Hva, river spøkelser opp aviser? En prosaisk tilnærming.

Enkelte mennesker har et praktisk, ja, rent ut sagt jordnært syn på livet, verden og alt det som skjer mellom himmel og jord.  Vi kjenner vel alle slike mennesker, som har en nærmest kjedelig, prosaisk tilnærming til slike ting.  prosaisk inntil det kjedelige.  Vår hustru – velsigne henne – vårt livs lys og vår sengs varmekolbe – hører så avgjort til i denne kategorien. 

Det har seg nemlig slik at vi i dag fikk et e-brev fra en onkel som er bosatt nordpå.  Dette er en person som vanligvis framstår som eksistensialistisk og  usentimental.  Allikevel kunne denne personen ad elektronisk vei presentere en selvopplevd spøkelseshistorie fra en ellers brukbart lykkelig barndom på en øy her på sørvestlandet, dertil fortalt på en slik måte at det er egnet til å få det lille som er igjen av hår til å reise seg på vårt hode, eller nærmest gi oss ståsveis over hele kroppen.  Hovedpoenget var at alle i huset, med unntak av vår onkel, ble hensatt i en tilstand av inntil bevisstløshet grensende søvn, komplett med rallende snorking, mens trollskapet ramlet og skramlet ute i gangen, og etter hvert gikk over til å rive opp uhorvelige mengder med aviser, langsomt og ettertrykkelig, rett utenfor vår onkels dør.  Hele situasjonen, som varte lenge, var preget av lammende og vanvittig angst.  Neste morgen var alt selvsagt i orden igjen, og ikke en avisbit var å se. 

Vår hustru – velsigne henne – ble ikke særlig imponert over å lese denne historien. Hun lurte på hvorfor spøkelser skulle gidde å befatte seg med aviser, usynlige sådanne, og hvorfor de absolutt skulle rives opp i time etter time, uten synlig resultat. Hadde det vært noen strimler der, kunne de i alle fall brukt det til å tenne opp i ovnen, i det minste  Da hun dertil begynte å spørre om hvorvidt det dreide seg om Haugesunds Avis eller Aftenbladet, var det bare å gi opp.  Enkelte mennesker er bare grunnleggende prosaiske.

Hva vi mener om spøkelser som river opp aviser på nattetid?  Det er sannelig ikke godt å si.  Men de greide i alle fall å skape en opprivende stemning!

 
 
 
 
avatar

About Dag Eigil

Kjekk og grei herremann i sin beste middelalder. En tvers igjennom snill og hyggelig fyr som ofte klapper så vel katten som fruen kjærlig på pelsen. En person med moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Hyggelig, omgjengelig og lett å holde ren. Humorist, blogger og hobbyskribent. En venn av ordet i beste forstand
aviser, rive, spøkelser

1 comment


  1. Men det å være prosaisk er jo selvsagt helt greit! :-)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *