Dag Eigil: Araknofobia!

Det må tilstås, på tross av vår mannlige stolthet, at selv vi, en stor og sterk gentleman med mannlige attributter både her og der, i liten grad er begeistret for edderkopper og alt deres vesen.  Det er noe ved disse dyrene som vekker den der irrasjonelle, men akk så arketypiske frykten og avskyen i oss.  Dette til tross for at vi er klar over disse dyrenes nytteverdi i økologisk sammenheng, samt det faktum at de stort sett er harmløse.  Det er noe med kroppsformen, for ikke å snakke om alle de der åtte bena.  Det er noe med måten de beveger seg på, og i enkelte tilfeller, tanken på hvor de holder til.  Eller skal vi si, hvor de ikke bør holde til. 

 Edderkopper ute er ok.  Der er de på sett og vis i sitt rette element.  Vi har derfor ikke de helt store problemene med å betrakte edderkopper med en viss forsonlighet.  Vi kan endog se en viss sjarm og skjønnhet i hvordan de i en fei spinner sine kunstferdige nett, hvorpå de sitter og passer på når et bytte endelig innfinner seg.  Og glimtende duggdråper i et spindelvev, blinkende i den gulnende aftenssolen, gjerne på en slik måte at også edderkoppen framtrer i svart silhuett, kan jo være en estetisk nytelse.  Eller hva med de små, kjappe edderkoppene som løper lynraskt mellom gresstråene om sommeren?  For ikke å snakke om de grønne edderkoppene, de som virkelig har vernefarge?  Det er da vi innser at også edderkoppene har sin naturlige og nødvendige plass i den store, økologiske livsveven, der vi mennesker også har vår plass, en plass vi faktisk bør ta vare på. 

 Begrepet ”ekkelhet” blir ofte beskrevet som en følelse av ”matter out of place”, at noe er et sted der det absolutt ikke burde være.  I alle fall ut fra et menneskelig synspunkt. Vi føler at det her er en parallell til edderkopper innomhus.  Fra edderkoppenes ståsted i hjørnet eller i nettet er det sikkert helt greit å være på badet, eller for den del, opp under taket i soverommet.  Eller på kjøkkenet.  Overtegnede gentleman, derimot, har en helt annen oppfatning av saken.  Oppdager vi edderkopper der de ikke burde være, så skal de fjernes, og det umiddelbart.  Deres nærvær tolereres på ingen måte.  Vår hustru – velsigne henne – har et langt mer avslappet forhold til dette sakskomplekset.  Dersom vi ved sengetid skulle oppdage en edderkopp i et takhjørne, kan hun finne på å si ”slapp av, den er ikke farlig.  Vent til i morgen”.  For så å legge seg til å sove.  Vi er sikker på at hun hadde sovet like godt selv om en edderkopp hadde spunnet nettet sitt fra nesen til øret hennes, med en utløper til puten.  Nema problema.  Og hun benytter badet på sin vante og avslappede måte, selv med de største og mest langbeinte edderkopper i hvert eneste hjørne, klare til å droppe ned på henne. 

 Hva gjør så vi i slike situasjoner?  Vi gjør det eneste naturlige.  Vi henvender oss til vår hustru – velsigne henne – og sier med silkestemme: ”Kjære, det er en åttefoting her, og den må fjernes. Nå! Vi trenger assistanse.”  Og vår hustru – velsigne henne – skrider til verket.  På en rask og rasjonell måte leder hun åttefotingen vekk fra hjørnet eller ned fra taket, og fanger den med sine blotte hender, eller, mer effektivt, i et glass.  Og frakter det ut til friheten.  Vi kan bare beskue utdrivelsen med respekt og age. 

 Men hva gjør vi i slike situasjoner dersom vår hustru – velsigne henne – ikke er tilgjengelig?   Vi manner oss opp.  Mobiliserer hormonene, de mannlige, sådanne.  Puster dypt.  Og griper også til et glass, gjerne tannglasset.  Med en overraskende manøver feier vi det anstøtelige dyret ned i glasset, og betrakter med avsky dets ville kravling mot glassveggen.  Vi sender et raskt blikk mot toalettet.  Dog tenker vi på edderkoppenes velferd i slike tilfeller som her beskrives, og hiver edderkoppen ut av huset, i levende live.  Vi er ingen grusom mann.  Dessuten er det god karma.

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
åtte, avsky, bein, edderkopp, ekkelhet, kravling

34 comments


  1. Støtter deg fullt ut! *grøss* for noen skapninger! Men jeg er mektig imponert over fruen i huset. Bøyer meg i støvet for henne:)





  2. Jeg må si meg enig.. edderkopper (alle bugs egentlig) skaper en ekkel følelse ned ryggraden.. Disse skapningene har sin rettmessige plass,men jeg vil ikke være i nærheten! Jeg er så heldig at jeg har to hjelpere på hvert sitt sted; Min søster Juvelen som slipper ut “Petter” edderkopp,”Guro” gresshoppe,”Vera” veps og alle vennene deres… (hun er tussete når det gjelder alle dyr,som du forstår; hadde hun funnet en T-rex på stua,ville hun slått ut en vegg for å hjelpe den ut,stakkars..) Hjemme har jeg Stormagepus til slikt.. han åpner også gjenstridige syltetøyglass og slikt! :) Jeg liker innlegget ditt,Dag Eigil!





  3. avatar Dag Eigil

    De er helt forferdlige, ja… huff! Tenk å finne noe slikt i sengen? :-)





  4. Synes du er tøff, jeg! Mens hustruen må være noe i nærheten av superwoman!





  5. avatar Dag Eigil

    Vi takker så meget for hyggelig kommentar. Ja, det er mange “bugs”, som du sier, som er skikkelig gufne. Og vi herrer skal vanligvis være tøffe med slikt. Men her i det lune redet er det vår hustru – velsigne henne – som er tøffingen…. :-))





  6. wow… er du gift med superwoman eller?





  7. avatar Dag Eigil

    Hun er knalltøff med slike greier. En gang kom vi ellers over en huggorm på en varm sommerknaus. Hun grep den i halen, og løftet den opp. Ormen slapp halen, som det heter, og krøp vekk, og der stod hun med halestumpen i hånden…





  8. *Kremt.. nå ser jeg at Tale kommenterte akkurat det samme som meg- men altså.. det var det første som falt meg inn 😉

    Selv kan vi ikke utstå eddrkopper må vite- og vi hyler over oss når gemalen nekter å fjerne dem fordi det er dårlig karma. Vel, karma meg all over the place- jeg LIKER ikke edderkopper- og de må dø. Så enkelt er det.





  9. avatar Dag Eigil

    Vel, kanskje av og til…hun er litt tøff på mange vis, ja… :-))





  10. avatar Dag Eigil

    De er ikke helt bra, nei. Men det går jo an å kaste dem ut. Karma kan være godt å ha, vettu…all over the place…hehehe… :-))





  11. Kryp har sikkert sin funksjon i økosystemet, derom hersker det ingen tvil, selv om jeg av og til lurer på hvilken…

    i det JaSolske hjem er det som oftest Sørensen som får oppdragene med å ta livet av (!!!) krypene som kommer innenfor de lune, fire vegger.

    Jeg synes ofte det er størrelsen det kommer an på her. De små, søte (?) maur, som har funnet smuler etter forrige kvelds uhemmede omgang med sukkerholdige varer, kan jeg godt ta med fingeren. Edderkopper og andre, som er små, er heller ikke noe problem. Det er når de nærmer seg 10 cm at jeg blir litt satt ut. Det sprøytes omhyggelig! Dernest tas vedkommende beist (som det må kunne kalles i denne størrelsesorden) i rikelig med papirhåndklær og skylles ned i do, eller kastes til hundene, bokstavelig talt.

    Sørensen har vært på både kakkerlakkjakt og salamanderjakt. Det er et syn for guder!

    Når sant skal sies, oppfatter undertegnede det slik at jeg er litt mer modig enn Sørensen. Ikke si det bort! Jeg er av den oppfatning at udyret MÅ vekk! Derfor gjør man det bare! Rett





  12. # 5 b Dag E.

    Vel, problemet er det at de allerede ER ute. De henger og dingler med alle de åtte, sprikende beina sine sånn akkurat rett utenfor verandadøren. Og det er fryktelig upraktisk må sies, når undertegnede må åpne døra for å slippe husets firbeinte inn og ut- og disse krekene henger der og ser på meg med sultne blikk… Joda, jeg vet nok hva de tenker. Blodtørste smådj**ler!





  13. Har lurt på om det stammer fra urtiden da vi barske manna måtte ut i den store verden for å skaffe mat til de velsignede fruer..og avkom?
    Og jo større dinoen, var jo mer stolt var fruene av oss.

    Men, hvor ofte var vi heldig med jakten?
    Kanskje sjelden, og kom tilbake sulten og trøtt.
    Hva hadde da fruene gjort? Jo, de kjente oss jo godt, så de hadde samlet bugs og bags for sikkerhets skyld.
    Så der satt vi da og knasket 8-beinere mens vi tenkte på DEN biffen.
    Matlei kanskje?





  14. Er du redd for små edderkopper?





  15. Undertegnede er på lag med skribenten på alle mulige måter når det gjelder disse edderkoppene – for egen regning kunne legges til alle slags maur blant annet…

    Beskrivelsen over estetiske sider ved dette krypet og dens arbeid kan også som det blir nevnt betraktes som fint…på avstand…

    Det jeg derimot virkelig ikke fikk til å stemme var følgende setning:

    “der vi mennesker også har vår plass, en plass vi faktisk bør ta vare på.”

    Er det blitt på mote igjen?





  16. Sliter ikke så mye som deg, men er heller ikke så tøff som superwoman’en hjemme hos deg.

    Men de er ekle…

    For en god del år siden da jeg bodde i Kulturhovedstaden satt jeg en ettermiddag nede på kontoret mitt i Sverdrupsgate og bladde i en ca. 900 siders “traktorutskrift” for å finne noen tall.

    Fikk assistanse av den ene medarbeideren min, en forsåvidt tøff utgave av kvinnearten.

    Sånn ca. på side 470 kom vi over en totalt skamtørket “eddi” som hadde kravlet inn på feil plass like før bunken ble lukket sammen.

    Damen gikk totalt bananas, og bokstavelig talt raserte det meste hun kom over på kontoret mitt før hun endelig fant døren og kom seg ut.

    Hun var visst en av de med mest Araknofobi i hele Rogaland…

    En annen gang, da jeg hadde klart å lokke med meg et potensielt nyp inn i kjellerleiligheten på Vaulen så jeg i sidesynet “alle edderkoppers mor” som kom sidelengs over gulvet.

    Den hadde såpass kjøttvekt at jeg hørte når den gikk over gulvet….

    Fikk heldigvis distrahert damen såpass at hun ikke så den før utysket hadde forsvunnet innunder skapet.

    Heldigvis forsvant vi inn på et annet rom like etter, og djevelskapen ble funnet dagen etter og ekspedert ut.

    Ekle, dyr! Æææsj!!





  17. Eg registrerer at eg kanskje ikke er av den typiske kvinnelige sorten, for eg liker edderkopper (som også kan ses på et tidligere innlegg hos meg fra i sommer), eg dreper musene mine sjøl og legger ut blodige groteske bilder fra elgslakting som får folk til (nesten) å ville bli vegetarianere.

    Mens eg ikke kjenner så mange som meg, kjenner eg tvertimot flere som deg. Av både kvinner og menn.

    Så du er ihvertfall i godt selskap.

    Mer i tvil når det gjelder meg sjøl…

    :S





  18. avatar Dag Eigil

    Vi takker for meget bra og fyldig kommentar. Meget bra beskrivelse av jakt på store og ikke minst avskyelige kryp! Vi synes neste vi ser det…hehehe.. :-))





  19. avatar Dag Eigil

    Det hender nok at de har spent ut sine nett på upraktiske steder, slik du nevner. Dette er ikke bra, selv om de er ute aldri så mye. Vi har erfaringer på dette området, heftige sådanne. Og ad sprikende ben: Dette kan jo i og for seg være sjarmerende nok, men det bør ikke være åtte av dem, for å si det slik…
    :-))





  20. avatar Dag Eigil

    Vi kan nok godt tenke oss at jakten ikke alltid var like vellykket for de brave urmannsjegerne. Synes vi ser dem for oss, der de sitter, sultne og skuffede, mens de knasker åttebeininger…yeeccchhhh!





  21. avatar Dag Eigil

    Det spørs jo hvor små de er. Det finnes jo noen skikkelig gufne noen, for eksempel i kjellere….





  22. du…….. jeg er akkurat likedan….
    roper på fruen jeg og….





  23. avatar Dag Eigil

    Ah, betryggende! Vi er i godt selskap! :-))





  24. avatar Dag Eigil

    Nei, du må sannelig være litt av en dame! Vi må sjekke den siden ganske så snart. Vår hustru – velsigne henne – kan nok være tøff med mye rart, men noen jeger er hun så definitivt ikke… :-)





  25. Hehe:) Du er digg:)





  26. avatar Dag Eigil

    Vi er litt pyse med de der edderkoppene, ja, ingen tvil om det. Enda bra at det også er andre herrer der ute, som deler vårt syn om at de er skikkelig ekle dyr. Heftig historie, det der med araknofobi-damen, for ikke å snakke om hendelsene i kjellerleiligheten på Vaulen…hmmmm.. :-)





  27. avatar Dag Eigil

    Takker for hyggelig kommentar. Hva, har tanken om menneskets plass i økologien gått av moten…? :-))





  28. avatar Dag Eigil

    Takker og bukker, hyggelig at folk der ute setter pris på våre små betraktninger…:-)





  29. Bare så vidt jeg turte å lese meg nedover her, var redd du hadde avsluttet med et saftig bilde. Ja, av en edderkopp altså.

    Når det gjelder edderkopper, så skjenker vi ikke karmaen en tanke. Vi tar mye, med egnet papir, fanger raskt udyret i det, og kniper, så det tyter… Etterpå blir den skyllt ned i do. Til Lilleyam kommer de på besøk kun en gang, om de blir avslørt.

    Snille Gubben er lei av å være min redningsmann, og jeg må fint klistre mine edderkopper selv. Men jeg har bestemt at han må ta de som er på hans side av sengen i alle fall. Heldigvis så gjør han som jeg har befalt, i alle fall på det området.





  30. avatar Dag Eigil

    Vi prøvde fakttisk å lete etter et egnet bilde, men så ble det så mye dilldall her vi satt med vårt mobile bredbånd at vi skippet bildet. På tross av at det hadde gjort seg bra.

    Du er jo modig som tør ta i ferde med edderkoppene unsett, selv om du tar livet av dem og dropper karmaen. Hils gubben! :-))





  31. Fluesmekker!!
    Jeg er vel mere morderisk enn deg. Meeen.. en sjelden gang åpner jeg også døra og viser dem veien ut, dog utstyrt med sikkerhetsutstyr og flakkende blikk. :-) I EU hadde jeg en jeg HØRTE når han gikk bak vannrørene…..





  32. avatar Dag Eigil

    Fluesmekkeren kan nok være effektiv mot diverse “bugs”, ja. Hyggelig at du av og til er snill, og viser utyskene veien ut i det fri med livet i behold. Den der bak vannrørene kan ikke ha vært helt bra, nei… grøsse…. hva endte det med? Fluesmekkeren? :-)





  33. Jeg er også særdeles ubekvem med slike for nære, men passer selvfølgelig på karma jeg og. Det du nevner om ” ”matter out of place” gjelder visst særlig edderkoppen og jeg leste her om dagen at frykten egentlig er et rasjonelt ubehag som den åttebeinte skapningen fremkaller. Det ble sagt at det var det kaotiske, uryddige “synet” som vekket en basal frykt. Man er altså ingen pingle, neida, man er rasjonell… 😛





  34. Kommer noen sånne inn på mitt bad eller soverom, så er de dødsdømte. Enkelt og greit. Ugh!





Leave a Reply