Dag Eigil: Grenser for samtykkekompetanse og privatlivets fred?

Jo da, vi har også fått med oss den saken med sykehjemspasienten som ”grodde fast” i sengen i reinspikka dritt, grunnet at vedkommende nektet å ta imot hjelp og pleie.  En tragisk sak, naturligvis.   Som også får et visst tragikomisk skjær, i og med innspill i media om at det faktisk er å betrakte som en menneskerett å la seg gro fast i sengen.  Ja, selvfølgelig.  Man er da samtykkekompetent, må vite!  Men hvor går grensene for å gripe inn i slike saker?  Hvor går grensene for privatlivets fred?   Vi erindrer i så måte at det fra tid til annen kommer fram andre saker, som kanskje er vel så alvorlige.   Om folk som lever et uverdig liv i dritt og rot, og nekter å ta imot tilbud om hjelp fra noe slags hold, selv om de, i de verste tilfellene, bor oppå et berg av råtnende søppel i sin egen bolig.  Vi har hørt om flerfoldige slike tilfeller, hvorav minst ett i vårt eget nærområde.  Folk som er fullstendig uten boevne. Og dette får passere år etter år, inntil naboene klager over stank og rotteplage, og det offentlige endelig må ta affære.  Og så blir det førstesideoppslag i lokalpressen, heftig debatt og høyt støynivå.  Hvor i all verden ble det av hjelpeapparatet?  Hvorfor fikk dette få gå sin gang i år etter år før noe endelig skjedde?  Hvor var det sosiale nettverket?  Slekta?  Vennene?  Hjelpen fra gode og velmenende naboer?  For ikke å snakke om det offentlige?  Men så kommer til slutt den vanlige konklusjonen: De kunne ikke gripe inn før, grunnet stakkarens råderett over egen kropp og bolig.  Dessuten ble jo alle tilbud om hjelp avvist. Akk ja.  Men hvor går grensen for at ”noen” skal gripe inn?  Eller rettere sagt: Hvor bør den gå?

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
fred, nettverket, offentlige, privatlivet, samtykkekompetanse, sosiale

26 comments


  1. Et interessant tema. Jeg har sett folk gå nedenom og hjem. Brytes ned. Psykisk og fysisk. Jeg har strukket ut en hånd, men fått avslag.
    Så hva kan man gjøre?





  2. Jeg mener det er det offentlige sin klare plikt å gripe inn når forfall psykisk eller fysisk som er til fare for helse og liv blir observert. Selvfølgelig er det enkelt for meg å forfekte dette synet som er mor til en narkoman, men – jeg hadde også dette synspunktet før så skjedde at vår sønn ble narkoman.

    Jeg har alltid hatet de amerikanske tilstandene med psykiatri-pasienter på gata og der alle skal ta ansvar for seg selv uavhengig av om de er i stand til å gjøre akkurat det.

    Det bør være en forskjell på mennesker og dyr og det er en av mange måter vi kan vise det å ta vare på de som ikke kan ta vare på seg selv til alle tider.

    Forresten det du skriver om år etter år uten at noen griper inn.
    Selv om en roper desperat på hjelp som pårørende i år etter år så virker det som om det er umulig for mange av oss å nå frem til hjelpeapparatet og få løsninger som faktisk er gjennomførbare i noen situasjoner. Dessverre.

    Et interessant innlegg du har skrevet. :)





  3. avatar Dag Eigil

    Vi har vel også opplevd slikt. Bra folk, som tydeligvis har problemer. Men ta imot hjelp eller råd? Neida! Fortvilende. :-(





  4. avatar Dag Eigil

    Takker for fin og fyldig kommentar. Det er i sannhet viktige og tankevekkende tanker du kommer med her. Det bør absolutt kunne gripes inn overfor folk som havner i slike vanskelige situasjoner. Og det bør også være ressurser til å hjelpe.





  5. Dette er et viktig tema.
    Problemet er at samfunnet er blitt kaldt. De som ikke passer inn, blir skjøvet ut. Ensom. Alene. Uten noen mulighet til å komme inn igjen.

    Jeg tror vi kan se enkelte som er i ferd med å ende opp slik her, faktisk. For det trenger ikke være dumme mennesker, det kan godt være folk som enkelt og greit trenger å bli sparket inn i den neste fasen av livet.

    Før i tiden gikk man på besøk. Man måtte ha det nogenlunde, fordi det kunne dukke opp noen… nå? Nå chatter vi!

    Jeg tror internett kan være veldig ekskluderende for noen.





  6. Man skal være svært forsiktig med bruk av tvang. Det som jeg setter pris på og betrakter som et verdig liv, er ikke nødvendigvis det for andre. Og jeg vil i alle fall ha meg frabedt at andre skal prakke på meg sine verdier som jeg ikke synes noe om.
    Går det alvorlig på helsa løs kan man _vurdere_ om tvang kanskje kan brukes. På den annen side, røyking f.eks. er en alvorlig helsetrussel, og jeg forbeholder meg retten til å røyke og ville ment det var et overgrep om jeg ble tvangsinnlagt for røykeavvenning.

    Man bør i det hele tatt ha stor romslighet i forhold til å akseptere hvordan andre foretrekker å leve sitt eget liv. Og tvang bør ikke brukes med mindre det er helt nødvendig for å hindre at de andres livskvalitet blir ødelagt.
    Så får vil heller tåle at noen ikke “forstår sitt eget beste”, f.eks. sånne som meg som ødelegger flimmerhår og lungeblærer ved heftig inntak av sigaretter.

    Og hvis du synes dette med røyking var et dårlig eksempel, så tenk på følgende; langt flere dør av sigarettrøyking enn å ha hauger av rot og søppel i huset sitt. De sistnevnte virker bare litt galere og litt mere gufne:)





  7. avatar Dag Eigil

    Det kan nok være noe i at alt fra chatting til telefoner og tv har bidratt til å gjøre samfunnet kaldere. Og folk har kanskje heller ikke skikkelige sosiale nettverk. Flytting, etc. bidrar også. Og mindre besøk.





  8. avatar Dag Eigil

    Grensen for bruk av tvang skal ligge rimelig høyt, selvfølgelig. Men dersom det går på helsa løs, kan det jo være et problem.

    Interessant vinkling, det der med røyking og avvenning. Men røyk er jo ut, da! :-))





  9. Men herregud, æ syns det e dritmorsomt at kjærringa grodde fast i madrassen. Fan, du ska ha logge bra lenge i din egen dritt da.

    Men, æ hadde æ hærtes, hadde æ bare vaska kjærringa tross protesta, så fikk ho nu bære gnelle.





  10. avatar Dag Eigil

    Hun hadde visst ligget der en stund, ja. Kanskje et par måneder eller så.

    Ellers enig med deg. Det får da være måte på respekt av den der samtykkekompetansegreia!
    :-))





  11. #5

    Åssen tror du det luktet?





  12. avatar Dag Eigil

    Det må ha luktet noe så aldeles forj…! Helt utrolig historie. Og tragisk. :-(





  13. Skrev en lengre kommentar som ble borte, men det var kanskje like greit. Det er sent, og det ble mye babling. Nuvel. Jeg er for mer tvang. :-)





  14. avatar Dag Eigil

    Ille at vi gikk glipp av din ganske sikkert fyldige og dyptpløyende kommentar. Men ja, vi må også tilstå at vi faktisk er for mer bruk av tvang i mange sammenhenger. Ha en fin søndag. :-)





  15. Når liv-helse-sikkerhet er truet skal det reageres! Minimum en bekymringsmelding høyere opp i systemet; tilsynslege,kommunelege og fylkeslege! Har forstått det slik at dette ikke ble gjort.. med henvisning til selvråderetten,- Forsåvidt ok et stykke på vei,men når trusselen mot liv,helse og sikkkerhet oppsto,var det vel noen som sov i timen..? Det å bryte seg på denne personen og vaske og stelle henne under tvang er en krenkelse og et traume uansett,og derfor skal tvangsvedtak brukes med stor forsiktighet! Dette er både komplisert og “høl i hue” samtidig.. Nå blir jo denne personen behandlet på sykehus.. hva om et mer begrenset inngrep -på alle måter- kunne ha vært gjennomført noe tidligere? Om denne personen selv ønsket å behandles på sykehus finner jeg ikke noe informasjon om.. Det er synd at det ikke finnes noe som kan kalles “bittelitt tvang”.. For liv og helse må vernes!





  16. avatar Dag Eigil

    Helt enig! Når folks idiotiske atferd så til de grader er en trussel mot egen, og til dels andres, helse, SKAL det reageres, og det gjerne på et langt tidligere tidspunkt enn i denne saken. Et sted går grensen for hvor lenge man skal vente med å gripe inn, av hensyn til den enkeltes rett til bestemme over sin egen kropp og eventuelt bolig! :-(





  17. Samfunnet griper inn i så mye annet i livene våre, så hvorfor de ikke kan tvinge folk til å ta imot hjelp er ufattelig. De redder dyr som lever i dritten, men ikke mennesker. Helt vanvittig sykt.





  18. Noen ganger er mennesker i en slik situasjon/forfatning at de ikke klarer ta vare på seg selv…og det blir meningsløst å snakke om privatlivets fred..
    Men…ofte kommer disse argumentene frem som et slags selvforsvar/unnskyldning for at ikke noe ble gjort – et tafatt forsøk på å fraskrive seg ansvar.
    Kanskje nettopp fordi en fast grense er vanskelig på grensa til umulig når en snakker om mennesker..det krever skjønn…og skjønn krever tid…og innsikt..





  19. avatar Dag Eigil

    Ja, du sier såmenn noe! Samfunnet er gjennomregulert, og det gripes inn og overvåkes på mange områder. Men i slike tilfeller, så skal altså de edle prinsipper om råderett over seg selv forfektes inntil det latterlige! Helt på trynet. Det må vel gå an å bruke en viss grad av folkevett! :-)





  20. avatar Dag Eigil

    Det kan nok tenkes at slike argumenter blir brukt til å bortforklare at noe ikke ble gjort, ja. Spesielt i etterpåklokskapens klare lys. Eller for å slippe unna avgjørelser, som kanskje kan være ubehagelige der og da. Og så blir det galt, uansett. :-(





  21. Er ikke den grensen egentlig definert allerede ? Hvis vi ser bort fra ubehaget enkelte ved sin livsførsel kan gi andre mennesker, så, – går ikke den akkurat der hvor loven åpner for å umyndiggjøre en person ?





  22. Jeg må bare si at jeg ikke forstår denne saken. Jeg har trodd, eller mener jeg vet, at når en person med sine fulle 5 motsetter seg helsehjelp mens fagfolk har god grunn til å tro at denne må ha nødvendig helsehjelp, så griper man inn.
    Det er en omsorgsplikt her. Da kan man henvende seg til overformynderiet eller andre.
    Det skal overveiende gode grunner til før man kan gå til dette skritt at man tvinger på en person hjelp. Men alle innen helseinst. vet at i noen tilfeller så må man gjøre det.





  23. Mistenker dem for at de gruer seg sånn for en sånn drittjobb, at de finner på undskyldninger for å la være…..





  24. avatar Dag Eigil

    Jo, det kan man si. Men det later likevel til at denne grensen blir strukket ganske så langt og ganske så ofte. Og det må jo også brukes presumptivt fornuftig skjønn her, så det er tydeligvis ikke alltid enkelt.





  25. avatar Dag Eigil

    Man kan sikkert heller ikke se vekk ifra det momentet. Men drittjobben og vanskelighetene blir jo bare verre dess lenger man venter, da. :-(





  26. avatar Dag Eigil

    Kloke ord du kommer med der. Joda, det er klart at det skal foreligge særdeles gode grunner før man tvinger hjelp på folk, men av og til så er tvang bare nødvendig!





Leave a Reply