Dag Eigil: Selv godt modne herrer har vært små og søte en gang.

Av og til kommer det bare over en: Det er rart hvor tiden går, og hva tiden gjør med en.  Årene har gått, og her sitter vi, en godt voksen og lett overmodnende gentleman med smilerynker og grånende hår.  Hvis vi ikke jukser litt sånn dann og vann, da.  Men uansett med en viss livserfaring.  Hva gjør man vel ikke for skjønnheten.   Men, som Nunzio og Leyla beskriver så nydelig i sine tekster, et sted der inne, bak all staffasjen, finnes fortsatt den lille pjokken.  Eller, for en del av dere der ute, den lille jenta.  Med andre ord, selv vi har en gang vært liten og søt.  Nå er vi bare søt, men langt fra liten. 

Denne helgen fikk vi med oss et par svart/hvitt-bilder av moderen, da vi var ute på øya.  Bilder fra den tiden da livet, og kanskje verden, var enklere, og man gledet seg over farger, lek og enkle gleder, ekte og intense barndomsgleder.  Ute på øya drev morfar og mormor småbruk, og og en liten bygutt på besøk var hvinende av begeistring over kyr, kalver, hest, griser og høns.  Formodentlig lykkelige, ordentlig frittgående høns, som kunne gå omkring i en stor hønsegård.  Og det var lek og moro og hopping i høyet, og i farmors drivhus kunne vi spise oss sprekkmette på knallsøte småtomater.  Det var fisketurer, setting av trollgarn, og koking av selvfanget krabbe.  Og vi minnes alle de flotte menneskene som en gang var, som vi var glad i, og som var glad i oss, og i hverandre.  Gode mennesker, som er borte nå.  I alle fall mange av dem.  Og vi innser nok en gang hvor gammel vi er blitt selv. 

Anledningen på dette bildet er vår onkels konfirmasjon, i 1963.  Her sitter overtegnede herremann, trygt på morfars fang, omgitt av familie og naboer.  Moderen er nok bak kamera.  Konfirmanten selv står stolt bakerst, med hvit skjorte og mørkt slips.  Enkle forhold, men vi fikk gode kaker, og så mye brus vi kunne drikke, og det var jo svære greier.  Brus med masse kullsyre, som kilte i både hals og nese.  Som et kuriosum nevnes at konfirmanten er samme person som i dag ifølge nyhetene ble frastjålet sin laptop i sikkerhetskontrollen på Gardermoen.  Akk ja, tiden går, og vi med den.  Enn så lenge.  Får håpe det varer en stund til.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , ,

14 comments


  1. avatar writella

    Det året ble jeg født. Jeg husker de aller minste flaskene med brus. Var det ca 2 dl i dem? Vi drakk den i bittesmå slurker, så den skulle vare lenge :-)

    Vel, det er godt at det finnes andre, godt voksne mennesker her inne også, ikke bare unge jyplinger! 😀

    Vi erindrer de små brusflaskene, det var sannelig ikke mye i dem. Men brus var jo luksus i de dager, slett ikke noe man kunne forvente hver dag! :-)





  2. Du er da fortsatt søt :)

    Åh, det var nydelig sagt! Slikt lyser opp hverdagen for en middelaldrende herre! Ha en ellers herlig uke fortsatt, med mange gleder! :-)





  3. avatar Una

    så koselig med gamle bilder..
    innerst inne er vi vel alle den lille gutten/jenta vi engang var, er vi ikke??

    Ja, slike bilder får gjerne fram nostalgien. Og kjenner vi etter, så finnes nok absolutt den lille ungen der ennå, kanskje av og til i all sin sårbarhet. Et sted langt der inne, bak skallet og den tykke huden. :-)





  4. Heia Dag Eigil :)

    Saa vakkert skrevet Dag Eigil..Og saa nydelig et bilde :)
    Det er saa sant at man elle har en liten pjokk eller jente inni en..uansett hvor gammel man blir :)
    Synes det er viktig aa beholde den jeg..og det gjoer du her, med denne teksten og med dine mimringer..:)
    Jeg ble helt roert her…

    Stjerner til deg :)

    Ha en flott kveld baade du og din hustru, velsigne henne :)

    Slike bilder er verdifulle. De er som små tidsmaskiner, eller tidskapsler som man kan ta fram, og med ett veller det fram følelser og assosiasjoner, forhåpentligvis positive, sådanne. Tusen takk for fin kommentar, det varmer og inspirerer.
    Vi ønsker deg/dere en fortsatt vidunderlig uke. Snart helg også! 😀





  5. avatar Uinlogga Nunz

    Utrolig flott skrevet! Dette var fin lesning, Dag Eigil.

    Og, hjertelig takk for fine tilbakemeldinger på tekstene mine. Det satte jeg stor pris på! =)

    Ha en flott kveld videre i vest!

    Veldig fin og oppmuntrende kommentar fra en skikkelig kapasitet! Det varmer.

