Dag Eigil: Minner fra en tid uten internett

Før i tiden var det vanskelig.  Ingen blogg, ikke noe internett, ikke noe særlig i det hele tatt.  Og i dag har vi lest at det er 20 år siden internett ble oppfunnet.  Du verden.  Ja, det er i grunnen helt utrolig hvor fort den utviklingen i grunnen har gått. 

 

Og vi tenker på vår studietid i Bergen for lenge siden den gang da, i de glade 80-årene, uten internett, uten pc, uten mobiltelefon, knapt nok stabiltelefon, og kun 1 kanal på tv.  Og for vårt vedkommende, en liten svart/hvitt-sak med dårlig antenne.  Det var riktignok en hustelefon på Fantoft-hybelen, og vi kunne forbanne seg på at den ringte mens vi satt på ramma, eller stod i dusjen.  Eller gjorde noe annet i lettkledd tilstand.  Da var det beskjed fra resepsjonen, der en erkebergensk damestemme ba oss om å gå ut på gangen og ned en trapp for å ta den egentlige telefonoppringningen der, og det i en brenning.    Akk ja. 

 

Det meste dreide seg om papir.  Kopiering, klipping og liming.  Seminaroppgaver, innleveringer, hjemmeeksamener og endog hovedfagsoppgaven ble skrevet på skrivemaskin, med kulehode og rettetast.  Med ganske mange anslag på rettetasten.  Det skulle være slik, i visste ikke om noe annet.  Og blogging, hvem hadde nå hørt om det?  

 

Vi hadde ellers en fin tur rundt i Skandinavia sommeren 1989, og var til og med på seminar i Melbu.  Vi var til og med på fuktig fest med Richard Dawkins, han med Darwin-programmene på tv.   Siden dro vi til Sverige og Finland, og møtte rare folk der, også.  1989 var et fint år.   Lenge siden? Ja. Men alligavel.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , ,

14 comments


  1. He he, jeg var veldig spent når jeg hadde med meg Bråkene på teknisk museeum. De har disse fine, gamle telefonene med snurrbar tallskive, grisehaleledning og “øre-telefonrør”. Ville de overhode skjønne hva det var for noe. De har jo kun sett mobiler og trådløse telefoner.

    StoreBråk gjorde faktisk umiddelbart det. Da jeg spurte henne om hvordan hun visste det. “Jo, for når vi skal ringe på internett i barnehagen er det en knapp med en sånn vi må trykke på…”

    Jøss, da kan man begynne å si at de vokser seg inn i internettalderen. De blir nok “digitale innfødte”, mens vi godt voksne i aller høyeste grad er “digitale innvandrere”. Akk ja. :-)





  2. De mimrer min herre!
    Red mimrer tidvis også. Det var ikke så enkelt før. Han husker godt da Commodore 64 maskinen kom. Det var stas. En ekte datamaskin i hus og heim. Man kunne programmere i noen timer og få en ball til å sprette på skjermen. Instruksjoner fulgte med.
    Og spillene på kasett! Bare en halvtime med loading, så kunne man fly et bombefly over fienden og slippe bomber. Hvis ikke fattern skulle se dagsnytt da.
    Desverre gikk maskinen i gulvet og ble litt tullete i hodet. Det ble aldri det samme.
    Red drømte om en framtid hvor dataspill så skikkelig bra og ekte ut.
    Den dagen kom..da han var 26 og Lara Croft gjorde sitt inntog. Toomb Raider! Fantastisk, terningkast 6!

    Ja, det var tider. Da spillene, gjerne også kalt tv-spill, var lite annet enn noe hvite dingser som man kunne bevege fram og tilbake på skjermen. Rimelig primitivt. Dagens bortskjemte X-boxgenerasjoner kan vel knapt nok tenke seg det. For ikke å snakke om en tilværelse fullstendig blottet for pc, mobiltelefon, internett, dataspill, the lot! Men vi greide oss allikevel. Vi erindrer faktisk til og med at vi hadde det gøy, i alle fall av og til. 😀





  3. Jeg og husker hvordan det var når boksavene på skrivemaskinen hang seg opp. Riktignok ikke som student, men som Russ i 89/90.
    Jeg husker ennå hvordan en stensil lukter!
    ..Da tenker jeg på lekser og kakao.
    Eller kan jeg greie med lenge uten alt surret og omstendeligheten uten mobilen og sånn, men når PC’n ikke vil samarbeide og Nettet er ned skjønner man at fremskritt har sin pris det og..
    Jeg likte 80 tallet, jeg. Bortsett fra plastsmykkene! Uæææh!
    God helg, Dag Eigil

    Gode og sterke minner, de der! Det viser at man er voksen, og har en en viss livserfaring. Ballast, kanskje. Ikke verst å ta med seg. Jada, vi husker også de der skrivemaskinene med armer, som hang seg opp i hverandre. Klipp og lim, korrekturlakk, the lot. Vi kastet nok bort ganske mye tid på slikt omstendelig dritarbeid, men det skulle liksom være sånn. For alle.
    8o-tallet hadde sin sjarm. Ja, også med pastellfargene. Det begynner å bli noen år siden nå. Ha en herlig helg, du også…! :-)
    Kitty :)





  4. Jeg husker altså godt min studietid, det var også min spede datatid… og det er liksom så lenge siden nå… hvorfor måtte du minne meg på det, liksom?

    Selv om du fikk meg til å kjenne nå at alderen tynger, så ønsker jeg deg, og din velsignede… en riktig god helg :)

    Huff, var du også student på 80-tallet? Jada, det er lenge siden. Men mentalt står studietiden fortsatt fram i et nostalgisk lys, og så er det liksom ikke så lenge siden, likevel. Datatiden var nok i sin spede begynnelse, ingen tvil om det. Og noen få utvalgte fikk bruke noe så avansert som tekstbehandling på stormaskiner, mest de ansatte ved universitetet. Men de fleste måtte nok nøye seg med skrivemaskin og kopimaskin. Men vi hadde jo andre gleder. Mener vi å erindre.

    Ha en aldeles fornydelig, og ikke minst foryngende helg! :-)





  5. Grublert er selv gammel nok til å mimre om tida uten internett. Mens Dag Eigil skreiv hovedoppgave på skrivemaskin, gikk Grublert på skolen for å regne og skrive. På skolen hadde de datamaskin. Den var stor, het TIKI 100, og kunne brukes til å spille snake. En dag kom Grublerts far hjem med en mobiltelefon. Eller “biltelefon”, som Grublert kalte det. Den hadde bærereim, og det fulgte med en antenne til å sette på biltaket. Grublert husker forstatt følelsen av å tilhøre framtiden, da Pappa’n, gjennom høylydt spraking, ringte fra biltelefonen og fortalte, at nå satt han i bilen og kom snart hjem til middag.

    Herlige minner! Vi erinder også tiden der man skrytte av alle disse Tiki-maskinene som skulle berike undervisningen, og heve kvaliteten betraktelig. Og de store biltelefonene. Og de ikke fullt så store, men som likevel måtte bæres som en liten veske. Og NMT-tiden. Akk ja. Men det gav følelsen av framtiden, ja. :-)





  6. Jeg har også hatt hybel på fantoft studentby, og telefonsystemet kjenner jeg til. Jeg bodde i høyblokken, og etter fasten var det etargilde på kjøkkenet. Mange kulturer og mange flotte minner derifra. 25 kvadratmeter hadde vi til disposijon. Jeg var på en ukestur til london i forbindelse med
    UIB studiene. Da fikk jeg se HD tv for første gang på et SONY senter. Kjempesvære datamaskiner besørget bildene i en kinosal der vi fikk se Sting i konsertopptak. Det tok sin tid før HD-TV kom til butikkene, og nå er det høyaktuelt omsider.

