Dag Eigil: Kjærlighet i støvets år, eller var ekteskapene så mye lykkeligere før?

Denne helgen var vi en tur hos de gamle ute på øya.  Moderen kan fortelle ganske så mye rart fra den gang da, og praten kom inn på hvorvidt ekteskapene var så mye lykkeligere før i tiden, da skilsmisser var et relativt sjeldent fenomen.  Det er de som hevder det.  Men vi vet nå ikke helt. 

Moderen jobbet i sine unge år på det lokale likningskontoret, med myndige herr S. som sjef.  Denne herr S. var imidlertid det man gjerne kaller "strengt gift", hvilket i dette  tilfellet betød at ekteskapet ikke akkurat var spesielt lykkelig og idyllisk.  Det var tvert imot ganske så tøffe tak, og stadig vekk kunne herr S. fortelle de utroligste historier om fruens viderverdigheter i det lune redet.  De ble imidlertid aldri skilt, og opplevde å bli gamle sammen, i kontinuerlig og, til tider, spektakulær fiendskap.  Elendigheten hadde visstnok sitt opphav allerede i forbindelse med bryllupsfeiringen, da den unge herr S. tillot seg å danse første dans med brudens forlover.  Dette ble aldri tilgitt. 

Dette kunne få de merkeligste utslag.  Det var kjefting og sjau stadig vekk.  Stort sett bare elendighet. De unte hverandre ikke en gang et varmt bad, og sørget for å sabotere dette for hverandre så ofte de kunne.  En gang skulle den aldrende herr S. skulle ta seg et karbad, og fruen sørget i forkant for å tappe ut det meste av varmtvannet, og det selvfølgelig når herr S. hadde senket det stive og støle skroget sitt ned i karet.  Det ble skrik og skrål, og det hele toppet seg da fruen attpåtil nektet å hjelpe sin stakkars, frysende husbond ut av karet.  I stedet gaulte hun, så gubbens to aldrende og ugifte søstre, og sikkert andre også, hørte det: "Nei, nå kan du sidda der å frysa, din kvithåra gamle jævel!"  Til slutt måtte søstrene trø til, gjennom forente anstrengelser. 

Om de fleste av fortidens ekteskap var innstiftet i Himmelen?  Neppe.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
år, kjærlighet, lykkelige, støvets

46 comments


  1. Huffalell, det er godt man ikke har det slik. Selv om vi nesten er for rariteter å regne, som har vært gift i over 21 år.





  2. He, he. . . både morsom og litt trist historie du forteller her. Jeg tror nok mange av fortidas ekteskap besto av mye plikt. Det fantes jo ikke store alternativet for de fleste til skilsmisser om de valgte feil, slik som denne stakkars fruen oppdaget allerede i sitt eget bryllup. 😉 Men – uansett hvor komisk det høres ut – de fleste kvinner ville vel ha vanskelig for å tilgi noe så utenkelig i sitt eget bryllup at brudgommen danser første dans med en annen enn henne. He, he. . .
    Men det er klart at ekteskap har forpliktet mer på alle vis i tidligere tider, den skammen det var å skille seg måtte jo føre til mange dårlige ekteskap. Det i tillegg til den økonomiske situasjonen for kvinner som rett og slett ikke så seg råd til å skille seg så grotesk det enn høres ut.
    Tidene har iallefall forandret seg – det er sikkert og visst.
    Jeg må vel si jeg kunne tenkt meg en mellomting av før og nå så fler prøver litt mer å få det til å funke før de skiller seg iallefall. Eller evt. venter litt med å gifte seg. 😉





  3. Grublert er glad for at skilsmisse har blitt lettere. Grublerts farfar innredet et eget, lite rom i kjelleren til slutt.

    Ekteskap er jo bra når det funker, men det er også en perfekt grobunn for å gjøre ekstraordinært slemme ting mot hverandre.





  4. avatar Dag Eigil

    Ikke helt bra, nei. Bevares, lang fartstid i ekteskapet, du også! Not bad! :-)





  5. avatar Dag Eigil

    Ja, det var nok vanskelig, skamfullt, belastende og bortimot umulig å skille seg i gamle dager. Selv om det i dette tilfellet utarter til det tragikomiske. Kanskje det er de som tar det litt for lettvint med skilsmisse nå for tiden, kanskje ikke. Men den moralske fordømmelsen er i alle fall borte, og godt der det.





