye om det.  Om noe, var vi mer opptatt av at det burde slutte å regne til vi skulle ut på mopeden.  Men plutselig, et voldsomt smell, en eksplosjon, og det rett utenfort kjøkkenviduet. Noen lusne meter fra der vi satt. Sammen med et vanvittig lysglimt. Etterfulgt av et gnistregn. Lynet hadde slått ned i en gammel dregg som lå plassert som pynt på en stein der ute på tunet. Enorme krefter i spill.  Å bli rammet av noe slikt, hadde på ingen måte vært direkte helsebringende.

Var det noen som ymtet frampå om at tordenvær ikke er farlig? Don’t think so….

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , ,

14 comments


  1. Dag Eigil – var ikke Thor en tordne Gud ?
    Jeg fryder meg når det tordner …
    Spesielt når jeg står på toppen ev et tårn !

    Tor var litt av en type, må vite! Når han var ute og kastet hammeren sin etter trollpakket, lynte og tordet det skikkelig. En tøffing, han der Tor. :-)

    Ellers bør man vel holde seg vekke fra de der tårnene i tordenvær…? 😀





  2. Ja tordenvær er heller ikke min favoritt:

    http://28766.vgb.no/2008/01/18/mor-i-marka-om-forsikringstrobbel/

    :-)

    En meget skremmende og tankevekkende historie. Men det ble da i det minste et etegilde ut av det! :-)





  3. Tordenvær i seg selv, er ganske så ufarlig. Det er disse lyn inn i mellom …. (Det er ikke farta som dreper osv.)

    Hehehe…ja, selve tordenskrallene er nok rimelig ufarlige. Selv om det kan høres nifst og skremmende ut. Lynene, derimot…kjappe er de, også! :-)





  4. Men det er jo nettopp det farlige, kraftige, ekstraordinære som tiltrekker.

    Ja, et godt poeng der. Det nifse, det spesielle. Det som kan være farlig. Og samtidig på en måte både estetisk og fascinerende. :-)





  5. Pleide å like tordenvær, nå liker jeg det på avstand så jeg kan få betrakte dette vakre skuet. En gang på vei hjem fra syden fløy vi over tordenvær i mørket, og det var så mange fine farger på lynene som faktisk spruta oppover, langt langt under oss (i trygg avstand). Men etter at gubben ble truffet av lyn (heldigvis ikke hovedåra) og jeg selv har stått og lurt på om jeg skulle tørre å ta inn hestene på jordet før de ble truffet mens huset var omringa av en ring av gnistrende flammer, har jeg nok funnet ut at tordenvær – og da altså spesielt lyn – er best på avstand.

    Da får man nok et mer forsiktig forhold til tordenvær. Man slutter liksom å se på det som utelukkende naturlig fyrverkeri, for å si det slik. Håper ellers at gubben kom fra sitt møte med lynet med helse og førlighet i behold!





  6. det er kjempe skummelt, slo ned i en fjellvegg rett bak ett hus jeg bodde en gang, det er det kraftigste smell og rist jeg noensinne har opplevd. Det ble ett stenras også, rett i flere hustak.:-(
    Men jeg må innrømme at jeg liker godt å sitte i bilen og se på uvær, det er fasinerende:-)

    Det må ha vært litt av et lynnedslag! Sikkert en skjellsettende opplevelse. Ellers mener vi å erindre at vår tante opplevde at lynet slo ned i bilen hennes, mens hun kjørte. Det var et skikkelig smell, fortalte hun. og et sidespeil var vekke. Men etter det vi har lest, skal en bil i bevegelse være det tryggeste stedet man kan være i tordenvær…! :-)





  7. Duuuh, ble det noen reaksjoner på hår- og bartfargen, på jobben i dag? 😀

    Hmmm….litt sånn skuffende, det der. Ingen sa så så mye som et ord i sakens anledning. De hadde tydeligvis nok med seg selv og rettebunkene sine. Disiplene reagerte heller ikke. Men så satt de da inne i et halvmørkt rom og så på en film. Vanlig før-feriestemning, altså. Men i morgen er det atter en dag…! 😀





  8. Jeg er redd for “tora” jeg. Det har jeg alltid vært. Det bulder og braker og jeg synes lyden og trykket skulle si noe om at det er noe stort og fali’ som er i emning. Ikke søren om jeg er ute i sånt være.
    Inne. På sofaen. Med kakao og et pledd opp til ørene sånn omtrent.. Da føler “katten” seg noenlunde trygg!
    Bra du tar ditt pedagogiske ansvar alvorlig og advarere på ordentlig vis! :)
    Kitty :)

    Ja, la oss håpe at man er rimelig trygg der, i alle fall. Selve tordenen er vel ikke så farlig, annet enn for hørselen. Og ta tenker vi på de der skikkelig nære tordenskrallene, som tyder på risiko for nærkontakt med lynet.