    Ellers er mener vi det er viktig å komme med noen positive kommentarer også. Spesielt når det er vel fortjent! Nyt uken og våren fortsatt! :-)





  6. Ja, du sier noe. Inne er vi barn hele gjengen. Og gir du mannfolka en ball eller et gammelt amiga-spill så synes barnet på utsiden også. 😉

    Selv så jeg noen bilder av meg selv som barn for ikke lenge siden. Og det var nesten som å se min datter…

    Ja, det er rart med det. Tiden går, og vi blir liksom så voksne og fornuftige. Men der inne et sted, mer eller mindre godt gjemt, finnes det lille barnet i oss fortsatt. I all sin sårbarhet og usikkerhet.

    Ellers er det jo kjekt å skru og knotte på datamaskiner, da. Eller ta en tur til Clas Ohlsson! :-)





  7. Fint bilde :) Det var enklere den gang, på så mange vis. Er det brusflasker alt sammen ? 😛

    Det var en enkel tid. Kanskje. I alle fall for oss unger. Og ja, det var nok ikke noe sterkere enn øl som ble servert i det selskapet, nei…! :-)





  8. Oooh, DagEigil, du er jo allerede her blant de mest beslipsete… og duh, ..jeg antar det fremdeles går greit ..med alltid korrekt og igjenkneppet jakke også! 😉

    Nice!

    Takker så meget for hyggelig og oppbyggelig kommentar. :-)

    Vi er jo en pertentlig herre, men vi må vel vedgå at vi somme tider kan finne på å løsne litt på både slipset og snippen…! 😀





  9. Pingback: sjalle: 50 år og tre bilder | sjalles galle

  10. Koselig med sånne bilder :-)

    Stakkars konfirmanten da, tenk å bli frastjålet pcen i sikkerhetskontrollen. Da er den nok ikke så sikker likevel….

    Ja, når man ser slike bilder, blir det gjerne litt sånn nostalgi her i residensen. Vi er litt lettrørt sånn. Men koselig er det.

    Den forhenværende konfirmanten og tidligere fiskeriministeren var rimelig vred over dette, og siden han er kjendis, skal man ikke se vekk fra at det nå blir mer fokus på kontrollmetoder og ansvarsforhold i sikkerhetskontrollen, ja. Saken kommer sikkert også i avisene i morgen…! :-)





  11. avatar Vestlandsrypa

    Flott bilde, og fin tekst!
    Tiden går definitivt, men jeg kan ikke si jeg jeg er lei meg av den grunn. Minnes godt mye av “gamle dager” og ting i oppveksten, men setter stor pris på den erfaring og livserfaring livet har gitt meg – og de rundt meg. Slikt skal en ikke glemme verdien av. At årene går (og fysikken endrer seg) kan jeg leve godt med, både hos meg selv og andre. Det er det mellom ørene som teller – og det er jeg blitt mer og mer klar over som voksen. Hva gjelder modne herrer er det også noe jeg setter pris på, og smugtitter og -lytter så gjerne til dem når det passer meg;-). Jeg synes det er hyggelig at de er på samme bølgelengde som meg selv, og at de (også) skjønner verdien av at en er voksen utenpå, men kan være barn i gitte situasjoner. Og vilke “barn” vi nå er blitt – med en voksens livserfaring på kjøpet! Jeg synes det er ganske deilig å ha blitt “moden kvinne”, jeg. E det ikkje litt herlig då – å være en moden herre??
    😀

    Kan skjønne vi må vite å ta vare på barnet i oss selv, også inn i moden alder! Og vi kan si oss enig i at vi i dag liker den livserfaringen vi har fått med oss på ferden så langt. Så kan man glede seg over det positive som har vært, og kanskje lære noe av det negative man har vært igjennom. Og det er gjerne gjennom motgang at man styrkes. Vi takker ellers for meget flott og fyldig kommentar! Ha en fortsatt vesignet dag og uke! 😀





  12. Ja, ikke sant. Det er helt utrolig at vi har vært søte en gang.
    Fint innlegg om barndommens fine og enkle kår. Den gang man satte pris på en brus :-)

    En liten brus, 17,5 cl med med dengang gode dråper og et par rap som fulgte med.

    Tror jeg nå lete litt i sort/hvitt bildene mine. Jeg mener jeg fikk med meg noen fine sist jeg var på besøk hos broderen.

    Ja, ganske så utrolig, i grunnen. Men vi må jo nok en gang få understreke viktigheten av fortsatt å se på seg selv som sjarmerende….og ganske så søt. Til tider, i alle fall! 😀

    Søte små “herrer” tåler vel litt stjernedryss :-)





  13. Stilig! Vemodig, men også litt søtt at tiden går som den gjør. :-)

    Nydelig kommentar. Ja, slik er det. Og vi får ta med oss den sødmen vi får. 😀





  14. Der er det jeg mener. Øll. Konfirmasjonene som jevnlig ruinerer blackoutbudsjettet mitt nå til dags er som oftest vedig rause med…. munkholm.

    Munkholm…?? Nei, hjelpe og trøste oss. Da heller vørterøl. Any day! :-)





Leave a Reply