Vi ha vel vært inne på det før, men alligavel: Av og til kan det ellers utskjelte og kjedelige rettearbeidet faktisk ha sine lyse sider. En gang i blant dumper det inn noe som faktisk er bra, hva enten det dreier seg om frivillig eller ufrivillig humor. Som i dag, i forbindelse med retting av en bunke skolestiler for en videregående-klasse. Eleven har valgt å skrive “en fortelling eller novelle med utgangspunkt i ordtaket “Den som ler sist, ler best”". Morsomt og velskrevet? Vi synes i alle fall det. Enjoy…
Den som ler sist, ler best
Frank våknet brått en morning, det var bare få dager igjen før han skulle kjempe mot regjerende Norges mester i pølsespising, Tor Kjetil. Pølsespising var en sport som nettopp hadde kommet til Norge, inspirert av USA. Det var en herlig solskinnsdag, fuglene kvitret og blomstrene blomstret. Aldri før hadde Frank vært så hissig på vinne denne konkurransen. Som 18 åring, kunne han sette rekord i å bli den yngste i Norge til å vinne denne konkurransen. ”Frank!” roper moren. ”Er du klar for litt mat, du vet det er viktig å spise mye slik at magesekken ikke trekker seg for mye sammen”. Frank kom spurtende ned trappen, moren hadde alltid støttet Frank i å nå målet sitt. Nede på kjøkken lå det 6 deilige pølser i brød som Frank skulle spise som rolig oppvarming til konkurransen. Han gaflet dem i seg på 7 minutter og 34 sekunder, noe han virket tålig fornøyd med.
Selv om Frank var underdog i denne konkurranse, med tanke på mesteren Tor Kjetil som var 60 kg tyngre enn ham. Så hadde moren fortsatt troen. Det var litt mer annerledes med faren til Frank. ”Du må få den feite ræva di i trening!” skrek han, mens han satt i skinnstolen sin og leste dagens papir utgave av VG. Han mente det ikke var håp for Frank hvis han skulle fortsette å spise så mye. Hele fryseboksen dere var fylt med bare pølsepakker. ”Jeg gruer meg til den dagen vi må bruke traverskran for å heise deg opp av sengen og ned på kjøkken, da kommer du til å angre på dette”, lo faren. Frank ignorerte alt og hadde ikke sagt et ord etter han hadde stått opp. Han pleide ofte å være litt morgengretten, men i dag virket han mer fokusert.
Etter frokosten gikk Frank opp på rommet for å studere DVD`er av Tor Kjetil. Han prøvde å finne ut hva som var akilleshælen til mesteren. Etter 20 minutter ut i spising, så ut som om Tor Kjetil begynte å småbrekke seg. Da kunne du se klart at han satte ned tempoet på spisingen, fordi han ledet med så mange pølser. Frank tenkte at kanskje tempo var noe han burde gå videre med og presse Tor Kjetil i konkurransen. ”10 minutter igjen til vi drar til byen”, roper moren. Det var snart konkurranse og Frank tok på seg favorittklærne sine, joggebukse og en svær t-skjorte. Dette var konkurranse klærne hans, de var rimelig store og passet Frank ypperlig som også var en rimelig stor kar med mye å ta i.
Han kjente han begynte å bli klam i hendene. Frank har en tendens til å bli nervøs og preget på konkurranse dagen. Det var nå eller aldri tenkte han. Etter denne konkurransen skulle han ikke spise en eneste forbanna pølse. Da skulle han høre på faren sin og bytte ut slitne t-skjorter og joggebukser i trenings tøy.
Det var cirka 20 grader utenfor og tilskuerne strømmet til byen for å få med seg den tradisjonelle konkurransen. Flere av deltakerne var også kommet. De så store ut, akkurat som gigantiske kjemper. De begynte å ta plass rundt bordet. Frank ventet litt og så seg rundt, før han gikk og tok plass rundt bordet. Det var da musikken kom på og regjerende Norges mester Tor Kjetil kom inn. Han hørte: ”TK, TK, TK, TK”, fra publikum. Det var vertfall ikke tvil om hvem publikummet holdt med. Tor Kjetil så opp på 15 år yngre Frank og lo ondskapsfullt. Fra Frank sin plass rundt bordet, fikk han et godt syn på moren og faren som sto blant publikum. Faren virket dog mer skamfull og flau enn det moren var.
Det var flotte halv nakne damer som bare inn fatene med pølser, det var også disse damene som hadde ansvar for hver deres deltaker å telle antall pølser de spiste. Dommeren hadde mikrofonen i hånden og det var sekunder før arrangementet var i gang. Han spurte: ”Er 8 alle sultne deltakere klar?” Han fikk et rungende ja i svar. ”Greit, da teller jeg ned. Tre, to, en, konkurransen er herved i gang!” Publikum virket i ekstase og for en stemning det var i byen nå.
Frank kom litt dårlig ut fra start og hadde brukt 2 minutter på 2 pølser. Det betyr dermed at han lå sist. Stikk motsatt var det med Tor Kjetil, han var suveren som alltid. Frank satte opp tempoet og klarte spise seg oppover i ryggen på Tor Kjetil. Etter 10 minutter hadde 3 deltakere gitt seg, det var nå bare 5 igjen. Frank lå nå på en 3 plass, 4 pølser bak Tor Kjetil som ledet. Publikum var helt stille, hele byen var helt stille. De kunne nå se at en etter en deltaker måtte gi seg, Frank og Tor Kjetil begynte å kjenne det nå. Vi kunne se de satte ned tempoet for og ikke gå på en smell. Det var snart bare de to igjen, etter at de andre ikke har klart å holde følget.
30 minutter ut i konkurransen, var det bare Frank og Tor Kjetil igjen. Mesteren ledet med 1 pølse. Vi kunne tydelig se at han var preget og begynte å få små brekninger, som Frank hadde registrert på film tidligere på dagen. Frank klarte å utligne, det var nå likt. 20 pølser hver hadde de spist. Begge slet, men ingen hadde lyst til å gi seg.
De satte i gang på en til pølse, Frank var nummeret før å kaste inn handkledet før plutselig noe som lignet på trykket fra en høytrykksspyler traff bordet. Det var Tor Kjetil som hadde kastet opp alle de 20 pølsene han hadde spist. Fra bordet kunne Frank se faren blunket med øyet. Dommeren tok mikrofonen: ”Det ser ut som vi har fått en vinner. Den regjerende mesteren har kastet opp og vi har en ny rekord og en ny mester, en applaus for Frank!” Frank så bort på Tor Kjetil og smilte: ”Ja ja, det gikk jo ikke så bra dette her.” Tor Kjetil skrek: ”Det var en mann blant publikum som sto og gjorde seg kvalm, det er juks!”
Dommeren ville ikke akseptere dette her. Så det var Frank og ikke minst faren som kunne le sist og best.
