Dag Eigil: Den gangen halve plenen døde. Et vårmysterium.

b0766_JcQ1qzsfE7
Eksempel på plen, levende sådan 

Det er vår, og tid for hagestell.  Rart med det, om høsten, på tampen av hagesesongen, føler man seg gjerne rimelig trøtt og lei av hele hagen, med plenklipping, raking, stussing av busker, you name it, og er nærmest lettet når naturen der ute endelig tar seg en pause.  Og i månedsvis ligger hagen der, som en gråbrun, våt og likegyldig kulisse, men om våren begynner det liksom å klø i de presumptivt grønne fingrene, og man ivrer nesten etter å sette i gang med hagearbeidet. 

 

I den anledning erindrer vi en liten historie fra virkeligheten, en gang for en del vårer siden, den gangen plenen døde.  Vi undret oss en stund over dette, men til slutt fant vi forklaringen.  Og siden det er så lenge siden, kan den nå berettes som et kuriosum.

 

Det er mye som skal gjøres om våren, sånn hagemessig sett.  Man raker kvist og kvas og beskjærer trær og busker, og oppdager at plenen er i en sørgelig forfatning.  Nesten ikke gress, kun et tykt teppe av mose, og man får en følelse av at plenklipperen nærmest synker til kness.  Noe må gjøres.  Helt klart.  Man må sporenskrevs gå til innkjøp av de nødvendige remedier, så som granulert kalk, gjødsel, og sist, men ikke minst, mosefjerner.  Selve clouet.  Et skummelt, grønnaktig pulver, fullt av skummelt jernsulfat, som får mosen til å svartne og dø. 

 

Som tenkt, så gjort.  Allerede neste dag satte vi oss i vår smule automobil, og kjørte til hagesenteret.  Man er da effektiv, må vite.  I alle fall av og til.  Og vi visste selvsagt hva vi skulle ha.  Mosefjerner, i liberale mengder.  Her skulle den sabla mosen sannelig få vite hvem som bestemte.  Mosefjerneren ble solgt i 5-kilos poser, og vi plukket med oss diverse slike.  Eller sagt på en annen måte: vi plukket med oss 5-kilos poser med det vi som en selvfølge antok var mosefjerner.  Vi var da ikke født i går.  Vi hadde kjøpt mosefjerner før.  I så måte regnet vi oss som en rimelig habil mosefjernerkjøper.  Ikke nødvendig å lese for mye på posene.  Hvis det ser ut som mosefjernerposer, så er det sannsynligvis mosefjernerposer.  Tralalala, betale og gå, kjøre blid og fornøyd hjem.  Vel hjemme bestemte vi oss for å starte utstrøingen rimelig kjapt.  Det lot til å skye over, ikke usannsynlig at det ville bli regn til kvelden.  Hvilket var bra.  Og tenk så blid og fornøyd vår hustru – velsigne henne – ville bli når vi kunne fortelle henne at vi hadde strødd ut innholdet av alle de ørten posene før det ble regn!  Vi ble rent ut lyrisk til sinns, der vi gikk og strødde.

 

Men så skulle dere bare sett.  Etter noen dager var merkelige ting i ferd med å skje der ute.  Omtrent halve plenen ble svart, slik som forventet.  Men resten av plenen, vel, det var noe annet. Den ble rett og slett gul og vissen, tørket inn og døde!  Veldig rart.  Vår hustru – velsigne henne – likte dette særdeles dårlig.  Selv forstod vi ingenting.  “Ka E det du har strøtt ut for nokke?  Ja, for du har vel ikkje strøtt ut noko anna enn mosefjernar her?”  Nei, selvfølgelig hadde vi ikke det!  Hva tar du oss for? Tror du vi er blind?   Det må være gresset der, som ikke tåler mosefjerneren.   Et sted langt der inne var det nok en rudimentær samvittighet som gnog, men vi holdt blikket fast, og hodet hevet. 

 

Vel, sommeren kom og gikk, og plenen ble liggende vissen og død store deler av tiden.  Mot slutten av sesongen begynte det riktignok å komme fram noen stakkars fjoner med grønt gress, og neste år var alt i orden igjen.  Men hva hadde skjedd, egentlig?  I starten var vi rimelig forvirret, men senere, under nok et besøk på hagesenteret, kom oppklaringen, og bekreftelsen av vår mistanke: Ugressdreperen, som lå like ved siden av mosefjerneren, kom fra samme produsent, og ble levert i 5-kilos poser…..

 

 

 

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , ,

13 comments


  1. Ja slikt kan det gå når man ikke bruker øynene .det er fort gjordt .ha en fin kveld ;)))jeg lo godt nå ;)))





  2. # Pdyqf

    Bruksanvisninger er for amatører. Vi herrer pleier nemlig å ta ting på gefylen….:-)





  3. Strødde du plenen med uas ?? Det skal man bare bruke sammen med sukker, stappet oppi gamle sykkelpumper til 17 mai … BLAMMM !!! 😆





  4. # Sjalle

    Joda, hrrmm, det ble nok strødd ut en del uas på plenen, kan man si. Med sjokkerende, men forventet resultat.

    Ellers erindrer vi gamle dagers kjekke uas, som man blandet med sukker og laget bomber og brann/røykbomber av. Over en lav sko. Rart vi lever.





  5. 😆

    Gefühlen ist sehr wichtich, weisst demses.

    *gnatt-gnatt*

    Særdeles viktig med mannlig gefühl, ja. Og som oftest funker den, også. Men ikke alltid… og god søndag, forresten! :-)





  6. Bra du nevner dette nå. For selv står jeg overfor samme problemstilling med hensyn til mose i plenen. Jeg får prøve å lese på posene for å være sikker på hva det er jeg drar med meg på hytta.
    Takker så meget for påminnelsen.

    Aha, Millen er tilbake igjen etter oppholdet på Kanariholmene! Går ut fra at det var et for alle formål fint og velgjørende opphold.

    Ja, nå er det nok fullt trøkk og “våronn” for noen og enhver, både i hagen der hjemme og på hytta. Lykke til med arbeidet, og les på posene. Helst to ganger… :-)





  7. Plener som dør har som oftest en naturlig forklaring, til slutt…

    Jeg hadde som vane å mistolke værmeldingene et par år. Det medførte at jeg strødde ut fullgjødsel da jeg helt sikkert mente at Gislefoss hadde varslet regn.

    Det hadde han ikke…. Ble skyfritt i en uke.

    Og når “unge lovende” gjødsler, så GJØDLSLER han. Det ser ut som et særdeles lokalt snøvær. Helt hvitt!!

    Ble litt småkaldt i huset noen uker da. Men pytt, den svarte plenen var god å gå på…

    Ellers finnes det et par forklaringer som ikke er så innlysende.

    En av disse er da den lokale lederen av Høyre giftet seg her på øya. Alt gikk bra og bryllupsnatten var sikkert fin.

    Men noen dager etter så begynte en del svarte striper å komme frem på plenen.

    De ble mer fremtredende etter en ukes tid, og en dag han stod på trappen og skuet ut over den grønne/sorte plenen rykket han til i krampe.

    Over hele langsiden av plenen kunne han lese noen svært store, sorte bokstaver: FrP

    En “vennegjeng” med et par liter batterisyre kan gjøre mye morsomt!

    Huff, det der har vel vi også gjort et par ganger. Ut med fullgjødselen, i påvente av snarlig ankommende regn, som altså ikke kommer. Og plenen svartner og sykner hen. Akk ja. Men det blir jo bedre. Til slutt.

    Den der andre vrien, med batterisyren, var jo rimelig kreativ! :-)





  8. Ha-ha :))

    Vi har en gresselig daugul plen nå. La ny for vel to somre siden, og skuer småsur over på naboens som satt det vekk samme sommer … og knurr… Vi lå på alle fire mens de…jajaja…

    Vi gjødslet i fjor, men kanke si at jeg ser at det funket. Det var vel og merke et sprett i det grønne på tampen i fjor, men nå ser det dødt i mors øyne :(

    Er det håp?

    Huff, den er knusketørr tross det har ligget metre med sne oppå i vinter og dette har da vitterlig blit til vann i dette smelteshauet. Raket meg svett idag, og det var dunger med dødt gress. Litt smågrønt innimellom… hoff hoff.
    Jeg vil bli lottomillionær og skaffe meg en sånn greenkeeper 😉

    Huff, det hørtes ikke helt bra ut med den plenen. Vår erfaring udi slike saker er vel helst at det vil gå bra, bare man tar tiden til hjelp. Men det kan se rart ut mange ganger, ja. :-)

    Ellers vant ikke vi heller i Lotto i går. Siden kom vi fram til at vi ikke hadde levert inn kupong, heller… 😀





  9. avatar Vestlandsrypa

    En lærer lærer kanskje også så lenge han lever…?
    Og enhver dag er en ny erfaring.
    😀

    Vi pedagoger lærer så menn hele tiden. Med eller uten elever…! 😀





  10. Altså, for å komplettere, skykkelpumper smalt bra, men selve styret, stålrøret .. med uas. Hohohoho. Da fikk jeg en kallas :)





  11. # Sjalle

    Hehehe…såpass langt drev ikke vi det. Men det var nok bare flaks. Ellers var det mye som gikk an før. Vår onkel, for eksempel, sendte uas-bomber i posten til oss her i Siddisbyen. Liksom helt greit. :-)





  12. Hvis jeg bruker mosefjerner, er jeg redd det ikke blir igjen stort av plenen….. Det er mere mose enn gress der, men grønn er den :)

    Hehe…joda, grønt er bra. Og så er jo mosen så fin og god å gå i…! :-)





  13. Høhø, – det er lov å ta feil og man lærer som kjent mens mn lever, selv om ikke all lærdom er av det bedre?…eller noe i den retningen :-)
    Ønsker deg en mosefri (og ikke plenfri) forsommer 😉

    Her lærer man hele tiden! I alle fall litt om gangen. Plenen blir nok bra etter hvert, den er faktisk blitt bedre allerede. Mosefri, men langt fra klippefri. Og det er uansett fin trim! :-)





Leave a Reply