    God helg :-)

    Joda, på Fantoft bodde vi i 4 år. Ja, i høyblokken, riktignok bare i 2. etasje. Felleskjøkken, fester, the lot. Og billig øl på Klubben, Happy Hour med øl til kr. 10 pr. halvliter. Det der telefonsystemet var jo egentlig helt på trynet, det var ikke aktuelt å få satt over samtalen til rommet. Ikke planer. HD-tv husker vi ingenting om, men vi hadde en svær tv som man viste video på. På klubben. Tidene har i sannhet forandret seg. :-)





  7. Jeg husker at vi ikke hadde telefon engang, vi måtte ned til naboen for å låne, men KUN om det var veldig viktig. Timeglasset målte nøye tiden, og telefonbørsen sto pent ved siden av. Også hadde vi et svart/hvitt TV som var så dårlig at når vi skulle se Silkesvarten, så måtte vi gjette oss til hva som skjedde. Heldigvis hadde vi programoversikten i avisen, så vi visste med sikkerhet at det faktisk VAR Silkesvarten :)
    Når mobiler og dataer ble allemannseie var jeg en av dem som sa: pøh for noe tøv, sånt noe har ikke JEG bruk for! Haha, særlig! Du skulle se panikken min om jeg en dag har glemt mobilen hjemme! For ikke å snakke om hvis internett faller ut for noen timer! 😀 Kos deg masse på fredagskvelden :)

    Ja, sett fra dagens teknologiske ståsted, så var dette helt forferdelig. Og det var kø for å få installert fast-telefon. Ventelister på flere år noen steder, faktisk. Vi vokste også opp uten telefon, i alle fall til vi var rimelig stor. Og tv hadde vi heller ikke før vi var ca. 13 år. Da svart/hvitt-tv’en endelig kom, var det stor stas!

    Ellers har vi en kompis som er rimelig primitiv når det gjelder mye at dette nye. Han har fortsatt til gode å sende en sms, for eksempel. Ikke kjører han bil, heller. Og han er over 50! Ha en fin aften…. :-)





  8. Du får ha en fin kveld også kan du mimre videre .

    Og nå har vi forflyttet oss til øya, der vi besøker moderen. Grått og regnfullt i dag, men forhåpentligvis kan vi få gjort noe i hagen i morgen. Det blir en rolig lørdag. Men vi er i det moderne lunet, og har brakt med oss bærbar pc og mobilt internett…!
    Ha en herlig og avslappende helg på alle vis! 😀





  9. Vi hadde en TIKI 100 hjemme, jfr. Grublerts kommentar. Egentlig var den donert til vårt lokale ungdomslag av et regnskapsfirma. Min mor var redaktør i en slags lokalavis, og jeg fikk i oppdrag å være dataoperatør. Dette var i 1988-1989.
    På skjermen var alt grønt og svart. Man hadde ikke noe internett (dog fantes det modem til TIKI). Likevel hadde jeg både tekstbehandling, regneark og et egenprogrammert tegneprogram.

    Du verden, du var tidlig ute med de der moderne sakene! Imponerende. Joda, vi husker også de der Tiki-maskinene, men vi hadde ikke en slik selv. Vi mener at vi fikk vår første pc i 1991. Uten modem, og internett var ennå langt unna for de fleste. Men vi hadde tekstbehandling og vanlige kontorprogrammer, samt nåleprinter. Det var nærmest en revolusjon! Tenk å kunne slippe unna skrivemaskinen! Oohh! 😀





  10. var det så lenge siden

    tenkte jeg da jeg leste artikkelen

    var ikke det i går ?