    Ellers takk for fin kommentar! :-)





  9. Huff, nei. Det er ingen spøk. Jeg var heller ikke særlig redd inntil den dagen inntraff (var sikkert samme dag som din) at jeg var ute i grålysningen med avisrunden min, og lynet slo ned i nabohuset. Varmen, lyset og ikke minst smellet var meget merkbart, og jeg fikk en plutselig trang til at uværet kunne gå over. Behandles med litt mer respekt etter dette…. :-)

    Du verden, en skikkelig heftig lynopplevelse. Brøt det ut brann i det der nabohuset, eller…?

    Ellers hører som kjent tordenvær sommeren til…akk ja. :-)





  10. Oj da, litt av noen uvær som blir beskrevet både i innlegg og kommentarene her. Jeg er fortsatt av den naive oppfatning at lyn og torden stort sett ikke er særlig farlig, og fasinerende å se på. Men vi utfordrer ikke skjebnen da, ikke fullt så naiv heldigvis 😉

    Vel, vi har hittil selv unngått den der direkte nærkontakten med lynet. Men den gangen kan man vel si at det var nære på. Og kraftige værfenomener kan faktisk være ganske så farlige. Også vind og bølger. Eller snø. Det kjenner vel også du til…? :-)





  11. Bølger holder jeg meg langt unna, for de er så skumle. I alle fall i kombinasjon med liten båt. Men eller så har jeg nok ikke så mange farlige situasjoner i minnet.
    Eller forresten, en gang på glattisen. Jeg kom kjørende med min Volvo stasjonsvogn, med 2 små barn i baksetet. Møtte en tankbil på en smal grusvei. Stakkaren fikk problemer med å stoppe, stor bil og glatt vei. Så da sto jeg der da, og så tankbilen komme seilende mot meg. Hmmm, hva gjør jeg nå tenkte jeg. Aha, bilen har revers, jippi. Tankbilsjåføren ble så glad, han reiste seg opp og bukket. Så i alle fall sånn ut for meg. Han var nok glad han slapp å klistre en mor og hennes to barn. Og det var i grunnen jeg også, når jeg bare får tenkt meg om.

    Bil og glatte veier er absolutt farlig. Og vi leser liksom mellom linjene her at du greide å holde hodet kaldt, og gjøre det som skulle gjøres. Merkelig hvordan man greier slikt i pressede situasjoner, det er som om tiden på en måte står stille. Og etterpå kommer gjerne reaksjonene. :-)





  12. Nope, for bygget hadde lynavleder. Flaks! Gleder meg allikevel litt til et skikkelig tordenvær, det er jo litt show også. :-)

    Hmmm….lynavleder, ja. Vi lurer på om vår egen residens er utstyrt med slikt. Vi har i alle fall ikke observert noen framtredende anordning i så måte.

    Klart at skikkelig uvær med vind, regn, torden og lyn er fascinerende. Og farlig. Naturen kan være grum og ufølsom…! :-)





  13. Det er ikke like lett lenger å klemme frem basale, naturnære kjensler når isjasen tar tak i bakbeina, men hva har man hus for ?
    Lyn ufarlig ? Det er det ingen som tror på lenger oppe i steinrøysa der familiegården ligger og lurer bak en torv. For mange år siden ble man vekket av et langt brak og morgenlyset avslørte en 70 meter lang og nesten en meter dyp grøft. Smeltet stein og greier. Og en ku, her og der i landskapet.

    Imponerende! Særdeles imponerende! På den annen side må det der tordenværet ha vært litt av en forestilling! 😀





  14. Tordenvær er farlig kun hvis du blir truffet av lynet. Bare ikke gå ut på et åpent jorde med en paraply over deg. Da øker du risikoen for å bli truffet. Ellers er risikoen for å bli truffet, svært liten. Det slår ned ca. 8.460.000 ganger i løpet av et døgn på hele jorden. Samtidig blir det registrert kun 2.000 drepte PR.ÅR. Og noen få hundre skadde.
    Se her: http://environment.nationalgeographic.com/environment/natural-disasters/lightning-profile.html
    Kanskje du kan ta med deg paraplyen allikevel neste gang og gå ut og synge: “I’m singin’ in the rain!”. Sannsynligheten for at du overlever en slik forestilling er stor! Bare prøv…. ;=)

    Vi liker jo å synge, da. Men vi er desto mer skeptisk til regnvær. :-)

    Ellers ble visst gubben til BB utsatt for nærkontakt med lynet en gang, sjekk dette. Ellers takk for fin og god kommentar! :-)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *