Dag Eigil: Shakespeare er ingen spøk, spesielt ikke på en mandag!

Jo da, det har blitt onsdag, også for oss som hensleper vår smule pedagogiske og ervervsmessige tilværelse i Kunnskapens høyborg her ute ved fjorden.  Hvilket i og for seg er fortrøstningsfullt, selv om det fortsatt er en stund til helgen.  Men som erfarne seilere med en del fartstid på livets hav, vet vi jo begge at livet er her og nå, og at nåtiden er det eneste vi egentlig vet at vi har.  Fortiden ligger bak oss, og morgendagen har vi ingenlunde kontroll på.  Annet enn forventningen om at det forhåpentligvis kommer en morgendag, i og med at vi har erfaringer med tidligere morgendager, sånn rent retrospektivt.  Så egentlig skal vi vel egentlig sette pris på både nåtiden og ikke minst hverdagen, og si med Olav H. Hauge at ”det går an å leva i kvardagen, med”.  Selvfølgelig uten forkleinelse for hva helgen formodentlig måtte bringe av gleder og atspredelser. 

 

Mandag morgen følte vi oss følte vi oss usedvanlig lite motivert til dagens pedagogiske viderverdigheter etter endt vinterferie og en usedvanlig dårlig natt med lite og dårlig søvn. Med hoste og heshet, generelt ubehag, usannsynlig dårlig humør, sløvhet og følelsen av å være ”gjest i virkeligheten”.  Sistnevnte tilstand er, ifølge vår hustru – velsigne henne – ikke helt uvanlig for vårt vedkommende, nei, kan dere tro det, men det kan jo være alderen. Men det er jo ikke sikkert at det er sant.  Men vi er jo en ”stayertype”, så mandagens pedagogiske høydepunkter ble selvsagt avholdt til samtliges tilfredshet, med høy kølle, PowerPoint og vaiende faner.  Vi er da en dreven pedagog, og dertil mann, og gir oss ikke ”for ei halle grove”, som man sier her i Oljebyen.  Etter endt arbeidsdag, følte vi oss rimelig trett.  For å si det litt sånn poetisk: Vi følte for en hvil, samt et glass vann og to Dispril. 

 

Så hva gjør man da på kveldstid, etter en slik dag?  Vi for vår del, samt vår hustru – velsigne henne – gikk i teateret. Billettene var innkjøpt i god tid i forveien.  ”Stormen” av Shakespeare.  Salig Shakespeares siste selvstendige stykke.  Teatersjef Arne Nøsts første oppsetning, med dyktige skuespillere, klassisk stykke med dristig og fantasifull scenografi.  Riktig en godbit for en presumptivt kulturinteressert gentleman med klassisk, filologisk utdannelse etter gammel ordning fra den gang da.  Inn i salen, ned i stolen.  Lyset ble dempet, og stykket var i gang.  Ah, dette kunne bli interessant!  Flygende ånder i luften, flagrende gevanter, suggererende musikk.  Egentlig utrolig søvndyssende.  Det tok ikke spesielt lang tid før lyset gikk, også for overtegnede, og for den del også hans hustru – velsigne henne.  Vi duppet av både lenge og vel, opptil flere ganger, og det er ikke umulig at vi også til tider snorket.  Inntil vår hustru – velsigne henne – dunket oss diskret i siden.  Vi fikk uansett ikke med oss vesentlige deler av stykket, og var rimelig trumpen og søvnig da det ble pause.  ”Fy flate, for et sabla møl!”, utbrøt vi ute i foajeen.  ”At det går an!”  Vår respekt for Shakespeares kunst falt plutselig ned til knehøne-nivå. 

 

Om vi så resten av stykket?  Åjada! Jajamensann!  Vi hadde jo tross alt betalt.  Og det var jo greit å få med seg slutten.  Eller noe slikt.  Vi sov uansett godt den natten!

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
1 , , , , ,

16 comments


  1. Hehehe, han Shakespeare er ikke å spøke med når man har behov for annen påfyll, eksempelvis søvn:-)”Det er en tid for Shakespeare og det er en tid for søvnens favn”- fritt etter….Ehem. Eller: “Å sovne eller å ikke sovne, det er det som er spørsmålet..”:-)

    Ja, det er det der med primærbehovene, vettu! Og søvn er nok et slikt primærbehov, skulle en tro…og ja, vi sovnet. Avgjort! :-)





  2. Når det gjelder Shakespeare har jeg ikke noe å tilføye (det skulle tatt seg ut!) annet enn at det er pent i Stratford, og at den derre cottagen til Hattaveidama mangler de fleste bekvemmeligheter. Men svanene på Avon var noe irritable jævler. De glefset etter oss der vi narrowboated oss nedover elva.
    Og VÆRET – det var bra!

    Ja, Stratford er en sjarmerende by. De hadde i sannhet ikke mange bekvemmeligheter, de der 1600-tallsmenneskene. Knapt nok på Dronningens slott, en gang! :-)





  3. O, søvn, som lukker sorgens blikk ved kveld; la meg en stund befries for meg selv.

    Aahh…Shakespeare fikk sannelig sagt det! :-)





  4. Ja! Onde tunger har påstått at han ikke sa alt han sa. Jeg mener skrev det han ikke skrev. At ikke alt han skrev var skrevet. Ah, pokker! Samma det! Jeg tror vi uansett trygt kan si at han fikk sagt det! Om dog på noe tunglest engelsk for oss moderne “kapt, enkelt og greit-mennesker” uten klassisk filologisk utdannelse.

    Han har nok skrevet det meste, men det er mulig at han også har lånt noe stoff fra enkelte av sine samtidige skuespillforfattere. Eller at noe fra andre forfattere har blitt utgitt i Shakespeares navn. Om det er tungt å lese? Definitivt, spesielt på “originalspråket”. Men ikke uten en viss sjarm. Dessuten må man nok vite en del om Shakespeares samtid for fullt ut å kunne verdsette skuespillene. Hva som ble ansett som viktig i tiden, etc.

    Man kommer nok langt uten den der klassiske utdannelsen, også. :-)





  5. føl deg fri til å putte in j’er der det passer..

    Tihihi… :-)





  6. He he, jeg fikk “The complete works of William Shakespeare” (på engelsk selvfølgelig)mens jeg gikk på ungdomsskolen fordi jeg hadde klaget til min mor over at jeg syntes Ibsens skuespill var tung lesning. Jeg har nemlig alltid ment at skuespill bør sees, ikke leses. Jeg kan huske jeg var ved godt mot da jeg begynte. Men jeg gikk på Blindern da jeg endelig kom meg helt igjennom..

    Så bra! Vi hadde også de der samlede verkene hjemme i foreldrehjemmet, og vi leste en del i dem. Joda, bare man blir vant til å lese skuespill, så går det i grunnen greit. Ikke til forkleinelse for Ibsen, som vi har hatt, og fortsatt har, glede av. “Vildanden”, for eksempel, er jo fantastisk, og faktisk også full av humor. :-)





  7. Ohh !
    Jeg som skulle se den
    men så måtte på jobb !
    Jeg skal se den !
    Dette er en av mine favoritter !
    Har til og med blogget noe haha !
    Ha en fin kveld DE !

    Hei og hopp!
    Joda, stykket er nok absolutt severdig, dog i våken og uthvilt tilstand! Det er visstnok siste uken nå, så løp og kjøp billett! God fornøyelse! :-)





  8. Hehehe, er du sikker på at det var hustruen som dunket dere diskret i siden?

    Veel, vi kan jo alltid håpe det…i alle fall! :-)





  9. Hrmf! Litt utenfor tema her: ….men hvordan får jeg oppdatert profilen min slik at det bare er å klikke på nicket mitt for å komme til min blogg? Har prøvd mye forskjellig,men jeg gjør det feil, tydeligvis….Trenger en hjelpende (h)ånd…;-)

    Jo, altså: Du må legge inn URL’en for bloggsiden inn i det feltet i din profil som er avsatt for dette. Og deretter lagre innstillingene. Bare kopier URL’en, gå inn i profilen, og legg URL’en inn. Da skal det fungere. :-)





  10. Hei igjen:-) Takk for at du tar deg tid til å hjelpe en bortkommen stakkar..Når jeg svarer på kommentarer jeg får og går inn på “redigere” ser jeg jo at det kommer opp URL felt med nr på den som har sendt kommentaren til meg.Men i min profil finner jeg ikke et sted jeg kan skrive inn dette, – på “nettsted” har jeg skrevet http://www.englepus.vgb.no. Ikke noen plass der det står URL med en boks det går an å skrive inn i. Finner ikke det nummeret som jeg ser dere andre har(eks. http;//www.01234.vgb.no)Nå føler jeg meg skikkelig smart, altså..

    Ble litt i stuss nå, for det er jo det samme vi har gjort. Prøv eventuelt med englepus.vgb.no i nettstedsfeltet, og lagre. Eller med det gamle bloggnummeret ditt i stedet for englepus. Altså det tallet du hadde før du endret bloggadressen. Kutt ut www. Se om det kanskje hjelper. :-)





  11. Kjenner ikke nevneverdig til stormen, men jeg så en tegneserie en gang som het “Reisen til melonia” som visstnok var basert på dette stykket. Det var en “Slusk og slask” og et monster som bestod av matavfall (så ut som det i alle fall).
    Vel, om de prøvde seg på noe slikt, var det ikke rart du sovnet av….

    Vel, fullt så ille monsterbefengt var det dog ikke. Men flagrende gevanter, ånder og feer som fløy igjennom luften, samt et noe spesielt persongalleri ellers, var det så absolutt! Men av og til kommer søvnen lett, vet man. :-)





  12. Hva, URL-hjelpetekst midt i Shakespeare?! Hvilken helligbrøde! Shakespeares store drama er verdt et våkent publikum.

    Litt synd at denne oppsetningen var blitt til et søvndyssende suggesjonsteater som bragte flere enn oss til drømmeland. Etter en lur i første akt fikk vi heldigvis med oss litt mer av andre akt. Det var en fordel at vi hadde lest igjennom programmet med beskrivelsen av den brogete handligen, ellers hadde vi vel skjønt mindre.
    Når det er sagt, vil jeg påstå at oppsetningen på Denb nasjonale scene i Bergen i 1982 tror jeg det var, da jeg tok teatervitenskap grunnfag, hadde mer fargerikt sceneoppsett og mer hørevennlig musikk.

    Vel, det er jo en stund siden den der 80-tallsforestillingen, da. Men denne var sikkert helt grei også. Vår modus, derimot, var kanskje ikke den rette. :-)





  13. Tusen takk for råd og vink, skal forsøke dem i morra:-) Nå er jeg helt LOST her og skal finne “drømmehjørnet” ;-)Ha en fortreffelig aften videre!

    Ja, ikke gi deg. Du får det nok til. Snart til for å innta sengen her i residensen, også. Ha en god natt…! :-)





  14. Hvilken luksus å kunne pleie sin noe nedsatte form og søvnbehov i slike omgivelser,for ikke å snakke om til slik musikk! :) :)

    Teater..det er vel livet det også,selv på dårlige dager..?

    Dette innlegget har sprett og høy smile-faktor,Dag Eigil! Ha en flott Torsdag! :)

    Egentlig ren luksus, ja. Det er ikke alle som kan tillate seg å prioritere soving i slike omgivelser, de fleste må nøye seg med sofaen eller stolen der hjemme. Vi takker ellers for hyggelig kommentar. Og ha en herlig dag fortsatt! :-)





  15. avatar Neugierig

    Janei. Av og til må man betale mye for litt søvn. 😀 Et herlig innlegg om en dag i livet, jeg vil saluttere! :-)

    En dag i livet, så absolutt! Og verd et lite innlegg. Vi takker ellers for hyggelig og inspirerende kommentar! :-)





  16. Haha, jeg ler meg ihjel :) Synes jeg ser dere sitte der og sove! Du synes ikke det var en litt ublu pris for en liten dupp? 😉

    Det var nok litt mye å betale for å sove, selv om det var i klarerte omgivelser. Men slik er det når billettene er innkjøpt i god tid i forveien. Men vi fikk da med oss noe av det kulturelle, i det minste. Og det til og med på en mandag! :-)





Leave a Reply