    Heheheh….ja, nettopp. Skremmende. Og er vi selv virkelig blitt så forferdelig mye eldre, både til sinns og til skinns? Hvordan greide vi oss i den der primitive tiden, forresten? Merkelige greier:-)





  11. Blogg er kortord for web log. Dette var dagbok eller logg i din tid. Det var meget vanlig med logg, altså. For eksempel en oppdagelsesreisende kunne like lett beskrive sin ferd som en blogger i dag gjør når han eller hun er på weekendtur til Praha… alt den reisende trengte var penn og papir. En blogger trenger «bare» en laptop, aller helst tilkoblet til internett og en strømkilde.

    Det nye er web. Det gamle er logg.

    Hehehe….joda, du har nok et viktig poeng der. Logger har folk skrevet lenge. Og de som skriver tradisjonell dagbok, vet også mye om det der. Men det er jo kjekt med det der nettet, da. Det gir liksom en ny dimensjon til en del saker, herunder logger.

    Ellers så savner vi et sted å legge inn kommentarer på den der siden din. Vi fant det i alle fall ikke siste gang vi sjekket. Men det kan jo ha forandret seg. Ha en herlig aften videre. 😀





  12. Gumi Ralla!! Er det så lenge siden 80-tallet da… ? Maskinskriving der øvelsen tidsmåling på tasteanslag var obligatorisk ,stensiler og blyant og viskelær.. :)

    Ønsker deg en God Helg! :)

    Det begynner å bli noen år siden det der, ja. Og vi gremmes over all den tiden som ble kastet bort på retting, skrive sider om igjen, klipping og liming, akk o ve! Men vi smiler allikevel. Ha en herlig aften, med mye glede! 😀





  13. avatar Vestlandsrypa

    Utrolig at tiden går så fort, gitt, at det er så lenge siden internett kom. Takk for at du minnet meg på det, jeg som ennå føler meg som et-sted-rundt de-tretti mellom ørene. Studietiden i Bergen var sikkert toppers – det er jo landet flotteste by(he-he, tenker noen reagerer litt negativt på akkurat den påstanden). Er iallefall sikker på at du hadde fine år her/der. Erindrer selv gode konserter (og fester) på Fantoft, med band som senere ble “store” i Bergen, holdt på en stund, og deretter ble mer anonyme. Som oss konsertgjengere sikkert også ble det. Husker foressten selv mitt første tekstbehandlingsprogram, som jeg lært i 1985 – er det mulig? Og lukten av stensiler på skolen… Og klipping, liming og kopiering når en senere skulle lage oppgaver… Ikke så mye copy and paste den gangen. Og jeg hadde i min tidlige ungdom skrivemaskin UTEN rettetast – tenk det! Ja, tiden går, men jeg liker det faktisk. Tenk hva vi “ca.middelaldrende” har vært med på, vi også. (er litt rund i kanten mht.”middelaldrende” akkurat i dag). Lett å snakke om hva som skjedde “før i tiden”, men det har da jammen meg skjedd litt teknologisk de siste 20-25 årene også. (Også husker jeg godt min første kassettspiller – men er en annen historie.) Lenge leve teknologien, og god søndag på Vestlandet:-)

    Vi takker for gode kommentarer med minner fra studenttiden i Bergen, den gang da. Det var en herlig tid, og vi kjenner oss veldig godt igjen i det der med å føle oss som noenogtretti mellom ørene. Og det kan være herlig. Men rent nøkternt og kalendarisk, derimot, er alderen en helt annen. Men vi får nyte fordelene med å være i vår beste middelalder (?) også. Det var primitivt på mange måter den gangen, men det var jo bare slik det var, det var likt for alle. Ha en fin aften og uke…! :-)





  14. Visst er det lenge siden, og jammen har det skjedd mye siden den gang. Heldigvis, får vi si! :-)

    Veldig mye, og veldig lenge siden. Så sant, så sant. Hmmmm…og enda husker vi det som om det var om ikke i går, så i alle fall i forrige måned…! Hmmmm…joda, vi er nok begynt å bli rimelig godt voksen, ja! Men hva skal vi vel gjøre, alternativet er jo lite attraktivt. :-)





Leave a Reply