Vi som dyrker våren og hater vinteren

Det er blitt april.  Vi kan nesten ikke forstå det, det var jo nettopp desember og jul med din glede og Ti gleder seg Jerusalem., og påsken kom jo uken deretter.  Den pedagogiske kverna tar daglig tak i vår mentale krave og bukselinning og kaster oss inn i diverse mer eller mindre stormende klasserom.  De søte jule-, nyttårs- og påskehøytider med tilhørende befriende fredfullhet og, for noen, snøkavrelatert naturfjolleri, er forbi.  For ikke å snakke hele fjoråret.  Skjønt høytider.  Egentlig har vi aldri forstått hva vi skal med alt dette j….HØYET!   Vi trodde i vårt enfold at høy og høytid er noe som hører sommeren og til dels høsten til, og nå er det jo vitterlig april!  Men det er så rart med det, Basusjernet ble etter sigende lagt i en krybbe fylt med høy, eller var det Jesusbarnet, og jul er jo en høytid, så det er nok en sammenheng likevel, og påsken skal jo betraktes som en naturlig konsekvens av julen.  Så det er nok der høyet kommer inn.  Dessuten er det jo fortsatt en del perverse selvplagere som foretrekker å dra høyt til fjells i påsken. 

 

Ellers er det å håpe at samtlige av våre lesere har overlevd de oventilstående høytider uten den helt store dramatikken.  Selv har vi klart oss.  Vi triller ikke.  Vi har faktisk klart oss meget bra, selv om vi nok ved, nuvel, et par anledninger har fylt vår buk med næringsmidler av tilstrekkelig kalorisvanger karakter.  Flytende så vel som faste.  Mennesket er svakt, nesten like svakt som alle de andre rare dyrene i VGB-skogen.  Og når sant skal sies: Noe må vi vel kunne tillate oss!  Vi må jo på en eller annen måte bidra til å holde jula i gang.  For ikke å snakke om påsken. Men nå er det heldigvis vår.

 

I pur glede over vårens, og forhåpentligvis snart også sommerens, snarlige komme, vil vi likevel dvele litt ved en av årets verste måneder, januar.  Januar pleier som kjent å være en skikkelig drittmåned, i alle fall på våre kanter av landet.  Det er ikke stort bedre med februar og mars, heller.  Værmessig sett er vestlandsvinteren noe vi er villig til å selge særdeles billig, det dreier seg stort sett om snøslaps, kuling og horisontalt vestlandsregn langt inn i sjelen.  Uke etter uke, måned etter måned.  Og så hender det jo at det blir snø alligavel, og vi må ut og kjempe mot elementene med en teit snøskuffe i hendene.  Så det er vel best at snøen kommer ned ferdig måket.  Dersom vår hustru – velsigne henne – vårt livs lys og vår sengs varmekolbe – ikke tar seg av jobben.  Hun er jo sterk som en liten hest, og i særskilte tilfeller to!  Og så kan vi heller lene oss tilbake, heve glasset og vie oss til kulturen.  Egentlig burde januar heller hatt navnet ANUAR!  Bakgrunnen for denne dypsindighet?  Vel, januar er en måned som har sitt navn etter den romerske guden Janus, så…vel.  Det er jo god latin, og mørkt, trist og vindfullt er det også.

 

Men nå er dette forbi, i alle fall for en stakket stund, og vi hilser våren, varmen, lyset, uteserveringen og de lettkledde damene hjertelig tilbake til vår virkelighet.  Her forleden hørte vi forresten en kollega si at han skulle en tur til Finse, og det i fagre april.  Men sannsynligvis er Finse navnet på en pub.  Ha en ellers fortsatt vårlig dag, uke og helg!

 

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
april, finse, høy, høytid, januar, pub, slaps, snø, vestlandsregn

Leave a Reply