  6. avatar Dag Eigil

    Et rom i kjelleren for å få fred, ja. Kanskje ingen dum ide i hans situasjon. Man kan nok fortsatt gjøre slemme ting mot hverandre i ekteskapet, men du har helt rett i at det er bra at skilsmisse nå kan være en utvei. Heldigvis er vi godt gift. Ha en fin dag! :-)





  7. Det er mye som må passe inn for at du ekteskap skal vare .Men det viktigste er tillit .Du får ha en fin kveld kos deg ;))





  8. Heia Dag Eigil :)

    Jeg tror ikke ekteskapene var lykkeligere foer enn de er idag.
    Det var ikke *vanlig* aa skille seg i de dager, ikke akseptert i samfunnet i den grad det er idag.

    Man holdt sammen selv om ekteskapene var daarlige, for syns skyld, tror naa jeg da.

    Ha en flott mandagskveld :)





  9. Huffamei, både smiler og rister på huet. Hvorfor, hvorfor er enkelte gift når de kun blir som gift for hverandre… Vi har 14 års ekteskap og 2 år forlova + 3 uker sammen før det… Forsøker fremdeles å sørge for det beste for hverandre. I den tiden dette ekteparet ble gift og ble gamle, var det nok mer en skam å skille seg. Nå er det – heldigvis – lettere å gå fra hverandre før man ødelegger hverandres liv på den måten.





  10. avatar Dag Eigil

    Hehehe, bra ordspill du kommer med her! Vi har også vært gift i en del år etter hvert, og det med samme hustru – velsigne henne. Selv om det nok har både oppturer og nedturer, så prøver vi likevel også å få fram det beste i hverandre. Det var nok mange som holdt sammen før nærmest av ren nød, de kunne ikke annet. Men vanskelige folk, som hadde vanskelig for å tilgi hverandre for gamle forgåelser, fantes det nok før, også.





  11. avatar Dag Eigil

    Det var nok så som så rundt omkring for mange da også. Ikke alltid like idyllisk for alle. Men ja, mange måtte nok bare holde ut, om ikke annet så av økonomiske årsaker. I tillegg til skam og moralsk fordømmelse, selvfølgelig. Akk ja…





  12. avatar Dag Eigil

    Gjensidig tillit, ja. Og kanskje også en solid dose med storsinn og tilgivelse.

    Kos deg på en ganske alminnelig tirsdag! :-)





  13. Hehe, bitterhet avler mye rart.
    Men kaldt vann da gitt! ;D





  14. avatar Dag Eigil

    Ja, det var nok så som så med den ekteskapelige lykken i det huset! Nei, ikke en gang et varmt bad unte de hverandre. Helt utrolig! Men sant!





  15. Tidsepoken er vel ikke så viktig , det er vel respekten for hvarandere som teller. Selv om man velger å gifte seg ,så er det jo to mennesker som velger å dele livet sammen ikke bli til en person ? man må jo tro at det var noe hos en selv som er spennende , flott og unikt
    At vi før var mere opptatt av hva andre syntes ( moral osv ) er det ingen tvil om)
    Bli ved din lest…..
    Slik man reder ligger man….

    For no tull , oppfører gubben seg som en tulling kast han på havet :-)
    Uenighet er sunt , det viser at man bryr seg og deltar,men å være drittsekk,nei….





  16. avatar Dag Eigil

    Vel, tidsepoken er nok viktig i den grad det dreide seg om at skilsmisse var forbundet med skam, moralsk fordømmelse og økonomisk ruin, eller i alle fall vanskeligheter. På den måten var man nok simpelthen nødt til å holde sammen i gamle dager. Så på den måten er det et stort framsteg at man i dag lettere kan går fra hverandre.

    Veldig ille at man måtte utholde utrolige forhold i ekteskapet i gamle dager, men det gjaldt jo å holde fasaden!





  17. Jeg må vel innrømme at jeg synes folk skiller seg litt vel kjapt for tiden. Men av og til er det nok til det beste for alle prater….





  18. Mine bestforeldrepar var som natt og dag. Det ene paret så ut til å ha det bra, var alltid hensynsfulle mot hverandre. Det andre var stadig i tottene på hverandre. Nå er den ene av kraglefantene dø, og det merkelige er at nå ser vi hva slags bånd de to hadde seg imellom. Kranglingen var faktisk også et uttrykk for en type kjærlighet. I alle fall i deres tilfelle.





  19. Min bestemor skilte seg på 50-tallet….det var ikke bare bare nei.. særs ikke for barna som ble mobbet av lærerne på skolen til og med…

    Men den dag i dag mener de alle at det var til det bedre, selv om bestemor måtte reise bort for å jobbe og min far og hans søsken bodde hos besteforeldrene..som til og med var svært religiøse.. men den skilte datteren deres slo de ikke hånden av av den grunn…ekte nestekjærlighet og sann kristen fremferd;)





  20. avatar Dag Eigil

    Vi har også vært inne på de tankene fra tid til annen når det har vært snakk om skilsmissestatistikken, ja. Men som oftest foreligger det nok likevel særdeles alvorlige grunner til at folk går til et slikt drastisk skritt som skilsmisse faktisk er.





  21. avatar Dag Eigil

    Ja, du snakker…! Den der kjærligheten kan gi seg så mange slags utslag. Og det er rart hva en savner når noen er ugjenkallelig vekke.





  22. avatar Dag Eigil

    Vi kan tenke oss at det ikke var bare-bare å skille seg på 50-tallet. Det må nok ha vært et meget alvorlig steg å ta. Men sikkert helt nødvendig. Enda godt at det ble utvist både nestekjærlighet og familiesamhold, tross alt!





  23. …og om noen år ser vi tilbake og rister på hodet over vår egen tid…kanskje det ikke var bare sunt å leve med bakdøra på gløtt. Jeg forsvarer ikke ekteskapet slik det kunne være for noen av vår foreldregenerasjon, men jeg skulle ønske at enkelte par med barn ville jobbe litt med forholdet sitt – for barnas skyld. Mange barn skifter stefar/stemor opptil flere ganger i året og ingen skal få meg til å tro at de har særlig godt av det…





  24. ja, jeg er enig med Benbye #12, et godt spørsmål, hvordan vil vår egen tid bli vurdert? kanskje skrives det blogger fra vår tids barn om merkelige foreldre osv

    (og da ser jeg for meg MYE rart faktisk..)

    Uff ja, den kjærleikens prøvelser gjennom tidene
    :)





  25. Hvordan er det med deg Dag Eigil, får du varme karbad?
    Statistikken på ekteskapene er ikke den aller beste, når man ser se ca 50% skiller seg.

    Det heter i gode og onde dager, men jeg tror at minste motstands vei er å bare gå.
    Det er dessverre alt for få som gjør en innsats for å redde ekteskapet.





  26. avatar Dag Eigil

    Hehehe….nå er vi ikke så veldig glad i å ta karbad, foretrekker å dusje. Men det hender da av og til. Og vår hustru – velsigne henne – slapper godt av i bakekaret. Poenget er at vi unner hverandre både karbad og annet som godt er, og ser vel ingen grunner til å legge kjelker i veien for hverandre på samlivsveien. Og det er jo litt fint, da…
    :-))





  27. avatar Dag Eigil

    Det hender jo at også vi kommer i tanker om at enkelte kanskje gir opp for lett, på en måte. Selv om det å gå fra hverandre selvsagt sjelden er noen spesielt lett avgjørelse. Men kanskje vi i vår tid har gått fra den ene grøften til den andre?





  28. avatar Dag Eigil

    Ser ikke vekk fra at det finnes mange unge der ute, som kan tenke seg å skrive litt av hvert om sine foreldre og deres livsstil og partnermessige turnover, nei…





  29. Min farfars mor skilte seg fra farfars far i 1916. Faktisk vet jeg den dag i dag ikke grunnen til at min oldemor gikk fra oldefar, men det kan ikke ha vært lett. Hun giftet seg på ny ganske så fort, så det gikk faktisk bra.

    Så jeg kommer faktisk fra en familie med lang tradisjon med å skille seg. Unntaket var faktisk min egen farmor og farfar! Ellers har resten av familien min giftet og skilt seg flere ganger….sier kanskje litt om min rare familie at vi gjør det til en tradisjon…:^/

    Men ellers er jeg av den oppfatning at ekteskapet er det mest vågale og tøffeste moderne mennesker kan gjøre; fordi det krever mer mot i dag å gjøre det enn før. Før var man modig om man ikke gjorde det….altså har tidene skiftet på dette.





  30. avatar Dag Eigil

    Du verden, det var litt av en “tradisjon”. Vi har ikke tenkt på det på den måten før. Og det kan nok umulig ha vært spesielt lett å skille seg på dine oldeforeldres tid.

    Joda, vi kan nok være enig i at det krever mot å inngå ekteskap i våre dager, skilsmissestatistikken tatt i betraktning. Ting har så avgjort forandret seg, ja. Men til det bedre? Muligens på noen områder, kanskje ikke på andre. :-)





  31. Til Larien Carensir…

    Faktisk er statestikken høyere for de som ikke gifter seg men bare er sammen! Faktisk så vil man ha større sjanse for å være sammen resten av livet med en man gifter seg med enn en man bare er sammen med eller samboer med. Begrunnelse: Fordi de som bare er samboer/sammen ikke tar skrittet fullt ut slik ektepar gjør. Så å gifte seg i dag på frivillig basis er faktisk mer sikkert enn å bare være sammen i bingen om man skal satse på partneren…Så kanskje de som faktisk gifter seg gjør det mer av kjærlighet enn de som bare velger å være sammen? (Ekte genuin kjærlighet, den type kjærlighet hvor man jobber for forholdet fordi man innser at det er blitt institusjonalisert og at man da tar det mer seriøst`? ) Så kanskje de som gifter seg og ikke skiller seg har det bedre enn de som bare er sammen for å være sammen? Kanskje ekteskap ikke er så mye å forakte og dessverre lider av gamle fordommer? Og husk; Man kan lese statestikk som man vil: for alt i livet ER 50/50 sjanse for hva som helst. Hva i livet er det som ikke er det hva angår hva slags valg man tar i livet?? Det finnes ingen lovmessigheter ut i fra valg, bare mange uendelige konsekvenser….

    og dessuten:

    Ektepar har flere privilegier og rettigheter enn par som bare er sammen….dette gjelder alt fra økonomi, forsikring til når man er på reisefot….spesielt gifte kvinner føler ikke det så på seg om desperate single menn i utlandet prøver seg på dem som det kvinner som bare har type gjør….akkurat som utenlandske menn tar gifte kvinner mer seriøst enn de som bare har type…

    Altså…mitt poeng er at ekteskap ikke er så mye å forakte…





  32. avatar Dag Eigil

    Meget bra og fyldig kommentar, skikkelige greier. Og ikke minst med en dose optimisme i tillegg! Oppmuntrende! :-))





  33. He he…tenkte jeg måtte forsvare ekteskapet som institusjon fordi folk trenger å tenke nytt om det. For jeg er av den oppfatning at ekteskap er en tradisjon og en institusjon som ikke er så verst om man tar det beste ut av det:

    http://www.vgb.no/190

    :^))

    Jeg tror på ekteskapet…og det til tross for min familiehistorie. Hvorfor? Fordi min families sjebne ikke nødvendigvis er min sjebne. Jeg velger å tro at jeg ikke er en gjenganger av min familie, jeg velger å ikke tro på arvesynden i min familie….jeg velger å tro at alt er mulig i livet, fordi livet har uendelig mange overraskelser å by på. Og det handler om hvordan man tar det, hvordan man tar det som kommer av utfordringer. Man kan ta det dårlig, man kan ta det godt. Og ikke minst: selv om noen skiller seg, betyr ikke det at alle skiller seg….

    Folk kan ha godt av å lese forbrytelse og straff av dostojevskij…han illustrerer så godt hvordan 3 forskjellige mennesker tar et og samme valg men med tre forskjellige utfall….for det finnes som sagt ingen lovmessigheter ut i fra hvilke valg man tar…;^)

    ‘Må løpe til balletten nå…





  34. Det var jo et flott standpunkt, velge å tro at du ikke er belastet med noen slags sosial arv hva skilsmisse angår. Skikkelig bra. Selv har vi nå snart vært gift i 23 år, med samme hustru – velsigne henne. Og selv om det har vært oppturer og nedturer, så fungerer det fortsatt.

    Vi har nok ikke lest Dostojevskij, men det burde vi kanske gjøre. Eh, ballett? Uansett, ha en fin dag.:-)





  35. Stakkars mann han fikk jammen lide for feilsteget, eller hva det nå var. Og stakkars sinte fruentimmer. Tenk å gå rundt og være sint og bitter i så mange år, uten å bli ferdig med det.
    Snakk om bortkastet liv. Da er tross alt en skilsmisse bedre, tror jeg i alle fall. Dårlig med erfaring på det området, heldigvis. Elsker Snille Gubben fortsatt jeg, selv om det går opp og ned for oss også :-)





  36. avatar Dag Eigil

    Ja, det var en merkelig historie. Og selvsagt en trist historie, også. De måtte altså velge å holde ut sammen i et helt liv, muligens grunnet frykt for moralsk fordømmelse og økonomiske problemer. Men det er jo merkelig at folk ikke kan ta et oppgjør med en uheldig sak, og bli ferdig med den, slik at de kan gå videre. Kanskje de gikk rundt hele livet og var redde for å miste æren og stoltheten? :-(





  37. Så var det min tur med en liten kommentar…

    Jeg har en hobby som heter slektsforskning, der kan man lese en del av bildet fra gamle dager…

    Veldig ofte så finner man et barn født under 9 måneder etter vigselen.

    Veldig ofte så finner man ved et dødsfall et nyopprettet ekteskap på den gjenværende.

    Man kan ikke lese om følelser for det enkelte par selvfølgelig, men man kan som sagt danne seg et bilde av gjennomsnittet…

    Jeg leser trygghet som det viktigste…

    Og ikke minst – mindre skam!

    Så min enkle konklusjon var at man dekket over “skandalene” ved å holde i sammen…på en helt annen måte enn hva som er tilfelle i dag…

    Som sagt bare noen tanker…





  38. Å huttetu, dette var jo ordentlig tragikomisk, -tenk å leve så mange år i et så elendig ekteskap… Huff, -ja, det var nok mange triste skjebner i ekteskapene i gamle dager, -mange som led seg igjennom fryktelige ekteskap bare fordi det var “flaut” å skille seg….

    :(

    Ønsker deg en fin dag der nord!





  39. avatar Dag Eigil

    Skikkelig tragikomisk, ja. Man kan trekke på smilebåndet av slike historier, men samtidig tenker man kanskje på hvor ille disse menneskene hadde det.

    Det var nok flaut med skilsmisse, ja. Og skambelagt. Og kanskje også et økonomisk “være eller ikke være”. Akk ja.





  40. avatar Dag Eigil

    Vel, vi har jo også hørt om de der rimelig korte svangerskapene i tiden etter bryllupet i gamle dager. Men det med nytt ekteskap rett etter et dødsfall var overraskende, og høres rart ut. Men det var vel kanskje gjort mer av nødvendighet enn av kjærlighet og følelser. Fornuftsekteskap, kanskje?

    Ellers måtte man nok bare holde ut i ekteskapet før i verden, grunnet skam, moralsk fordømmelse, fare for å bli slått hånden av av familien, økonomiske betraktninger, etc. etc…





  41. Jeg holdt nesten på å spørre om det var en oppdiktet historie, men det finnes og fantes nok slike tullinger rundt om. Trenger ikke å gå så langt for å finne det når jeg tenker meg om. Mor min gikk fra han far da hun var 70. Da hadde hun nærmest gitt opp livet. Da hun kom seg vekk, så blomstret hun opp, og nå bare ler og smiler hun. Det er en fantastisk opplevelse å se henne så happy. Jeg synes det er utrolig flott at det er mulig å skille seg dersom man har det vondt, men om man surrer vekk ekteskapet på bagateller, så er jo det veldig synd og.





  42. avatar Dag Eigil

    Historien om herr S. og fruen er sann nok. Det har vel helst gått enda heitere for seg i den heimen, i negativ forstand. Skikkelige tullballer og stabeist, begge to. Ille at folk måtte holde ut slikt, uten å bryte ut.

    Det der med dine foreldre som skilte seg i meget moden alder, var jo spesielt. Og ikke minst det at din mor faktisk blomstret opp etterpå! Ikke verst. :-)





  43. Huff, synd å høre om mennesker som orker å holde ut på en sånn måte. Får håpe mitt ekteskap blir bedre enn dette….. :-)





  44. avatar Dag Eigil

    Vi får håpe det samme for vårt vedkommende! Merkelig hva folk måtte holde ut med før, for å holde fasaden. Men det var vel også økonomiske betraktninger med i bildet. For ikke å snakke om hensynet til barna.

    SELVSAGT går det bedre for dere, of course!
    :-))





  45. Vel, jeg har aldri vært gift, og det ser dårlig ut for fremtiden òg..:)
    Da min sønn var 4 år, lurte han på hvor HAN var da pappaen og meg giftet oss? Vel, lille venn, vi har ikke giftet oss. Hææ?? Kom det fra poden; hvordan greide dere å få meg da? Forøvrig ser det ut som det går i arv, han påstår hvertfall at han aldri skal gifte seg. For jenter er så teite! Men barn vil han ha. Jaffal en gutt:))





  46. avatar Dag Eigil

    Hehehehe….det skal ikke være lett. Og slett ikke lett alltid å forstå livets mangeslungne mysterier. Det kan høres rart ut, men merkelig nok finner de ut av det med tiden… :-)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *