Dag Eigil: Morgenstund er ikke alltid det den i grunnen aldri har v

Det er morgenstund, og vi sitter her på jobb.  Hvilket er helt ordinært og udramatisk, sånn egentlig.  Men inni oss raser det en paradoksal storm av følelser i sakens anledning.  Det burde jo egentlig ikke vært morgenstund i dag, i alle fall ikke morgenstund av typen "opp og stå, ut å gå",  og det til og med på jobben.  Vi har nemlig opplevd det som kan beskrives som et tilfelle av "pre-helg-ønsketenkning-syndromet". 

I går, på en ganske alminnelig torsdag ettermiddag, ble vi nemlig fullstendig fullstendig overbevist over at det var fredag og helg.  Følelsen av fredagskveld og helg var så sterkt at vi nærmest kunne smake den!  Så fullstendig helgepreget var vi, at tok jobb-pc’en ut av dockingstasjonen, plasserte den i ryggsekken, og tok den med hjem.  Hvilket for vårt vedkommende er en meget kraftig nær-helg-indikator.  Og så vandret vi glad og fornøyd hjem, til dels plystrende og småtrallende, mens vi tenkte fint og varmt på helgens presumptivt positive opplevelser, og bordets, glassets og legemets gleder, til fryd og velbehag for kropp og sjel.  Hmmm, har vi en god rødvin i huset, eller må vi vandre innom "glassmagasinet" for å skaffe noe slikt? Hvordan ligger det an med biffbeholdningen?  I en slik positiv stemning var vi ved hjemkomst til det lune redet i villastrøket.  Men hvor lenge var Adam i Paris, eller i alle fall i Paradis?

"Høyt at flyve, dybt at falde", lyder et gammelt ordtak.  Vår hustru – velsigne henne – vårt livs lys og vår sengs varmekolbe – fikk oss nemlig raskt ned til hverdagen igjen.  "Hva, tuller du?  Tror du virkelig det er fredag?  Alszheimer light på gang?" Vår hustru – velsigne henne – er i sannhet en jordnær person.  Så det ble ikke noe av verken biff eller rødvin i går.  Men det holder seg vel til i ettermiddag.  Og følgelig sitter vi på jobb, og skriver dette.  Akk ja.  Men den som venter på noe godt, venter som kjent ikke forgjeves.

Vi leste en gang en artikkel om en mann som led av det som ble omtalt som "falsk oppvåkning".  Dette innebar at den sterkt plagede mannen, som ikke på noen måte var et A-menneske, støtt og stadig drømte om at han stod opp, trøtt og trumpen, og bakset seg av gårde på jobben, gjerne i mørke og drittvær.  Og så våknet han, svett og oppkavet, bare for å oppdage at han måtte gjennom samme kverna en gang til.  Stakkars fyr.  Vi kjenner oss på en måte litt igjen i denne personen.  I alle fall i dag.  Men det går nok over.  Snart….

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
alminnelig, biff, ettermiddag, helg, morgenstund, rødvin, torsdag

6 comments


  1. Men nå er det helg..og fredag..med alt hva det kan innebære:)) thihih..nyt biffen og vinen og ha en nydelig helg:)) Ta vare på hverandre:))





  2. avatar Dag Eigil

    Takker og bukker for det! Joda, i dag skal vi nyte fredagskvelden og helgen. For nå er det virkelig snart helg, også for vår hustru – velsigne henne….:-)





  3. avatar NB

    Jeg er heldigvis morgenfugl…





  4. avatar Dag Eigil

    Kjekt for deg… :-)





  5. avatar Tilskuer1

    Hva, liker du ikke å gå på jobb?





  6. avatar Dag Eigil

    Joda, men vi setter skikkelig pris på helgene, også… :-)





Leave a Reply