Her på vgb, og for øvrig ellers også, har vi mer enn en gang konstatert at det er herrer som til en viss grad uttrykker frustrasjon over kvinner og deres presumptivt negative egenskaper, fra pms til ren og skjær kynisme og kjiphet. For oss veloppdragne og pyntelige gentlemen fra byens bedre strøk kan det er rent ut sagt være skremmende å lese om slikt, og vi lurer på om det kan medføre riktighet. Kan virkelig disse elegante og gjennomført skjønne vesener, med nusselige attributter både her og ikke minst der, til pryd, nytelse og glede for oss herrer, inneha negative egenskaper i en slik grad at vi herrer – eller som vi liker å si det, den herrelige delen av befolkningen – i enkelte tilfeller kan bli brakt til randen av frustrasjon og det som eventuelt verre er? Selv har vi stort sett opplevd at vår hustru – velsigne henne – liker seg rimelig bra i vårt selskap, spesielt når hun, i likhet med katten, får godbiter og og kos og blir klappet med hårene – ja, er det ikke rent ut herlig, dere? Vi liker i grunnen å bli fint behandlet selv også, når vi tenker oss om.
Og skulle det virkelig, mot formodning, hende at enkelte ord og setninger blir uttalt i et vel skarpt ordelag fra den skjønnes side, så send en vennlig tanke til for eksempel våre medherrer med muslimsk tro, som lever i land der flerhustrueri er vanlig, eller eventuelt til mormonerne i Utah. Tenk på hvilken frustrasjon disse herrene må kunne føle, når diskusjonen begynner å gå litt vel høyt rundt bordet? Men bevares. Det kan jo hende at de har måter å ordne opp på. For eksempel ved å si noe i retning av at "Kjære hustruer, denne uken er det Berta, og eventuelt Martine, som skal ha gleden av sin husbonds selskap og fysiske overskudd. Dere andre kan bare sette i gang med dagens arbeid i hagen og åkeren, for ikke å snakke om huset. Så, sjusj, ut med dere, småtupper…
Jeg vet med sikerhet at menn helt klart kan forårsake frustrasjon hos kvinner hvertfall!
..øøøhh…kremt; bare spør min elskede…hahahhahhaaa:))
Vi kvinner har svart belte i hvordan frustrere mannen:))
Hvaaaa, kan det være tilfelle? Kan vi sjarmerende herrer virkelig være i stand til noe slikt? Men det hører sikkert med til sjeldenhetene!
Huff og huff, har man hørt på maken! Men frustrasjonene går kanskje fort over med litt kvinnelig kurring og kos etterpå… ?
Aha..du tenker gjenforeningssex…:))
Det har da hendt det ja……kanskje vi kvinner er så listige at vi ubevisst/bevisst legger opp til bråk i håp om sexen etterpå…..Der har vi forklaringen tenker jeg:))
jaja, jeg har jo sendt mine skyts med frustrajsjoner ut over den mannlige delen av befolkningen jeg òg da. Så når jeg skulle være litt i ubalanse sjøl, så får jeg bare finne meg i å takle litt skudd fra sidelinjen.
Og det er dager, som for eksempel i dag, at jeg slett ikke føler meg spesielt yndig eller har noe særlig mer å vise frem enn kvasse hjørnetenner. Men det er sikkert et “østkantsyndrom”…
Du vet hva straffen for flerkoneri er? Flere svigermødre….
hahaha, katter og kvinner ja. troløse som få. vender ræva til – ikke forlokkende oppmuntrende, men snarere det stikk motsatte – så er det bare for herrer som søker litt varme å finne frem de allerede omtalte godbitene i håp om litt kos …
Denne var bra altså
Hehe, det var jo en fiffig tanke. Gjenforeningssex, på engelsk omtalt som make-up sex, har for øvrig på norsk blitt oversatt med “sminkesex”. Kinky, kanskje…
Iler til med en liten presisering i forbindelse med Divas “gjenforeningssex”, eller “make up sex” som de sa på en film jeg så forleden og oversatte det med “sminkesex”. ?:/
Vel, det kan jo tenkes at slikt skjer, selv blant de yndigste kvinner…hehe…
Bare kvasse hjørnetenner å vise fram? Vel, se i speilet, om det ikke bedrer seg…
Huff, det var da også en alvorlig konsekvens…
Vi har sett den der med sminkesexen, ja. Festlig. Det er ikke alltid like lett med denne engelsken…
Hyggelig å høre..
Ja, det er jo viktig å håpe!
vi kan være i stand til å forårsake det meste.. alt fra frustrasjon til kåthet..smerte sinne til lykke..
it`s aaaall magic! 😀
Yess! All right! :-))
#4b
Jada, en yndig ugift frøken som meg har jo ikke blitt temt skikkelig enda, så det kan jo hende det finnes håp for å finne en mann som kan slipe disse upraktiske hjørnetennene, da…
ÅÅhhå, en yndig, dog ugift frøken! Med både hjørnetenner og skarpe klør! Men det kan jo sikkert bli en orden på slikt, etter noen tids godt selskap med en skikkelig, men bestemt herre… ?
Tror nok at vi kan det ja 😉
Huff, da. Kan det virkelig være tilfelle! Men heldigvis er vi herrer stort sett snille, og ser litt stort på dette med quindens frustrerende øyeblikk…hehehe.
Jeg kan ikke på noen måte tro at det er jeg som skaper frustrasjoner i Stormagepus sitt liv.. hmm.. mistenkelige saker..!
Vi er da vel ikke SÅÅ ille..?
Som du sier, så er det bare å stryke med hårene, så går det så fint atte
Åh, nei selvfølgelig ikke! Så langt der i fra!
Ja, ikke sant…? Det er spesielt viktig, det der med medhårsklappingen! Og en godbit i tillegg kan også gjerne passe…?
Jaja, en lekepinne kanskje? 😀
Ja, kanskje det. For man kan ha mye glede av slike lekepinner. 😉
Hvem? Vi? Aldri!!!
Nei, absolutt ikke! Det sier vår hustru – velsigne henne – gjerne også… :-))
Må ha de – bare må ha de!!
Ha oss herrer, ja? Ja, vi kan ha våre positive sider…!
Er det ikke kvinnen vi snakker om her da? :0)
#11
Joda, jeg har faktisk blitt funnet, veid og funnet tilstrekkelig tekkelig av en skikkelig mann.
Når jeg ser han trekker hjørnetennene seg inn og øynene blir litt smalere. Jeg purrer i trygghet om at jeg ikke har bruk for de tennene på en stund. Krøller meg sammen og ruller meg tett intil før vi sovner med armene hans rundt meg.
Da trenger jeg ikke de klørne heller. Når katten maler er herren fornøyd. Og når herren er fornøyd, er katten tilfreds.
😀
Åh, ja, selvfølgelig! Disse sjarmerende vesener..
Aha! Ja, men det var jo flotte greier! Lykke til, la oss håpe at både klør og skarpe tenner fortsatt vil være unødvendig!
Eller vibratoren…?
Så bra!