Dag Eigil: Da vi møtte Apen i elektrolysekjelleren

Vi var ung, lovende og ikke så lite grønn ferievikar på det der store aluminiumsverket der ute på øya, og ble satt i skikkelig skittent, svett arbeid med tunge tak som røynet bak, sammen med en usalig blanding av drevne og barkede og bannende arbeidsfolk og andre ferievikarer.  Det var sommer, støvete og varmt som bare pokker, og vi skulle heise noen såkalte anodebolter, svære beist på over 200 kilo, ned gjennom et dertil avsatt hull i gulvet, til i et lite verksted i elektrolysekjelleren.  Der nede ble tuppen saget av ad maskinell vei, og ny tupp påsveist. 

Etter endt nedheisings-seanse ble vi, sammen med en annen grønnskolling, kommandert ned en trapp til nevnte verksted.  “Ja, og så må dere spørre etter sjefen for bolteverkstedet, han de kaller Apen, eller Monkey Man!”  “Hva? Apen?  Really…?”  “Ja, det er riktig.  Det går helt greit.  Helt vanlig.  Han foretrekker faktisk å bli kalt det!”  Forsikringene fra de faste arbeiderne var tilsynelatende helhjertet.  Så ned i elektrolysekjelleren gikk vi.  Der nede ble vi, etter en stunds virring omkring, var en mannsperson med et påfallende, ape-aktig utseende.  Lange armer, lutende kroppsholdning, masse hår som strittet ut av skjortebrystet, bustete øyenbryn og lav panne.  Alt dette, akkompagnert av en dyp, gryntende stemme.  Ingen tvil, dette måtte være “vår mann”.  Så vi spurte, høyt, tydelig og med påtatt munterhet i stemmen:  “Hallo, er det deg de kaller for Apen?”  Stillhet, noe trykket stemning.  “Ja”, sa den andre grønnskollingen, “eller Monkey Man?”

Stillheten ble plutselig brutt av et sabla apebrøl.  “Ka i Heeelvete e det dokke tillate dokke! Eg ska faenmeg gje dokke apeshow, eg!”  The Monkey Man ble postkasserød i fjeset, det var nesten slik at vi mistenkte ham for å kunne få et apoplektisk anfall.  Og så satte han etter oss, mens han i farten grep fatt i noen pinner og noe bøss, og kylte det etter oss.  Han traff, også.  Den rasende Apen forfulgte oss opp trappen.  Der oppe stod de andre arbeiderne og skoggerlo, mens vi gjemte oss bak de arbeidskledte ryggene deres.  Apen var skikkelig forbanna, men de greide å roe ham ned.  De hadde fått full uttelling!

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
aluminiumsverket, apen, arbeidere, ferievikar, monkey, verksted

19 comments


  1. Hehe, slike revestreker gjør godt å få til…;D





  2. avatar Dag Eigil

    Hmmm, ja, og spesielt når det er andre deg går ut over… :-))





  3. Hahaha, snakker om å være lettlurt 😉 Du får det frem på en engasjerende, levende og humoristisk måte – som vanlig! :)





  4. Typiske guttegreier det der?

    Røff humor! ;p





  5. Syntes jeg ser det for meg ;))





  6. avatar Dag Eigil

    Vi var unge og grønne, vettu! Og vi tok selvfølgelig de godt voksne, erfarne arbeidernes utsagn for god fisk…hehe..

    Ellers hyggelig at teksten falt i smak.. :-)





  7. avatar Dag Eigil

    Litt røff mannfolkhumor, ja…det må man vel si. Men vi har også andre industriarbeiderhistorier, der quinder også deltar…! :-)





  8. avatar Dag Eigil

    Vi var ikke spesielt høye i hatten, nei… :-))





  9. Må veta det at det går itsje an å kalla folk for apen, vetth! 😀 Skulle tro du var fra Skud’nes….! 😉





  10. avatar Dag Eigil

    Sånn e det nårr ein unge, stakkars, innvandra stavangerkopparviksgut ska ut i den verkelege verden! :-)





  11. Humrer her jeg sitter….Min far jobbet på et mekanisk verksted der de laget båter.. Mang en horribel historie han kunne servere….og du bare bekrefter at mannsdominerte yrker er noe for seg selv…..hehehe





  12. avatar Dag Eigil

    Joda, dette var en tid med mange spesielle opplevelser. Skikkelig mannfolk-humor, og mange streker som heelt sikkert kunne rubriseres som mobbing. Og denne Apen ble utsatt for mangt…hehehe… :-))





  13. Og så sies det at det er mer lureri og intriger på typiske kvinnejobber. 😉

    Herlig fortalt!





  14. avatar Dag Eigil

    Hehehe…det smukke kjønn bedriver kanskje sin arbeidsplasshumor på andre finurlige måter…?

    Hyggelig at våre små historier blir verdsatt. Ha en herlig dag og helg! :-)





  15. avatar -

    Kan ikke slikt regnes som mobbing?





  16. avatar Dag Eigil

    Kan vel muligens være et poeng der, ja. Men grensen mellom mobbing og det som må regnes som vanlig arbeidsplasshumor er som kjent hårfin. :-)





  17. avatar Løvinne

    Hehe, dere burde jo ha skjønt at dere ikke skulle si det… 😉 Jeg ville heller ha spurt etter sjefen der inne, og hørt hva han selv presenterte seg som… Men så har jeg blitt lurt av min store bror hele livet, så jeg har nok fått min dose der. Jeg har forresten hatt en kollega som han der, som ble hissig som et lemen for ingenting, det var tragikomisk. Han var så sinna for at alle andre jobbet mye mindre enn ham, men vi andre hadde et liv utenom jobben, det hadde ikke han…





  18. avatar Dag Eigil

    Hehehe…det finnes nok en del av de der hissigproppene rundt omkring, ja. Men vi har en mistanke om at Apen faktisk ble en smule mobbet.

    Selv var vi nok unge og naive, og stolte blindt på alt det de fast ansatte arbeiderne sa. Og så fikk de det akkura som de ville..
    :-))





  19. BION I’m impsersed! Cool post!





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *